Hvordan får jeg bedre selvtillit??

[Anonym bruker]

 

Jeg skal på date med en herlig mann, som jeg gleder meg veldig til. Men jeg sliter litt med å være så nervøs / bekymrer meg lett over meg selv. Så nå har jeg veldig lyst til å prøve å skjerpe meg her litt,

jeg har tanker som hvorfor vil han gå ut med meg? han kommer nok bare til å bli skuffet osv.. Selv om vi har en kjempebra kemi nå, føler jeg bare det å være på date legger mer press på ting.. Jeg gleder og gruer meg virkelig, så vil jeg ikke begynne å like ham for godt, blitt såret litt mye i det siste synes jeg..

 

Jeg får stadig høre at jeg ser bra ut, er veldig fornøyd med utseeende men det hjelper jo ikke hvis jeg har så høye verdier om meg selv.

Jeg vet virkelig ikke hvorfor han vil gå ut med meg, han er nærmere 30, er lærer og kjempekjekk (sikkert veldig populær hos jentene) mens jeg er 24, litt barnslig og alenemor!!

 

 

[Anonym bruker]

Fokuser på det du tror han ser i deg: du er tydeligvis pen og har selvsikkerhet på det området og det er bra. Du sier du er barnslig, men som alenemor er du nok voksnere generelt sett likevel, og har forhåpentligvis en god dose fornuft oppi det hele.

 

Hva prater dere om ellers? Der må det jo ligge en rot til hvorfor han liker deg, enten det er humor, meninger/verdigrunnlag eller bare at han er sjarmert av deg. Lett å si og ikke så lett å utføre, men prøv å ikke tenk på at ordet "date" må bety at samværet inneholder noe annet enn det det pleier. Og prøv å ikke unnskyld deg for hvordan du er i det minste. Klart det er lov å være litt nervøs, men å ha en unnskyld-at-jeg-er-til-holdning er fryktelig lite attraktivt i alle fall. Smil og le og ta det som et megakompliment at han har lyst å være sammen med DEG en hel kveld! Da er du jo nesten pr definisjon drømmedame

 

Og ikke tenk at han er bedre enn deg, for det er han ikke. For å sette det litt på spissen; han er tredve og singel og kjekk - hvorfor har han ikke dame allerede, liksom? Folk er ikke perfekte selv om det kan virke sånn.

 

 

[Anonym bruker]

 

Vi prater om alt fra om livet, politikk, bøker og vi virker å ha mye tilfelles.. Han har vært i forhold, men sier han har ikke funnet den han vil tilbringe resten av livet med, han virker klart veldig intressert .. Ja du har rett, jeg skal prøve å tenke litt mer positivt

 

Hi

[Anonym bruker]

Tør å være deg selv. Det er deg han er intressert i, ikke en tillaget varson av deg. Blir du nervøs -så innrøm det til han Han er sikkert nervøs han også. Å fotelle om følelsene sine er et teng på styrke. Vel å merke så sant en ikke er helt på bærtur og hysterisk da, noe som du er.

Still spørsmål og vær intressert i det han sier. Prøv å lære mye om han. Bruk gjenre spørsmål som "Hva mener du egentlig?" eller lignende.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

"noe som du IKKE er" Skulle det være!! Ha, ha... )

[Anonym bruker]

haha!! ble litt usikker der..

 

Men jeg pratet med ham idag, og siden han bor i en annen by og skal komme hit, så sa han på slutten "på en måte håper jeg ikke vi kommer til å like hverandre såå godt" .. synes denne var rar jeg? Spurte han da om han tenkte ang. avstanden, så sa han ja litt men egentlig er det ikke et problem, men vi fikk ta et steg om gangen..

 

Vet jeg analyserer litt for mye osv, men vil jo selvsagt være litt forsiktig, for jeg er jo åpen for å ta det som det kommer, men fint å vite at begge føler det samme.

[Anonym bruker]

Ja, enig med deg at du overanalyserer.. Han har jo sikkert ikke tenkt gjennom og har en dyp mening med hver setning han sier. Kunne like gjerne tolket det som han forventet at dere kommer til å like hverandre så godt at det blir trøbbel med avstanden.

 

Ta det som det kommer. Blir kjent å se hva det fører til