De sa i barnehagen i dag at de syntes tulla mi..

[missmam]

virker så trøtt, bleik og stille for tiden.. Hun var syk for et par uker siden men feber og oppkast..men det varte bare en dag.. jeg er igrunn enig med dem.. Men hva skal jeg gjøre med det ? Hun er jo fortsatt aktiv, leker fint og spiser bra.. men litt sånn anderledes er hun...

Er ikke så øenge siden hun begynte med 2hver helg og en dag i uken hos pappan sin..2mnd siden .. og det er jo ikke "mange" gangene..igrunn.. kan dette være en årsak . atd et er slitsomt for henne åbli kastet frem og tilbake slik... ?

hva ville dere gjort ? ... syntes det er litt ekkelt jeg...

[missmam]

Hun blir 2i februar..

[cherry coke]

Hvor gammel er hun? Og observerer de henne i bhg? Jeg er ingen ekspert, men om hun er gammel nok kan du kanskje forsøke å snakke med henne om samværet med pappaen. Men vær nøytral og ikke legg ord i munnen på henne. Bare spør forsiktig om hun synes det er gøy, hva de gjør på osv. Ellers ville jeg nok tatt henne en tur til legen. Det kan jo være noe så enkelt at hun har feks jernmangel? Som sagt, er ingen ekspert, men forstår godt fortvilelsen din.

[Libido-]

Ville ansett det som en mulig årsak. Ville prøvd å ikke hatt overnatting de helgene. Men hentet henne til kvelden. Se om det hadde hjulpet.

[missmam]

Men det tviler jeg på at han går med på.. Åsså må jo jeg kunne bevege meg littt ut også inni mellom etter kl.7-8 om kvelden pluss at jeg jobber noen av helgene han ha henne.. og han vil jo ikke være her så.. det er veldig tungvindt...

[Libido-]

Så det er for hans skyld altså? Trodde samværsavtalene var for at barna skulle få det best mulig jeg.

Synes han burde være såpass at han kom til dere da.

Men siden du ikke kan heller så må det jo bare bli slik, så da er det vel egentlig ikke noe å tenke på.

[Gjest]

Stemmer ikke for det å ta henne hjem fra pappan, da underbygger jo dere det som hun eventuelt synes er skummelt (så fremt du vet han er en hyggelig kar og at hun har det fysisk godt hos ham, selvsagt).

 

Ei jente på 2 år skjønner mer enn du tror. Forklar hvorfor hun er der, at dere alltid er glad i henne og vil være med henne, men at dere må dele litt. Prøv å gjør stas på det at hun skal dra dit. Ikke vis det hvis du er lei deg for at hun skal dra.

Prøv ellers i hværdagen å ha knusende rutiner, slik at hun skjønner at det er slik det er og at verden hennes fortsatt er trygg.

[ana baroma]

Det kan jo være mange ting, men klart det med samværet kan ha betydning for endringer. Vi voksne kan jo også forandre oppførsel når noe endrer seg - og da er det vel ikke så rart at ungene også gjør det?

Jeg tror nok at vi foreldre har lett for å ville overbeskytte ungene våre, og det blir kanskje ende verre når det er brudd og nye former for samvær.

Kanskje du kan se det litt an, og heller forsøke å snakke med pappan om at dette nok er en overgang for henne også, og at man kan begynne litt forsiktig? Kanskje dere skal ha bare ei overnatting i helgene i starten, og heller øke på etterhvert? Det er mange måter å gjøre ting på, og jeg ville hatt far på banen tidlig, sånn at man kan spille på samme lag og ikke mot hverandre. Det er lett å oppfatte det som kritikk, og det er vel ikke sånn ment:)

Lykke til:)