April: Da er jeg tilbake på 100% sykemelding...

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Har jobbet hele (haha) 27% nå siden midten av oktober, men nå er det tydeligvis nok. Og jeg føler meg som en dust for det er ikke èn stor, tydelig årsak til fraværet denne gangen, men et resultat av mange bekker små.

 

Det er jaggu humørsvingende å vente gutt tydeligvis!! Med Matilde var jeg så jevn og fin i humøret at jeg tror aldri Øyvind har opplevd bedre kone (når kvalmen gav seg altså). Denne gangen er det jubel-grining-raserianfall-grining-jubel-raserianfall-jubel-grining ALL DAY LONG. Vannvittig slitsomt. Mer grining enn jubel egentlig for jeg har vært veldig nedstemt de siste dagene, og om noen så mye som ymter frempå om noe kritisk så har jeg bare lyst å grave meg ned.

 

Mer og mer travelt på jobb også og pga laber bemanning har jeg ikke lenger muligheten til å overlate kunder som trenger tunge ting til andre. + at hun som er vikar for meg er også sykemeldt (de har funnet en annen til å ta hennes oppgaver midlertidig, det er ikke snakk om langtidssykemelding på henne altså) så da påtar jeg meg jo automatisk mer ansvar og blir driiiitstressa hvis jeg finner noe som ikke er blitt gjort riktig. Og siden jeg er så lite på jobb så får jeg aldri gjort ferdig de prosjektene heller og når jeg ber noen om å gjøre det for meg så kan jeg gjerne oppdage neste gang jeg er på jobb at det ikke har blitt gjort alikevel = enda mer stress. Kom hjem etter jobb på onsdag i forrige uke og klarte ikke hente Matilde i bhg fordi jeg ikke klarte å slutte å grine. Jadda - her er det snakk om å ha nerver i stål skjønner jeg. Det er så utrolig uvant for jeg tåler jo vanligvis en hel haug, men nå er jeg jo skjørere enn isen på vannpyttene ute...

 

Så - for å unngå et bekken totalt på avveie og å gi kundene dårlig samvittighet fordi jeg er en tikkende bombe hva grining angår, så blir det hjemmetid på meg i alle fall til over jul, og kanskje helt til permisjonen begynner i slutten av januar (januar er enda verre stressmessig for å si det sånn). Så kan jeg føle meg som en ekte sykepengesnylter bare fordi jeg "ikke holder på å dø". Skylder kun på bekkenet på jobb, da...

 

*tirsdagssukk*

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Og bare for å tilføye enda mer om hvor synd jeg syns på meg selv, så får jeg jo aldri sove heller. Kan ligge enten på høyre eller venstre side, men får jo så innmari vondt i hoftene/bekkenet når jeg ligger mer enn en halvtime på hver side (fem minutter i våken tilstand). Ligger jeg halvveis på ryggen får jeg pustevansker - noe jeg forsåvidt også har fått i oppreist tilstand i det siste siden magen er så stor og høyt oppe - går jo og sukker tungt hele dagen for å få nok luft.

 

Og så har vi jo kvalme og halsbrann da - _helt_ har det jo ikek gitt seg tydeligvis...

 

....har noen sett feil på fødselsattesten min? Er jeg egentlig 90 år og ikke 30 sånn som jeg tror? ;o)

[solstjernen - seksbarns mor]

Off da Yaddaline. Ikke helt slikt du ville ha det - men hadde du det ikke relativt likt med snuppa? Mener og huske at me satt masse på msn og jabba hele dagen. hehe...

 

Klart kjenner du på kroppen at du er kommet langt på veg - men så synd at det skal belaste hverdagen din i den grad da. Off prøv og pleie deg selv litt... Vet ingenting om bekken plager, så der kan eg liksom ikke komme med råd heller.

[ApriIbaby]

Uff...dette er ikke kjekt. Du får prøve å gjøre som Pia skrive; Plei deg selv. Unn deg selv en dag på spa eller noe. Du kan jo unne deg en sånn snart-mamma-spa-behandling. Det er vel fortjent!

 

Om det er noen trøst så er det to av oss.

Jeg har vært så nedstemt i det siste jeg og...synes graviditeten er et pes allerede med vondt bekken og halsbrann og tungt, tykk og stinn dagen lang - enda det er sååå lenge igjen. Det er vel der problemet ligger. *sukker for oss begge*

Også blir jeg dritasur når noen sier: "ååååhhhhjjjj...så stor du er alt....Åhhh??...... skal du virkelig ikke ha før i mai???"" Grrr...grunn nok til ikke å gå ut av huset snart. Også alle som skal bort å klappe/pirke på magan....Jæval klåere.....Hmf....Så, der har du meg om dagen, Yaddaline. Har tom vært for sur til å gå inn her - burde vel ikke være her nå heller; Rapper jo bare tråden din med mitt eget gode humør

Stakkar deg, du fikk vel ikke mye ut av dette svaret. Vi kan i hvertfall trøste oss med at vi ikke er alene begge to.....

 

Masse klemmer fra meg

 

(skal prøve å være mer støttende neste gang)

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

....og etter deilig helg er det i alle fall overvekt av jubel og lykke, hehe (jfr svar på tråden om God Helg fra Aprilbaby).

 

Nei, nå har jeg lagt jobb helt på hylla i alle fall og prøver å kose meg her hjemme. Litt lettere nå når jeg ikke føler jeg må spare opp energien til arbeidsdagene mine (ergo at jeg ikke får gjort noe særlig de dagene jeg har "fri"), så nå kan jeg handle de siste julegavene uten å tenke på at jeg kommer til å bruke opp batterikapasiteten min på det.

 

Og må innrømme at det faktisk var ganske deilig å lese hva legen skrev på sykemeldingen min "sykemelding utvidet til 100% sannsynligvis ut svangerskapet, men ny vurdering tas i januar 09". Phew, da trenger jeg ikke grue meg til neste legebesøk på nyåret heller, i tilfelle jeg skulle frykte at han ikke "tror" meg (hvor teit er det å tro at legen ikke tror meg når han aldri har vist noen tegn til det? han er jo verdens mest forståelsesfulle og greie lege egentlig).

[Expat]

Hehe, synes jeg ser deg der med alle følelsene uttapå. Til trøst er det iallefall et sunt tegn at du ser det humoristiske i det og at det er så rart og morsomt at det er sånn. Kos deg i heimen...

[polarn & pyrene]

Høres ikke bra ut slik du har det, men det går over igjen.

 

Og så må man se det positivt i det, da har jeg noen å snakke med her inne.

 

Du får pleie deg selv og slappe av litt. Ha en fortsatt fin uke.