Da jeg satt på

[Attpåklatten :-)™]

venteværelset hos legen i går, så tittet jeg på en infoskjerm om senere forskning og studier om diverse ting.

 

Det var to ting jeg bet meg merke i. Det ene var at barn med feber har bedre effekt av ibux enn paracet. Jeg trodde ikke små barn skulle ha ibux jeg...men det er sikkert gammel vranglære.

 

Det andre var at det er gjort beviselige studier på at når man er i 20-årene så er man mer ulykkelig og usikker enn når man kommer i 40-årene.....og det kan jeg faktisk være enig i.

Handler vel sikkert om at man etterhvert blir tryggere på seg selv og omgivelsene sine. At man føler seg mer usikker i 20-årene sier jo nesten seg selv, iallefall når man kommer opp i 40-årene og kjenner hvor mye mer trygg og fornøyd man er med livet sitt:-) Og så kjenner jeg at jeg ikke lenger gidder å kjempe så hardt for at andre skal bli overbevist om det jeg selv er overbevist om:-) Det er deilig!

[mamma søker barn-har fått 2]

Jeg har heller ikke særlig erfaring med nevnte midler. Men har feberen blitt for høy hos guttene her har de gjerne fått en stikkpille med pinex....

 

Ja man er nok mer miserabel når man er ung.... det har som du sier med usikkerhet og gjøre.

Men det kan man ikke se før man kommer et stykke opp i 30 årene.

Man kan ikke fortelle en 20 åring, at bare vent til du blir 35 da......da kommer alt til å bli bra:-)

Jeg har en niese på 22.... og hun kan alt og vet alt, det er ganske bra i en alder av 22 synes du ikke??

Det som er skummelt er at når man er fullstendig blottet for ydmykhet, er jeg redd for at fallet kan bli langt.....

 

[Attpåklatten :-)™]

Ja, det smeller godt da;-D

 

Jeg er glad jeg aldri har vært verdensmester, men at jeg tidlig lærte hva ydmykhet var. Jeg tror det gjør ting bittelittegranne lettere på ferden.

 

Og når jeg var 35, da begynte jeg på en real opprydningsjobb i livet mitt. Og den jobben var jeg overhodet ikke klar for noen år tidligere. Men ting kommer når vi er klare for å ta det:-)