Materialistiske slektninger....

[Gjest]

Jeg blir litt sprø av min svigerinne iblant. Hyggelig, bevares. Men utrolig materialistisk.

Vi har et par ganger foreslått å kutte ut bursdags gaver (og helst også julegaver) til oss voksne, til store protester fra henne.

 

Mens vi andre synes vi har det meste - og sliter med å komme på ting å ønske oss -kommer hun med lange lister. Alt skal matche, brødrister, kaffeboks etc...

Byttes en ting, så må alt byttes. Det gjelder også bilderammer, gardiner etc.

Og da minsten var kun ett år, ville hun bytte det 1 år gamle salongbordet på grunn av et hakk.

 

Hun får nok kløe når hun er hos oss da, for vi er kjempetilfreds med ikea porselenet vårt - og at ikke alt matcher.

De forrige salongbordet vårt var type lakket furu av billigste skuff. Hakkete og simpelt - men hvorfor kaste noe som fungerer ? Og spisestua var 50 talls som vi kjøpte på Fretax og ga et strøk maling. Ble helt greit det.

Hehe.

 

Til sammenligning så har ungene bilstoler fra Mekk , og minsten har en 8 år gammel stol som er knekt i isoporen både her og der. Det er ikke så nøye nemlig, for de har jo bilstoler.....

 

Blir litt matt av sånne menneskers prioriteringer jeg.

Bare et lite hjertesukk.

 

 

 

 

 

[Himmel og hav]

Hm...også jeg som trodde jeg var den eneste med sånn svigerinne!

 

Jeg kjenner frustrasjonen din altfor godt, dessverre. Jeg har kommet til eet punkt hvor jeg virkelig må ta meg sammen i familieselskaper, når hun for tredje gang forteller hvor dyre vinglassene/vinen/maten/serviettene/sofaen osv er, hvor unike de samme er (hun bruker jo ikke _vanlige_ hermetiske tomater ,må vite!) Det brenner i meg etter å slippe noen lett syrlige kommentarer.Spesielt når hun så begynner å legge ut om disse hersens innsamlingsaksjonene i samme åndedrag...

 

Så jeg hjertesukker med deg, fra mitt 18 år gamle kjøkkebord :-)

[cherry coke]

Hmmm...dere har vel bare forskjellige prioriteringer?=) Meg og vennna mi er på samme måten. Hun har hus til 3 mill, to biler, alt det siste inne design ol. Jeg har ei leilighet (den er stor og fin da), og bruker lite penger på interiør osv. Men jeg bruker derimot mye penger på reiser og opplevelser , men det er ikke så viktig for veninna mi. Så for vår del er det iallefall snakk om forskjellige interesser og ulike prioriteringer..Kanskje du skal bare bite sammen tennene?=)

[Gjest]

Skulle tro du var inngiftet i min familie jo?!

Kanskje du er det?!

(gubben har et utall søsken nemlig)

Og flere av søstrene er sånn...

[Himmel og hav]

Hehe. Jeg biter sammen tennene,jeg! Jeg er vel i grunnen for godt oppdratt til å si noe på ordentelig, men jeg tenker en hel masse ;-)

 

Men når samtalen kun dreier seg om "meg og mitt" samt hvor fantastisk alt hennes er, og hun samtidig rakker ned på alt andre har eller gjør, så undrer det meg litt at min omtenksomme, omgjengelige og rause mann og denne smålige, materialistiske dama har vokst opp i samme hjem. Og når alle andres historier blir høvla ned av syredryppende kommentarer, eller overdøvet av at hun for n'te gang forteller at sofaen kostet 48 000,- (i tilfelle i vi ikke husket det), så hender det at jeg blir litt lei...

 

Men hun er nok fornøyd med sitt liv, og jeg er fornøyd med mitt, så sånn er nok det. Men det er deilig å blåse ut litt av og til :-)

[CottenCandy♥Butterscotch]

Onkelen min, hans kone og min kusine og fetter var/er veldig materialistiske. Husker fra da jeg var liten, de hadde ALT av leker, hele kjelleren var fyllt av alt mulig! Og de skrøt alltid av det nyeste de hadde fått seg, vannsenger, stereoanlegg, tv, telefoner bla bla bla. Nå som voksne er kusina og fettern min ikke fullt så ille, men onkelen min og kona er likedan ennå. Hver gang vi treffes er det skryt skryt skryt, og litt nedlatende blikk på det stusselige vi har i hus. Jeg velger å overse det med stolthet, for jeg er nemlig stolt av alt det gamle, brukte, antikke og stusselige jeg har