Gå til innhold

den andre kvinner, er hun helt uten skyld i at parforhold ryker?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har en venninne som er innvolvert i en gift mann. Han har 3 barn 5år- 6mnd. Hun mener hun ikke gjør noe galt. At det bare er hans feil hvis forholdet ryker.

 

Jeg er ikke helt enig der. Jeg hadde ikke hatt samvittighet til å innvolvere meg i en mann som har barn. Hun sier hun ikke klarer å glemme han. Men hun har visst hele tiden at han er gift. Å man blir ikke så forelska etter første møte at man ikke klarer å glemme. Hun kunne latt være å ha kontakt med han fra begynnelsen av...

 

Vi satt noen venninner å skravla når hun fortalte det. Å til min store forundring så sa de andre venninnene at man kan ikke noe for at det utvikles følelser så fort osv osv. Jeg satt der å fikk ikke sagt et ord. Synes det er helt hårreisende at det går ann. Kjente jeg mista all respekt for venninna mi da.

 

 

Eller er jeg "overfølsom"?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dersom den andre kvinnen er uvitende er det kun mannens feil.

Får hun vite det ETTER forholdet ble innledet og har vart litt er det fremdeles etter min mening mannens feil.

Dersom hun derimot går inn i det fullstendig med viten og vilje er det like mye hennes feil nesten... Men bare nesten.

Skrevet

syns ene og alene det er personen i forholdet sin skyld

Skrevet

Forstår deg godt og ville nok reagert på akkurat samme måte om min venninne hadde hatt et forhold til en gift mann med barn.

Det er først og fremst han som er ansvarlig overfor sin familie, men at hun er "medskyldig" - ja, helt klart.

Skrevet

Syns det er begge sin feil. Syns godt man kan holde seg unna når man får vite at den personen man flørter med har dame/mann.

Skrevet

Et sånt valg sier en god del om hvem venninnen er ;-) Jeg hadde dessverre mistet respekten for henne. Folk har forskjellig mening om hva som er rett og galt, men for meg er det viktig at mine venner har ganske lik oppfatning av hva som er etisk og moralsk akseptabelt.

Skrevet

Kan ta mitt eksempel da... den såkalte venninna mi som stakk med xmannen. Ho visste han var gift, hadde unger, hus og alt det der. +at ho var min venninne. Det var ikke slutt mellom oss, men ho klarte heller ikke la han være, sånn at vi kunne prøve å finne ut av det.

Så ho gikk inn i det med åpne øyer, visste hva ho gjorde, visste at ho var med på å ødelegge et ekteskap, en familie og et vennskap.

Og tydeligvis var det verdt det også...

så ja, det er den andre kvinnen/mannen å sin feil, så lenge personen vet om familie og barn. da skal de trekke seg unna.....

Skrevet

Ødelegge et ekteskap?

Han klarte evt ødelegge ikke hun.

Han gjorde et valg.

 

Skrevet

Jeg syntes det er den mannen som ikke har respekt nok for sin kone ikke klarer holde smekken igjen når han møter andre damer. Men venninna kommer til å bli såret. Ikke noe godt forhold kommer ut fra utroskap. Historier gjentar seg somregle så uansett om han velger gifte seg med henne få 3 unger til så kommer nok han være utro mot henne også.

Man får det livet man selv ønsker og man få se litt lengre enn nesetippen.

Skrevet

Hovedansvaret må nesten ligge på den som er i et forhold. Men moralen til en som med viten og vilje går inn for å ødelegge et parforhold er vel ikke i samasvar med det jeg oppfatter som moral. Utover det må man selv velge egne grenser for hva som er riktig eller galt innenfor loven.

Skrevet

Hvis "Den Andre" dama er klar over at mannen hun har involvert seg med har familie og lever i et ekteskapelig forhold, så har hun like stor skyld som han! Syns jeg. Og jeg tenker at de som velger å gå inn i et slikt forhold bør tenke seg om en ekstra gang, for hva får den personen til å tro at han ikke kan gjøre det samme igjen?

 

Jeg mener at alle som har en samvittight ikke ville klart å vite at man er skyld i at en familie splittes...og jeg mener at alle som mener at de ikke er halve grunnen, er eller har vært "Den Andre" dama.

 

Jeg hadde også mistet respekten for venninnen min hvis hun hadde fortalt meg at hun var Den Andre dama.

Skrevet

Rustningen min er lappet både her og der :-D Men jeg hadde ikke følt meg sikker på et menneske som med god samvittighet kunne være med på å ødelegge et forhold/familie. Det er ikke et uhell, men gjort med klart overlegg. Et valg. Selv velger jeg å behandle mine venner og medmennesker med respekt, sånn unngår jeg at noen blir deprimert pga mine valg.

 

 

Skrevet

Hallo det er da ikke hun som er gift eller i det hele tatt kjenner dama. Men jeg tror slike jenter som velger være sammen med gifte menn eller menn i forhold har mindre selvtilitt og ikke tror de kan få noe annet.

Skrevet

Herregud da, Pølsa, det var bare et eksempel... Men uansett så er ikke den andre kvinnen helt uskyldig, så lenge ho vet om familie og barn. Du vet vel sikkert selv hvor manipulerende sleipe kvinner kan være....

Skrevet

Signerer kjøttpølsa sine innlegg jeg.:)Spes det med og miste respekt for venninda si for at hun ikke lever som deg.

