Hva er egentlig best for et barn under samlivsbrudd?

[Anonym bruker]

Jeg hadde bestemt meg for å samarbeide og være skikkelig grei mot mannen min når vi skal separeres. Men det er virkelig ikke enkelt. Jeg setter nemlig mine barns liv før hans rettigheter. Og han har bestemt seg for å ta så mye han kan fra meg, skuffe og såre meg mest mulig, og passe godt på at barna er sure på meg. Som dere sikkert skjønner var det jeg som dumpet ham, ikke omvendt.

 

Så nå sitter han og sier til 8-åringen at han ikke har lov til å treffe ham fordi jeg har sagt det. Når grunnen til at jeg har sagt det, er at ungen skal på skolen i morgen, og faren begynner på jobb kl. 0600. Så da er det bedre at han er her, ellers må han opp grusomt tidlig for å kjøres hit, for så å gå til skolen kl. 0900. Men gutten er rasende fordi jeg er slem mot pappa.

 

Jeg spurte også om han ville har barna noen ekstra helger. Ingen andre baktanker enn at jeg syntes synd på dem som så pappa så lite, og jeg tenkte faktisk også på ham som ser barna så lite. Men da ble han sur fordi jeg prøvde å slippe unna ansvaret, og mente at jeg bare skulle dra på fylla og pule mannfolk. Dette skrek han til meg foran 3-åringen.

 

Og nå ringte han til meg for noen minutter siden og sa at han kom til å kreve full omsorg for dem begge. Da jeg påpekte at han kanskje bør begynne å jobbe litt mindre da, så de får se ham litt også, bare lo han. Han hadde jo moren sin som kunne passe dem hele tiden hvis ham ville. Men skal jeg liksom gi fra meg omsorgen for at moren hans skal ha dem...

 

Så det samarbeidet jeg prøvde å få i stand har virkelig ikke fungert. Han prøver å drive barna fra meg og til og med å sette dem mot hverandre. Etter at han begynte med det, har jeg TATT full kontroll over dem. Spør ham om alt som gjelder dem, og lar ham si sin mening, men jeg har bare vært nødt til å gjøre en del ting som han ikke er enig i (gjelder for eksempel barnehageplass og sånn). Rett og slett fordi han ikke kan samarbeide. Han vil ha dem i den barnehagen fordi han gikk der da han var barn, men ikke den rett ned i gata som gjør det lettere for meg.

 

Er det alltid så vanskelig? Jeg blir helt oppgitt her..

 

 

[Gjest]

Ring familievernkontoret og si at du trenger hjelp. Jeg tror faktisk ikke det nytter uansett hva du sier. Bedre at en ukjent person kan fortelle han litt om hvor skapet står. Brudd er for det fleste vanskelig og han gjennomgår sikkert en sorgprosess.

[Anonym bruker]

Vet at det er hardt for ham. Ikke lett for meg heller. Men jeg synes at vi skal gjøre alt i verden for at barna skal ha det bra! Familievernkontoret kan være en ide ja. Takk for svar.

 

HI

[Gjest]

Jeg har ivertfall positiv erfaring med familievernkontoret. Jeg vet både jeg og mannen fikk litt å tenke på. Lykke til. Ungene fortjener ikke å bli satt i en slik posisjon som han putter dem i. Husker selv min egen skilsmisse-barndom svært godt.....