Når barnet ditt kommer hjem fra far og sier:

[Anonym bruker]

"Jeg vil bare være hos pappa!", "Jeg vil at Lars skal flytte!", "Jeg liker ikke Lars!", "Jeg vil ikke være hos mamma!" osv osv....

 

Hun sier disse tingene, men er overlykkelig over å se både meg og Lars, mine samboer som vi har bodd sammen med siden hun var 15 mnd gammel. Ungen er 3 år og sier at hun vil at Lars skal flytte også sier hun rett etterpå "Mamma, hva er flytte for noe?". Hun bruker ord hun ikke engang vet hva er. Jeg forklarte hva å flytte er og hva som skjer om Lars flytter. Da ble hun helt i fra seg og klamret seg til Lars og sa neinei, Lars være her! Jeg er glad i Lars! Også går det 2 min også sier hun at hun vil at han skal flytte igjen. Jeg spør hvem som sier sånt til henne og hun svarer "får ikke si det". Jeg spør da til slutt om pappa blir glad når hun sier sånt, og da svarer hun "ja, pappa glad da!".

 

Hun trives åpenbart hos meg. Hun bor fast hos meg og har utvidet annenhver helg samvær med faren sin. Hun er egentlig trygt innarbeidet med denne rutinen og det går egentlig bra. Men hva faen skal man gjøre når far mater ungen med sånt noe? Hun gråter seg ofte i søvn.

[SuperGlad]

jeg ville bestilt time hos familievernskontoret der du kan ta dette opp med pappan med en nøytral person til stedet. Å denne nøytrale personen kan også si ifra at å snakke slikt som pappan gjør til barnet er skikkelig urettferdig og skadelig for barnet!

 

Forstår ikke at man kan si sånt til ungen sin! tro hvor dårlig samvittighet jenta di har for at pappan ikke liker lars å hun liker han?! argh! kjenner jeg bli illsint!

[Anonym bruker]

Vi hadde mange timer på familievernkontoret i fjor som ikke førte noe med seg. Det endte i retten og etter det ble det bedre. Vi har begynt å samarbeide ganske bra. Men i en samtale med barnefar om dette problemet med Lars, sa jeg at jeg hadde aldri vært sammen med han om ikke datteren min likte han og var glad i han. Etter det begynte hun å si disse tingene. Jeg blir skikkelig sint, men jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Om jeg konfronterer far med det vil han si at dette har han aldri sagt og sette igang et sirkus for å få omsorgen for å imøtekomme det den programmerte ungen sier.

 

Om hun hadde vist tegn på at hun ikke var trygg på Lars og glad i han hadde jeg tatt det til følge. Men hun er bare trygg og fin og koser, leker og har det bare fint med han. Når han ikke er hjemme, går hun rundt og maser om at han skal hjem, hun vil ringe han og går og ser i vinduet om han kommer snart.

 

hi

[Gallis]

Stakkar deg, stakkar Lars og stakkar stakkar lille jenten din! Får helt vondt av det du skriver jeg! Har du prøvd å snakke med barnefaren om det som hun sier? Kanskje hvis du snakker med han om det, så gir det seg? Jeg har en vennine som har vært i nøyaktig samme situasjon, der barnet tok avstand fra moren sin kjæreste. Etter en stund klarte hun å fortelle mammaen sin hvorfor og hva faren hennes sa til henne. Hun gikk og snakket med BF og etter det ble alt bedre. Men hvis det ikke hjelper i ditt tilfelle, så er det vel bare å ta en tur på familievernkontoret igjen! Lykke til!

[Anonym bruker]

Kanskje hun bare prøver å få oppmerksomhet? Hun har oppdaga at akkurat de ordene er noe hun oppnår ting med, både hos mor og far, på hver sin måte. Hun er jo 3 år, og 3-åringer sier mye rart!

Virker ikke som om hun mener det, eller i det hele tatt er klar over hva det betyr. Så det er sikkert bare noe forbigående.

[Anonym bruker]

Over 2 mnd er ikke forbigående. Når jeg spør hvem som sier det, svarer hun "får ikke si det!ikke snakk til meg!". Men snakket akkurat med psykologen som bistod under rettsaken og han sa dette var veldig alvorlig og noe vi måtte ta tak i. Han rådet meg til å snakke med far og late som jeg ikke trodde det var han som sa det, men "hvem og hva kan dette være?". Gjorde det. Det gikk greit selv om jeg hørte helt klart på han at det er han som sier det til henne. Psykologen sa vi skulle se det an over jul og om det da ikke var bedre måtte vi sette igang noen tiltak. Sånn kunne det ihvertfall ikke være sa han og hisset seg nesten opp.

 

hi