Trist:( litt lang sorry.

[Anonym bruker]

Jeg traff min nåværende mann for 4 år siden.Han hadde da flyttet fra konen og 2 barn og hadde bodd for seg selv i 3 mnd når vi møttes....barna er nå 7 og13 år ..To kjempeherlige unger:) Problemet er at jeg ikke får lov å delta i noe som helst de ungene skal av biomor...Hun er bitter på meg pga at hun mener jeg er årsaken til at hun og min nåværende mann ikke er sammen lenger..Hun mener at hadde han ikke møtt meg da han gjorde det kunne ting ordnet seg mellom dem men siden han ble forelsket i meg så fikk ikke hun noen sjangse til å rette opp ting mellom dem..

 

Min mann påstår det motsatte og sier at det var for sent for dem lenge før dette...men hun er ikke enig...Det har nå gått 4 år og hun har enda ikke hilst på meg en eneste gang...Hun sier hun ikke vil pga det er for vondt å se meg og eksmann sammen....Hun har selv hatt kjæreste i 2 år nå.....men allikevel har ikke ting forandret seg:(

 

Det jeg synes er så trist er å ikke få delta i ungenes aktiviteter pga dette......jeg får ikke være med på noe som helst når det gjelder skuespill på skolen,,sommer avslutninger eller juleavslutninger osv...

 

Hun minste skal i år være prinsesse i en julefortelling de skal ha som avslutning på skolen og hun gleder seg masse og er så stolt og glad..Vi har sittet og øvet masse når hun har vært her og vi har ordnet kostyme o.l. .Å du skal se hvor fin jeg blir hopper hun rundt på gulvet og synger,,,,,,,,,,Men det skal jeg altså ikke denne gangen heller:( Pga at jeg ikke får lov av biomor:( Har prøvd å pent si at jeg nok ikke kan komme å se og da ser jeg hvor trist minsten blir...Åh hvorfor ikke det da.....vi har jo øvd så mye osv......Du kan jo aldri du jo........osv....

 

Dette er skikkelig vondt å se på altså....Min mann har prøvd å ta dette opp med bio mange ganger men hun nekter å være i samme lokale som meg....Jeg får ikke lov å være med å hente eller bringe barna engang når vi har dem.....off når skal dette rette seg.....Er så kjedelig når barna tror at jeg ikke vil komme å se osv....må skylde mye på jobben min.....osv,... at jeg ikke fikk fri bla bla.... Den nye kjæresten hennes må jo synes dette er rart han også da siden han som regel er med dem på ting og ikke jeg liksom.....han må jo synes det er ubehagelig at dama hans ikke kan se den nye konen til eksmann fordi det er for vondt osv.....eller hvordan bortforklarer hun egentlig min mangel nærvær hele tiden.....Hva gjør dere andre i denne situasjonen da........Fler som har det sånn å ikke får delta i barnas liv:( synes synd på barna jeg altså....

[smiia]

Dette er jo helt hårreisende lesning! At biomor er egoistisk her, er jo bare fornavnet!

Det hadde vært en ting hvis ungene ikke ville du skulle komme, men de vil jo gjerne, så biomor "presser deg" til å såre ungene.

Nei, dette kan ikke fortsette.

Mannen din må straks gripe fatt i sin eks og snakke om dette. Det har han kanskje gjort, men denne eksen virker så urimelig at han må nok være bestemt. Ikke usaklig, for all del, men bestemt.

Saken er jo:

- hun sårer ungene (ikke du, men HUN)

- ungene har lyst til at du skal komme

- mannen hennes får komme

Uansett om han hadde forlatt henne for den 10 år yngre modellpene sekretæren, så kunne hun ikke ha gjort slik når det sårer ungene!

