Teit og tragisk, men jeg blir så lei meg og oppgitt!

[Anonym bruker]

Er alene med et barn på 15mnd, og har vært det hele tiden.

I sommer møtte jeg en, fantatisk fyr, tok seg av barnet mitt som om det skulle være hans eget, var så snill meg meg og oss som overhode mulig. Han var perfekt, men jeg merket at jeg manglet de rette følelsene.

Jeg har møtt menn, fortalt deg at jeg har barn ol, og de har aldri reagert noe på det, de har spurt masse- på en positiv måte.

 

MEN- nå har jeg da møtt mannen med stor M.. Men det går jo ikke!!

Jeg møtte han på fest for en venninne, for meg er det naturlig å fortelle at jeg har barn, og hans reaksjon på dette var "ja, men hva gjør du her da? Burde ikke du vært hjemme?" Jeg tror ikke han mente det slik han sa det, men jeg ble veldig lei meg- mest fordi dette var første gang hun overnattet vekke, og plutselig kom "dårlig mor" følelsen opp.

Jeg har møtt han flere ganger, og han blir i mine øyne mer og mer perfekt- det eneste er at han ikke kan akseptere eller slappe av i forhold til det at jeg har et barn.

Jeg føler ikke at det å prate om "problemet" vil ha noe hensikt heller.

Men jeg er så opp i skyene forelsket!

Jeg prøver å tenke at dersom han virkelig hadde likt meg- så hadde han tatt meg om jeg så hadde 5 barn og 5 gale ekser på slep.

Men likevel, jeg har så å være hans..

[Meesah og HattiFnattene♡]

Altså...jeg tror du vet svaret her selv. forelskelse er bare en kjemisk reaksjon

[Anonym bruker]

mannfolk!

[Anonym bruker]

kjenner den følelsen! du finner nok noen før du vet ordet av det!