yasmina Skrevet 10. desember 2008 #1 Skrevet 10. desember 2008 min svoger, min kjaeres lillesoesters mann, ungenes onkel, en soenn, en bror osv. Saa ung, saa tidlig, saa alt for tidlig !!! Samtidig saa klar... Skjoenner ikke hvordan vi skal komme gjennom dette her. Hvordan min soester skal klare det. Men alt gaar vel hvis man maa ?
Dronningen! Skrevet 10. desember 2008 #2 Skrevet 10. desember 2008 Alt går ja.... Selv om det er vondt. Tenk deg sorgen som en trekant i hjertet ditt, når sorgen er helt ny vil kantene være spisse og rive det deg i hjertet hver eneste gang du tenker på det som har hendt. Etter som tiden går vil kantene bli slipt og hverdagen litt lettere å bære men sorgen og savnet vil alltid være der. Kondolerer.
Gjest Skrevet 10. desember 2008 #3 Skrevet 10. desember 2008 hmmm forferdelig... rip..... det går om man må det er felt fordet valgte han det selv siden han var så klar?? huff og huff... kondolerer masse fra meg... trøsteklem og lykke til...
Reveenka Skrevet 10. desember 2008 #4 Skrevet 10. desember 2008 Det var trist å høre; har fulgt med i historien din om svogeren. Jeg mistet moren min for noen år siden etter et langt sykeleie, og var full av motstridende følelser: lettelse over at lidelsene endelig tok slutt, sorg over mammaen min og sinne over at det kunne skje. Alt går, men det vet du jo alt - dere har kommet dere gjennom alt frem til nå og kommer til å greie resten også.
Gjest Skrevet 10. desember 2008 #5 Skrevet 10. desember 2008 Uff så er det endelig over. Håper dere kan finne trøst i at han ikke lider lenger og at han fikk være her lenge på overtid. Mulig det ikke er en trøst akkurat nå, men på sikt så får man det litt bedre når man tenker på at han har det bedre nå. Klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå