Nå trenger jeg litt objektive synspunkter fra dere damer!

[Anonym bruker]

Jeg har vært alene med barnet mitt fra dag 1, var sammen med bf mange år, men ble slutt under graviditeten.

Siden har jeg aldri hørt et ord fra foreldrene hans, de hilser knapt nok på meg- så jeg har ingen kontakt med dem.

Har ikke skjedd noe som helst dramatisk, de er bare sære.

Bf har samvær en overnatting annen hver helt+ en dag i uken, og jeg vet at hun treffer dem da (han bor fortsatt hjemme).

 

Så til poenget:

Idag fikk jeg melding om BF om foreldrene hans kunne ha henne med seg på hytten neste helg fra fre-lørd. BF skal ikke være med.

Men jeg er veldig skeptisk, i utgangspunket fordi de ikke er noe "barnevennelige", farmoren kunne ikke holde henne når hun var baby fordi hun var redd for gulp (ja, det er helt seriøst), og farfaren har aldri lagt på gulvet i frykt før "knær" i buksene sine.

Datteren min er også avhenige av div medisiner som hun MÅ ha- tenk om de glememr det?

Jeg er kjempe skeptisk, hadde pappaen vært med hadde det ikke vært noe problem, men han jobber og har ikke mulighet.

En annen ting er at siden jeg ikke har noe kontakt med dem, så hadde de aldri tatt tlf dersom jeg hadde ringt for å spørre hvordan det går heller..

[winneboo]

Hmm jeg skjønner tankegangen din. Jeg hadde heller ikke følt meg vel med at noen skulle passe datteren min hvis jeg ikke kunne snakke med de.

Men vet du at de fortsatt er sære? Kan jo hende de har forandret seg nå. Med tanke på at barnefar har fast samvær hjemme hos de, så kan det jo hende at de er supre med barnet ditt. Men fordi du aldri ser det eller hører noe om det så er det ikke så lett å vite.

Hva med å ta en prat med barnefar da? Ytre dine bekymringer for han angående medisinene. Barnet ditt får vel medisiener når far har samvær så sjansen for at de faktisk har gitt barnet ditt medisiner eller sett at barnefar har gitt medisiner er jo ganske stor.

Syns du skal snakke med barnefar å høre hvor mye de vet angående dette.

 

Jeg syns det er unødvendig sært at du ikke kan ringe å høre hvordan det går med barnet ditt dersom du ønsker det. Jeg ser ikke nødvendigheten i å ringe når barnet er på samvær kun en helg med mindre det er særskilte grunner for det. Jeg ringer hvertfall aldri når barnet mitt er avgårde annenhver helg. Men når hun var borte i 2 uker hos faren sin i sommer så ringte jeg ca 3-4 ganger, pluss at de ringte et par ganger for vesla ville snakke med meg. Men det blir noe annent siden det var snakk om 2 uker.

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg ønsker å kunne ringe er vel at jeg synes det er litt vanskelig å slippe alt ansvar. Jeg har som sagt ært alene hele tiden- og dermed hatt full konroll på henne, så jeg synes det er litt vanskelig å senke skuldrene- mye pga medisnene. Hun er forresten bare 15mnd.

[winneboo]

Ja jeg skjønner godt at du vil ringe, og det bør heller ikke være noe problem at du gjør det. Kan du ikke bare si fra til barnefar at du kommer til å ringe de så de er obs på det. Kan ikke forstå at de ikke kommer til å ta tlf. Da hadde jeg ikke latt de passe barnet mitt, hvis de med vilje hadde unnlatt å ta tlf når jeg ringte. Det blir for dumt.

[Anonym bruker]

jeg ringte Bf og sa det var greit.

Etter 10min ringte han opp igjen å sa at hun ikke kunne være med likevel, det andre barnebarnet deres ville være med (de er like gamle)- derfor fikk ikke min datter være med likevel.

 

så interessen var laber slik jeg tenkte.

Nå ble jeg faktisk veldig lei meg, endelig godt hun ikke var stor nok til å glede seg til hyttetur, så fikk hun ikke være med likevel, fordi de heller ville ha med det andre barnebarnet sitt.

 

HI

[winneboo]

Så trist at du fikk dine "mistanker" bekreftet. Syns det var veldig rart at de kun tar med det ene barnebarnet når de faktisk hadde spurt deg om å få ha med ditt barn også. De kan jo ikke tenke på barna her, de hadde jo helt sikkert hatt mye glede av hverandre på denne hytteturen. Men de syntes vel det ble for slitsomt med to små synd egentlig og veldig dårlig gjort av de å først spørre men så trekke seg KUN fordi de heller skulle ha med det andre barnebarnet.

 

Heldigvis er jenta di liten ja. Men det bekymrer meg at folk kan gjøre sånn. Gjør de det nå så hva om de gjør det når hun blir eldre? Da blir hun hvertfall skuffet. Men skjønner at du er skuffet. Har kjent på den følelsen selv, at barnefars familie lover og lover og skal liksom være sååå interessert og når det kommer til saken så dropper de avtaler. Utrolig sårende egentlig.

 

Men høres hvertfall ut som om eksen din stiller opp, og det er jo det viktigste for jenta di.