I dag har jeg innsett...

[flypapir]

...at jeg gruer meg skikkelig til fødselen...

 

Min jordmor anbefalte meg å kontakte sykehuset for å få en fødselssamtale pga ulike komplikasjoner under forrige fødsel. Jeg gjorde det, og har i dag vært på denne samtalen...

 

Fikk vondt i magen bare jeg så føden og kunne absolutt ikke tenkt meg inn dit. Gruer meg skikkelig til det blir min tur, selv om jeg vet at det mest sannsynlig vil gå bedre denne gangen.

 

Møtte heldigvis verdens koseligste jordmor, som forsto hvor landet lå før jeg egentlig skjønte det selv. Hun tok meg på alvor og sa at det var bra jeg kom for å prate med dem slik at de er bedre forberedt i tilfelle noen av disse tingene skjer igjen.

 

Frem til i dag har jeg sett på fødselen som noe som har ligget laaaaaaangt der fremme og ikke tenkt så mye på den. Nå vet jeg at det er fordi frykten sitter dypere enn jeg hadde kunnet forestille meg. Synes nok heller at det har vært litt flaut, da jeg vet at mange har hatt mye verre fødselsopplevelser enn meg.

 

Noen andre som også gruer seg...?

[Mayken]

Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg nei, kjenner angsten brer seg i kroppen når jeg tenker på det, skyver det forran meg fortsatt, men kan ikke fortsette med det i all evighet. Begynner å nærme seg skremmende fort. Jordmoren min har anbefalt meg å skrive et brev om hvordan jeg opplevde forrige fødsel og hva jeg forventet/ønsker meg av denne fødselen. Har ikke klart å sette meg ned å skrive noe ennå, føler alt blir så virkelig da, men skal til jordmor igjen på torsdag, så må vel bare få det unnagjort, kanskje jeg får bearbeidet litt også da.

 

Får se hva jeg orker denne uken, kanskje jeg får vente til neste kontroll.

[flypapir]

Er virkelig vanskelig å skulle ta tak i det synes jeg! For hva skal man egentlig gjøre med det?! Brev er nok en god idé, har blitt rådet til det jeg også... Men synes det er så vanskelig å si hva man ønsker da man aldri kan vite hvordan fødselen blir når den først setter i gang. Dessuten blir det, som du sier, litt for virkelig da....

[Mayken]

Hvis man skriver et brev så følger den journalen din, og da skal alle som kommer inn og har noe med deg under fødselen ha lest dette brevet på forhånd. Dette fører til at man slipper å fortelle historien om og om igjen og bruke masse energi på dette, så jeg kommer nok til å skrive det til slutt, må bare psyke meg opp litt.

Vil også komme med noen ønsker for fødselen, men er jo klar over at sånt ikke kan planlegges, men sånne ting som at far skal inkluderes mer i hva som skjer og "høres" på under fødselen er jo noe de kan få til uansett. Er jo han som kjenner meg best. Erfaringen sist var at far ikke ble tatt alvorlig når han kom med spørmål på ting han reagerte på.

Og når personalet først endelig reagerte holdt det på å ende i hastesnitt pga komplikasjoner. Føler mye kunne vært unngått om far hadde blitt hørt på fra starten av.

Jeg kommer også til å skrive at så sant det er mulig, vil jeg ha epidural denne gangen også. Noe mer kommer jeg ikke på.

 

Får vel sette meg ned å bare skrive det og bli ferdig.