Finner de ingen løsning med prat, så må han få henne med til familievernkontoret. De kan løse mange slike situasjoner, har vært med på det selv :-)

 

En annen ting er at det er helt urimelig at du skal sitte og ta støyten for at mor nekter deg å bli med. Kjempefint at du deltar i å øve, ordne kostyme etc - og på den måten viser at du bryr deg. Men jeg synes ikke at du skal måtte finne på unnskyldninger for at du ikke kommer. Greit, noen må være den voksne her, og jeg synes ikke du skal si til 7-åringen at "mamma nekter meg å komme". Men kanskje oppmuntre henne til å snakke med moren om at hun har lyst til at du skal komme, sånn at moren får svare for seg ovenfor datteren. Kjenner at jeg blir helt opprørt av at moren nekter deg å komme, og i tillegg skal du sitte og finne på unnskyldninger ovenfor den urimelige oppførselen hennes.

 

[Anonym bruker]

Hei. Jeg hadde kommet til å gå på den skoleavsluttninga jeg. Du er jo innvitert av jenta som burde være hovedpersonen her. Dere behøver jo ikke sitte ved siden av bio-mor heller da. Hvis ho har så store problemer med å se deg, får ho heller se en annen vei. Det er jo faktisk hennes problem og ikke ditt eller din manns. Og etter 4 år......??

 

Jeg får ikke ha kontakt med barna til samboer i det hele tatt jeg,enda både mor og barna kjenner meg fra før.Så alt samvær må skje utenfor hjemmet, eller jeg må reise vekk. Nå bor de så langt unna at han må reise til dem de helgene han har dem (har ei campingvogn på en campingplass i nærheten), men alle ferier har jeg måttet "evakurere". Nå venter vi fellesbarn, og da blir det slutt på den ordninga med feriene i hvertfall. Jeg nekter å reise med vårt barn for at hans barn skal komme. Så da får vi se hva biomor sier når hun ikke får noe avlastning i ferien bortsett fra den uka far har råd til å reise bort med barna.

[Anonym bruker]

Jeg føler virkelig med deg. Det der er en håpløs situasjon. Det er også veldig fustrerende å "dekke over" for bio mor på det viset. Det gjorde vi også tidligere,men det har vi faktisk sluttet med. Vi orket ikke ta "støyten" for biomor og hennes påfunn lenger, så derfor har vi heller begynt å være helt ærlig med barna på dette området, men uten å slenge dritt eller si noe stygt om biomor. F.eks jeg og samboeren min ble invitert i bursdag til jenta hans.(de bor langt vekke,så vi skulle kjøre i 8 timer for så å bo hos bekjente for å komme oss i denne bursdagen.) Vi ble veldig glad for å bli invitert, samboeren min, jeg og vårt felles barn.Hans særkullsbarn ble også kjempe glade og sist samværhelg snakket de ikke om annet. Men plutselig fant biomor ut at "det hadde gått litt fort i svingene" da vi ble inviterte, og vi ble plutselig avinviterte om det er noe som heter det. Biomor sa ingenting til barna,og vi måtte fortelle at det ikke ble noe bursdagsfeiring sammen. Hvorfor ikke? Lurte de på. Vi sa det som det var at det var ikke alle som skulle i bursdagen som syntes det var like gøy at vi skulle komme(det var det biomor sa til oss, og hun sa at vi tross alt ikke er familie).Trodde at faren var i familie jeg men...Barna ble sure,men ikke på oss. vi sa heller ikke noe stygt om mora deres og hennes samboer. Vi lurte på om vi kunne "låne" barna noen timer en annen dag(vi må jo uansett bort me bursdagsgaver og julegaver, men far kunne komme innom ALENE uten meg og vårt felles barn. Biomor har ny familie, men man skulle ikke tro det. tror ikke han vet hva som foregår, og det tror jeg ikke nye mannen til biomora i ditt tilfelle heller vet.Puhhh....skulle komme med noen trøstende ord til deg jeg,så ble det en utblåsning fra min side..ja,ja..lykke til iallefall. Jeg tror ikke at barna tar skade av sannheten så lenge vi ikke snakker dritt om biomor i disse tilfellene...

