HELDIGVIS!

[Anonym bruker]

Har jeg bare ett stebarn, heldigvis bare annenhver helg, heldigvis er det bare 5 år til barnet er 18 år.

 

Hell i uhell kaller man det når man har en biomor fra helvette!!

[Anonym bruker]

Å, da skal det gå utover ungen? synes du virke meget kynisk jeg. Glad jeg ikke har deg som stemor.

[Anonym bruker]

Jeg kan dessverre ikke trylle, så siden mor lar det gå utover ungen så kan jeg dessverre ikke gjøre stort med det.

 

HI

[Anonym bruker]

Jo, du kan heve deg over det å være et bedre menneske enn det hun er.. Visst ungen ikke har en bra mor så må vel du for svarte være en god stemor for ungen!!!

[Anonym bruker]

Så enkelt er det nok ikke du... Jeg har ikke evner til å konkurrere med mor når hun kommer med usannheter om meg og far grunnet hennes sjalusi. Hun er nok en god mor på mange måter, men hvordan hun håndterer samarbeid med meg og far klarer vi ikke endre på.

 

Vi har kjempet med dette i 10-11 år nå. Ting blir ikke bedre. Så nå er vi kommet til det punktet at vi ser fremover og gleder oss til barnet blir voksent.

[Anonym bruker]

Ja, det var vel kanskje dumt av meg å ``dømme`` deg så raskt når jeg ikke helt vet hva som har skjedd. Men håper dere klarer å se fremover å at dette ikke ødelegger forholdet mellom deg og ungen.

 

Noen mødre er bare ikke modne nok. Synes synd at det skal være sånn..

[Anonym bruker]

Og heldigvis har vi kun våre barn sammen. Det er jammen ikke alltid like greit å måtte forholde seg til fremmede barn. Barn kan være stygge og ondskapsfulle og gjøre livet temmelig surt for steforeldre, gjerne helt ufortjent. Og det er sikkert ikke alltid like lett å heve seg over det og være den voksne, når det er så begrenset man kan gjøre for å få skikk på tingene. Heldigvis lever ikke verken jeg eller ungene i sånn et følelsesmessig kaos som følger med stefamilien.

Heldigvis ble det ikke barn av det forholde jeg hadde med han som hadde barn fra før. Heldigvis fant jeg drømmemannen uten barn, og fikk skapt en fin familie sammen.