Skrevet

Synes ikke du er overfolsom. Ville folt det samme som deg om det var min vennine. Denne mannen da, er han mye eldre enn henne? SIden han er gift og m 3 barn osv. Har de vært sammen lenge. Lurer på hvordan man får tid til dette jeg perslonlig. Har 3 banr selv og kan ikke fatte hvordan man får tid til og ha et forhold på si, he-he.

Skrevet

Glad jeg og mine venner kan leve hver våre liv uten å miste respekten for hverandre. Hadde de gjort det, da hadde de ikke vært mye til venner.

Skrevet

Vet du, jeg var den andre kvinnen i rundt 6-7 år jeg.

Denne mannen fikk i løpet av den tiden 2 barn og han giftet seg, alt skjedde uten at han fortalte meg om det.

Eller, det vil si jeg viste at han var i et forhold da vi innledet vårt forhold, men fikk ikke vite om barna før hun var godt på vei eller etter at de ble født. Han fortalte heller ikke at de hadde giftet seg, det fant jeg ut da han glemte å ta av seg ringen før han kom på besøk til meg.

 

Da vi innledet forholdet vårt sa han hele tiden at det var jeg som var kvinnen i hans liv og at det egentlig skulle vært oss (vi hadde kjent hverandre en lang stund før vi innledet forholdet). Klart jeg trodde på det, så forelsket som jeg var.

 

Uansett hvor pil råtten denne mannen var så elsket jeg ham like mye likevel, det at han hadde barn og kone (og det at han ikke fortalte meg det) klarte jeg ikke å bry meg om fordi jeg var så forelsket som det jeg var.

Hadde mine gode, fortrolige venninner vendt meg ryggen pga dette her hadde jeg aldri klart å stolt på en venninne igjen tror jeg. Gudsjelov så var de alle der og støttet meg gjennom det som var de værste årene av mitt liv.

Nå ser jeg tilbake på den tiden og syntes det er utrolig trist at jeg kastet bort så mange år av mitt liv og jeg syntes synd på både konen og barna hans, men jeg klarer fortsatt ikke å påta meg noen skyld for hva som skjedde i ekteskapet til denne mannen. Jeg mener det var hans skyld

Skrevet

 

Jeg synes dere som påstår dere ikke hadde tenkt negativt om en som innleder et forhold til en gift mann er de skinnhellige her igrunn.

Kom ikke her å si meg at dere ikke hadde myst og slengt dritt om "den andre kvinnen" hvis det var mannen til noen som sto nær dere det var snakk om.. Eller flyr dere og deres venninner rundt og har forhold til menn de vet er gift og synes at dette er helt grei praksis? Fritt fram så lenge du får napp? Mannen har helt klart mest skyld siden han ikke klarer å holde smekken lukket men det handler også litt om å være villig til å spre beina for en man veit er utro.. What goes around comes around etc etc

 

Jeg hadde ikke slutta å være venninne selv om min bestis hadde blitt sammen med en gift mann (så lenge det ikke var min mann eller noen nær meg), men jeg hadde nok kommet til å ment han burde velge å skille seg fort som f eller at hun droppet ham.

 

Det er vel strengt tatt ikke "nice" å være den andre kvinnen så lenge man vet at han er gift.

 

 

Skrevet

Jeg hadde aldri vendt ryggen til ei venninne som hadde blitt lurt trill rundt, men hvis noen med viten og vilje har et forhold med noen som har kjæreste/kone, og mener de er skyldfri, så har jeg et problem med det. Sånn er jeg! Man kan forsåvidt leve liv forskjellig uten at moral blir et problem, så jeg skjønner ikke hvorfor det skulle være et argument :-)

Skrevet

Ladybird - er du her?

Kjente veninnen din denne mannen fra for eller? Har de akkurat mottes liksom? Bare lurer på hvorvidt det var en slik, de har kjent hverandre lenge og egentlig alltid hatt folelser for hverandre greie, eller om de akkurat har mottes og hun liksom bare falt pladask??? Hvor ofte kan de treffes uansett hvis han er gift med 3 barn? Det kan jo ikke bli så mye ut av det forholdet. Vet ikke om jeg hadde giddet alltid vente....Fyren er en dritt uansett. Helt klart hans ansvar og hans skyld i forste rekke. Men jeg vet ikke om jeg hadde klart og leve med smavittigheten om at jeg hadde odelagt et ekteskap og at disse barna kanskje kommer til og vokse opp i 2 forskjellige hjem......selv om det ikke er mitt ansvar og om jeg er aldri så forelsket....

Skrevet

Det er hans ansvar, og jeg synes du er litt overfølsom på konens vegne. Elsker hun mannen, og ikke klarer å gi slipp på han selv om han har barn, så er det helt lovlig. Problemet, og årsaken til at hun trenger gode venninner, er at elskerinnen er stort sett den som går tapende ut av et sånt forhold. Sjelden mannen går, og blir det oppdaget er det elskerinnen som får gjennomgå mest.

 

Synes du stiller for lite krav til den som ER i et forhold, og er hun sikker på sine følelser er det ikke noe moralsk gærnt i å forelske seg i en gift mann.

Skrevet

Damer som med vitende og vilje innleder et forhold til en mann de VET er gift og har barn har like mye skyld som han hvis familien splittes ja! Har ikke noe respekt for folk som driver på sånn, har hatt en heftig krangel med søstera mi om dette når hu rota med en småbarnspappa.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...