I dag er det 9 år siden

[mamma søker barn-har fått 2]

pappa døde...

Det er rart hvor fort tiden går...

Jeg kan ennå huske hva jeg hadde på meg, hvordan været var, lukter og andre ting er som brent fast i minnet.

 

Men samtidig så er det sant det de som om at tiden lager alle sår....

Ikke at det blir borte, men det gror..... såret er ikke lenger åpent og blodig..... Men arret blir nok synlig for alltid.

 

Så nå skal jeg reise en tur til kirkegården, tenne lys, og ta meg en stille stund i kulda...

 

 

[Attpåklatten :-)™]

Åh......kjære deg....skjønner at denne dagen er spesiell for deg.

 

Og det du beskriver, at man husker hver eneste detalj fra den dagen, det tror jeg vi vil huske for alltid:-)

 

Det er godt å høre at tiden leger og at det blir lettere å stå igjen etterhvert.

 

Ha en fin stund med pappan din i dag:-)

 

Klem klem klem

[mamma søker barn-har fått 2]

Ja, det blir litt lettere med årene. Men det er dager (fremdeles) som ikke er så greie. F.eks så tror jeg aldri at jeg kan venne meg til julaften uten pappa....

 

Fy så kaldt det var på kirkegården, vet ikke om det er de døde som sender ut en slik kald energi, eller om det bare er spesielt kaldt der...

Det er nemlig like kaldt der en varm sommerkveld, som det er nå i 10 blå.

 

Ellers så kommer liksom dagene på rad nå da. Og om en uke er det 9 år siden begravelsen og uken etter er det julaften.....

 

Kan ennå ikke helt fatte hvordan vi klarte å lage i stand jul for 9 år siden? Men sjokket hadde ikke lagt seg ennå, så vi handlet vel litt på gammel vane....

[Attpåklatten :-)™]

Er nok ikke de de døde som sender ut den kalde energien. Sjelene er jo ikke der og jeg tror at der de er er det varmt og fint å være:-))

 

Det blir mange sånne sterke merkedager ja...........ikke bare dagen de døde, men jul, påske, bursdag, begravelsesdagen og mange andre minnedager.

 

Og hvordan man klarer å stelle istand ja.........si det du. Jeg tror vi også klarer det til ære for dem som ikke er her fysisk lenger, rett og slett. Vi ønsker å ta vare på de gode minnene og det gjør vi jo også ved å stelle i stand, akkurat sånn som vi alltid har gjort....

[Gjest]

Håper du hadde en fin tid på kirkegården. Det er sant som du sier at tiden leger åpne sår, men savnet det kan ingen ta fra oss. Spesielt nå i jula kommer savnet ekstra frem.

Jeg også burde tatt meg en tur på graven til min pappa, det er lenge siden jeg var der sist .

[Gjest]

Savnet vil aldri forvinne.Alltid vil det være en klump i magen disse dagene.Er 4år siden pappa sovna inn,og jeg savner han like intens.Føler jeg ikke får sørga skikkelig.For grava er helt nede i Risør.Å jeg får ikke dra dit.Bare det å kunne få sitte der litt hadde gjort godt.Fikk en god venn der nede da pappa døde.Han er blitt en veldig god venn.Som tenner lys for meg og setter ned blomst.Alle minnene om pappa blir forsterka alle disse datoene som ramler på.Man vil alltid savne men dagene vil bli enklere.

 

[Reveenka]

Syns de første tre årene etter at mamma ble borte var verst, jeg - men enda det er fem år siden nå kan det plutselig komme over meg et sånt voldsomt savn at jeg blir helt satt ut.

Er sjelden på kirkegården, det gir meg ikke så mye fred - men jeg drar dit for at det skal være pent der. Tenner lys hver eneste gang.

Håper du hadde en fin stund c",)

[Karomamma]

Gode klemmer til dere som føler savnet ekstra sterkt nå i førjulstiden!! Karopappa har det også kjipt nå, det er bursdagen til mammaen hans om noen dager og det er alltid sterkt. Spesielt fordi hun aldri fikk hilse på oss jentene, sier han. Det forstår jeg godt er vondt å tenke på, at man vil dele det siste som har skjedd med dem! Antageligvis følger de med og passer på oss Vi har heldigvis gode venner i hjembyen hans som ordner på gravstedet, det er godt å tenke på!

 

Jeg liker å dra på kirkegården hjemme, jeg. Både i jula og på sommeren. Litt trist noen ganger, men som regel fint. Og hvis det er med noen små, kan vi vandre rundt og filosofere og snakke litt om minnene

 

Flere klemmer sendes!

[Attpåklatten :-)™]

Jeg fanger en klem jeg:-)

 

Og sender en til Karopappa! Får helt vondt inni meg og kan bare prøve å forestille meg hvordan han føler det. At det er sterkt og trist for ham at hun aldri fikk treffe dere fine jentene hans........det kan jeg forstå.

 

Fikk sjokk idag da jeg fikk høre at ei jeg kjenner har mistet mannen sin nå. Helt plutselig og hun var helt i sjokk.......Det er tøffe tider for mange mennesker, så jeg tror det er viktig å holde fast i takknemligheten for alt vi faktisk har og bruke fokus på dem rundt.

 

Og jeg vet at englene følger med og passer på oss:-)