Gå til innhold

MA og en lite hyggelig lege (beklager, langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hadde en liten blødning natt til onsdag. Hadde også en følelse av at noe ikke var som det skulle. Fikk legetime i går formiddag. Det var vikar for fastlegen min (som jeg er veldig fornøyd med), men så ikke det som noe problem.

 

Jeg hadde ikke fått fastsatt termin enda, så hun spurte etter siste mens. I farten svarte jeg først i slutten av oktober, og hun forsvant for å finne dette hjulet. Da hun kom tilbake sa jeg at jeg hadde nok bommet på mnd, det var slutten av september. Men damen overhørte dette glatt. Bare sa at det var alt for tidlig til å kunne gjøre noe. Tårene rant, både av frustrasjon og av denne følelsen av at noe var galt. Legen så en annen vei og ønsket meg lykke til. Prøvde å si at det var veldig vanskelig for meg å vente nesten en mnd på den fastsatte timen, for å finne ut om det var liv laget. Ba meg bare ringe hvis det kom større blødninger.

 

Til alt hell var mannen min hjemme med sønnen vår i går. Så da jeg kom meg hjem oppløst i tårer, ringte han rett til helsestasjonen vår. Der kom jordmor og tok i mot oss på fridagen sin! Regnet ut at jeg var rundt 12 uker. Hørte etter fosterlyd for sikkerhetsskyld, og da hun ikke fant noen sendte hun oss rett på akuttmottaet på Ringerike.

 

Har ikke vært på Ringerike før, men dit var det godt å komme. Så godt tatt vare på! Det ble konstatert MA, og fikk seng i påvente av utskrapning. Alle var fantastiske der! For en forskjell i forhold til legen tidligere på dagen.

 

Mulig denne legen jeg va til først gjorde alt riktig. Men en ting syntes jeg hun gjorde helt feil. Hun hørte ikke på meg! Nå kan ikke hun vite at jeg til vanlig ikke er "hysterisk", og hverken hun eller jeg kunne jo egentlig ikke vite om denne følelsen jeg hadde av at noe var galt stemte. Men hun kunne jo i det minste latet som hun tok meg seriøst?

 

Er det virkelig sånn at vi skal pines i hva som virker som en evighet før vi får vite om det er liv i magen vår? Altså, når det faktisk er tegn på at ikke alt er helt som det skal være?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var triste nyheter :o(

Må si meg helt enig med deg, når det gjelder vikaren du var hos. En ting er at de ikke kan gjøre så mye for å forhindre en abort, men å sjekke om det ER noe der eller ikke syns jeg jo er et minstemål. Å måtte vente kanskje en mnd på et faktisk svar er jo tortur!

Dermed veldig godt å høre at du ble så mye bedre tatt vare på av de andre.

 

@}--,--'---------

Skrevet

Takk for svar. Godt å høre at jeg kanskje ikke er helt ute på viddene mtp denne legen...

 

Er helt nummen i dag. Trodde ikke det skulle være så vondt, når det enda er så tidlig.

Skrevet

Hadde en blødning selv i uke 7 og guri som jeg grein. Nå endte det jo godt da (så langt i alle fall), men det var skremmende sårt å tenke på at det kunne jo ha endt hele svangerskapet... Og 12 uker er jo ikke spesielt tidlig det heller, da er man jo egentlig over den fasen som er mest kritisk for de fleste. Kjenn på det så mye du kan/orker - det er bare sunt.

 

*nett-klem til deg*

Skrevet

Uff, dette var jo helt tragisk. Legen skal høre på deg, det er jo du som kjenner din egen kropp best! Er så mange udugelige leger rundt her, så det var godt at jordmor tok deg alvorlig..... Hun er utrolig søt.

 

Godt at de på Ringerike var hyggelige også... Har selv god erfaring med dem. De siste gangene jeg blødde ringte jeg direkte til vakthavende gyn der, og fikk komme inn på timen. Orket ikke ta omveien rundt leger ol.

 

Håper du tar vare på deg selv nå hvertfall... Si i fra hvis du trenger hjelp til noe av nabo´n. Har en mann som er rasende god på snømåking f.eks...:)

 

Klemklem

 

 

Skrevet

Hadde en liten blødning med førstemann på samme tiden, og en styrtblødning etter en lengre flytur. Selv ikke under styrtblødningen fikk jeg den samme følelsen som denne gangen.

 

Mannen har heldigvis en grei sjef, så han har fått fri i dag også. Vi har grått litt begge to i dag også.

 

Takk for omtanke, Yaddaline!

Skrevet

Hadde egentlig ikke trodd at vi fikk komme ned på helsestasjon, siden jeg allerede hatt vært hos legen. Men der er de fantastiske (og det visste jeg jo fra før, sånn egentlig...). Nå skal jeg skifte fastlege også, hjelper jo ikke å være fornøyd med den jeg har, når hun nesten aldri er der...