[Jenta_00_]

hvis hun ikke har sett deg så kan du vel dra og så sitte et annet sted i lokalet? det hadde jeg gjort.. men min biomor har hacket på min facebook så det går ikke.. heldigvis er det nok et par år igjen før guttene til sambo blir gamle nok til sånne skolegreier

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg spør, men hva i alle dager har Facebook med dette å gjøre? Kan du ikke gjøre den minste ting uten å skrive om det der?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn selv ennå, men kan jo likevel sette meg litt inn tankene til biomor. Når det er sagt så er det ingen unnskyldning å bruke sine egene følelser som hinder for hva som er best for barna i dette tilfelle.

 

Er far her som må manne seg opp og ta fatt i saken på en slik måte at biomor forstår hva det er hun gjør mot de rundt seg. En kjempe løsning for dem er å dra på mekling. Der har de en utenforstående som kan si sin mening og få henne til å se sakens side fra andres (barnas) ståsted. Kansje hun kan komme videre hun også, for det har hun jo tydlig ikke, selv om hun har ny samboer. Synes litt synt på han også i dette tilfelle..

[Helene Harepus]

Kanskje hun mente at hun kunne ikke dra uten å bli gjenkjent, fordi biomor visste hvordan hun så ut, etter å ha snoket rundt på Facebook - ikke at hun selv la alt ut der?

 

Helene

[Anonym bruker]

hehe, selvfølgelig... Tenkte at hun mente at HI kunne snike seg inn uten å bli sett... Ikke at biomor aldri hadde sett henne før... For meg blir det liksom litt rart når folk har vært sammen i måneder og år uten at mor og stemor har sett hverandre...

[Anonym bruker]

Oj... det er ikke bare bare å skulle forholde seg til en sånn person. Jeg kan til en viss grad forstå at man kan bli bitterfordi man luller seg inn i en verden om at alt skal bli som før - også kommer du og ødelegger det. Man kan ha totalt ulik virkelighetsoppfatning selv om man er gift!

Men hun har tydeligvis blitt der - i sorgen, savnet og bitterheten. Slik tolker jeg det du skriver (uten at jeg aner om jeg er i nærheten av sannheten).

Jeg tror enten at dere får utvise tålmodighet og se om det går over, eller så vill jeg søkt hjelp ett eller annet sted. Kanskje en vekker kan få penset henne inn på rett spor? Det er jo uholdbart i lengden, så jeg hadde nok bedt min mann om å ta tak i tingene, og heller støttet han på hvem han kan snakke med osv.

Når hun selv har fått kjæreste, så burde hun lagt dette bak seg, men som sagt - hun har forblitt i bitterheten, kanskje av gammel vane?

Evt kunne dere bare trosset henne - og dratt på juleavslutning og slikt - for å se reaksjonene:) Husk, det er IKKE hun som bestemmer over deres liv!

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

dette er jo sykt.

om hun ikke vil se deg så er det henne valg, men da får dere nesten gjøre det slik at om tingene havner på deres samværsdager får mor blir hjemme og havner tingene på mors samværsdager får du bli hjemme.

 

det går jo ikke an og ekskludere deg fra barnas liv på den måten. hun har da ingen rett til og såre sine egene barn på den måten. for hun gjør jo faktisk det ved og nekte deg og bli med.

 

huff! dette var trist!

[Anonym bruker]

Godt forslag:) Og det må være forferdelig slitsomt når mor fortsatt holder på sånn etter fire år...

[Anonym bruker]

En historie har alltid to sider, i dette tilfellet sikker fire (din kjæreste, barnets biologiske mor, din og barna).

Dette har kjørt seg fast i et spor og jeg foreslår at dere bestiller tid på familievernkontor, for å diskutere saken på et nøytralt sted. Det er mye som tyder på at dette mønsteret er så fastkjørt at det er behov for hjelp utenfra for å komme videre. Husk - i et samlivsbrudd med barn tilstede tar barna skade ved høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Barna er viktigst og dere fornuftige voksne må fortsette å bruke vett.

 

Lykke til. Tilbudet er gratis, for øvrig.

[hannac]

Biomor her virker som hun trenger fagkyndig hjelp!

 

Din mann er den som her nå må ta "grep" for barnas skyld, og få henne med til terapi.

 

Lykke til