 

Fikk også beskjed på Ringerike at jeg kunne ta direkte kontakt ved eventuelt neste sv.skap for en tidlig ul. Det var virkelig godt å komme dit ja!

 

Så hvis jeg griner når jeg ser fine magen din nå, så vet du hvorfor...

Skrevet

Uff, synes veldig synd på dere nå... Godt at mannen din har fått fri slik at dere får vært sammen. Man trenger det etter det du har vært igjennom...

 

Hvis du vil bytte lege er Angell på Harestua veldig flink med gravide. Hun tok det også veldig alvorlig da jeg mistet samt at jeg fikk ta ukentlige hcg prøver når jeg ble gravid igjen. Utrolig betryggende.

 

Skal forøvrig prøve å holde magen for meg selv en stund, skjønner at det ikke er noe særlig å se den akkurat nå...

Skrevet

Har funnet frem damveivalsen vennen..nå er det bare om å gjøre å finne ut hvor hun bor...

Skrevet

Det var en trist beskjed å få. Klem til deg.

 

Med hensyn til din opplevelse med vikarlege så er jeg dessverre ikke overrasket. Hadde selv en lite hyggelig opplevelse og fortryder idag at jeg ikke klagde over legen.

Gjennomgikk en senabort grunnet svære misdannelser hos fosteret og da jeg i neste svagerskap kommer inn til denne vikarlege og forteller min historie har han den frekkhet å si: "men denne (baby) vil du beholde". Samme lege satt under min konsultasjon og sms'et....

 

Synes mange leger glemmer at de faktisk snakker med mennesker som har følelser...

Håper du får en bedre opplevelse neste gang.

Skrevet

En lege som sender sms under konsultasjon? Det høres helt horibelt ut! Og den kommentaren?!

 

Skal manne meg opp til å si noe når jeg ringer for å avbestille timen i januar. Mannen tenkte å skrive en skriftlig klage. Jeg vet ikke helt... Men som han sier, hvis det faktisk hadde vært liv der nede, så hadde det ikke vært bra for spiren, den tilstanden jeg kom hjem i...

Skrevet

Den første legen du var til, var en skikkelig ufin kjerring, beklager uttrykket.

Men du var likevel veldig heldig med oppfølgingen du fikk etterpå!

 

Jeg har mistet to ganger i uke 11. Den første gangen måtte jeg vente i over måned før jeg fikk ul, og var gjentatte ganger til legevakt/fastlege grunnet sterke blødninger. Etter en måned fikk jeg ul og beskjed om at al var bra. På oppfølging uken etterpå fikk jeg vite at fosteret hadde vært dødt i tre uker og ble regelrett kastet ut derfra med beskjed om at kroppen må ordne selv!

Og i sommer mistet jeg for andre gang. Jeg fikk UL etter "bare" 4 dagers venting og to "maseturer" til legevakten. Vel hjemme fra ferie var jeg på sykehuset for ny kontroll og fikk heller ikke utskrapning. Klarte å grine meg til såkalte abortpiller, men da de ikke virket tok jeg kontakt med sykehuset igjen og ønsket utskrapning. Nei, beklager, det var ikke sykehusets policy. De ba meg komme ned da jeg ringte, jeg brukte 3 timer på turen og ble avvist på 2 minutter og måtte bruke nye 3 timer hjem igjen.

 

Nå vet jeg ikke om det er sykehuset her jeg bor som suger på oppfølging av SA/MA eller om alle er sånn. Men dessverre så ble jeg ikke sjokkert av behandlingen du fikk, det er omtrent det jeg forventer av en lege hvis man kommer med blødning i svangerskapet. Tror alle årene deres på universitetet sugde ut deres sosiale antenner!

Skrevet

Det er jo helt horribelt hvordan folk blir behandlet. jeg skjønner at jeg har vært veldig heldig med legen min...

Skrevet

 

Huff, jeg synes igrunn du ble dårlig behandlet, men jeg klarer samtidig ikke å la være å tenke at det må være vanskelig for leger (kanskje spesielt hvis det er vikarer/turnusleger) å skille klinten fra hveten.

 

Jeg synes virkelig hun kunne prøvd å være litt interessert altså, og jammen bra du fikk den hjelpen du trengte tilslutt.. Likevel er jo legen også bare et menneske, og de kan ikke sende hver eneste gravide som får en liten blødning til sykehuset heller..

 

Min aller dypeste sympati for det som har skjedd, og håper dere får en ny sjangse med bedre lykke! trøstende klem.

Skrevet

Oj, Olgamor - det hørtes traumatisk ut. Jeg ble jo helt knekt når jeg trodde jeg måtte gå og vente og se bare... Det du har vært gjennom må jo ha vært helt forferdelig!

 

Er det virkelig vanlig policy at man skal vente på at kroppen forhåpentligvis gjør jobbem sin? Blitt fortalt om ei som fikk ganske alvorlig infeksjon etter MA som ikke ble gjort noe med. Men vet ikke om det er veldig spesielt?

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...