ny barnelov

[Anonym bruker]

Jeg har 4 barn med 3 menn. Disse vokser opp som helsøsken. De 2 minste er 2 år og 9 mnd. Jeg tror det ville være mye mer splittende om barna skulle ha 50% delt bosted med fedrene sine, nå vokser de opp sammen og de 2 eldste ser sin felles far når far kan ( han bor i utlandet). De 2 andre ble til når jeg var alenemor, har ikke bodd sammen med noen av fedrene deres. Nr3 ble laget i stormende forelskelse som ikke varte for barnefar til barnet ble født, nr 4 ble laget i kjærlighetssorg over barnefar til nr 3 og kom som en overaskelse. Men jeg tok ikke abort og vi er en harmonisk ressursterk lykkelig familie som har masse glede av hverandre. Men hadde loven vært slik at jeg måtte ha tvunget 50% delt bosted hadde jeg valgt abort, eller om jeg var tvunget til delt foreldrerett. Jeg hadde ikke orket det som ville følge med en så oppslitting av familien. Jeg er glad jeg har fått mine barn forslagene om ny barnelov kom. Det jeg vil si er at flere kvinner vil velge abort om de nye forslagene blir realisert. Selv med all mulig prevengsjon blir det uplanlagte barn til utenfor stabile parforhold. Særlig nå som det ikke er så tabu lenger å være alenemor. Å få barn alene betyr ikke ressursvak og ett dårligere liv for barn, det kan også være en god oppvekst. Det er kvinner som blir gravide, det er de som tar valget om de skal føde barna eller ikke. det er de som velger om de vil beholde barnet i magen ut fra hvordan livet blir etter barnet blir født. Jeg tenker også på flytte forbudet. Jeg bor nærmest barnefar til nr 4. Skulle jeg finne tilbake til barnefar til nr 3, får jeg flytteforbud fordi da flytter jeg vekk fra barnefar til nr 4? Skal barna splittes for at fedrene skal ha samvær. Det finnes mange forskjellige familie forhold i dag, det må være bedre å gi mer rom for den enkelte familie å velge selv.

[Anonym bruker]

jeg har også 2 kull, altså de 2 eldste har 1 far og de 3 yngste har 1 far.

(de eldste har 0 kontakt med sin far, hans ønske..)

 

å det er den viktigste grunnen til at jeg aldri kommer til å gå med på 50-50 fordeling. ikke før barna er så store at vil vil det selv da.

 

selv om barna er halv søsken vil jeg at de skal vokse opp som hel søsken!

 

 

[Anonym bruker]

Denne loven er vel ment å gjelde uansett alder på barna,- har man ikke flyttet før så kan man ikke flytte nå...

 

Og den er vel også ment å ta hensyn til barn og ikke voksne og deres nye forhold etc?? Det FINNES faktsik fedre der ute som har potensiale OG ønske om å være god far, selv om han ellers suger i kjærlighetsforhold...Og det at man bor i nærheten gjør det jo enklere for barna å holde kontakt med mor/far som ellers ikke hadde orket og "ofre" så mye for å treffe barna, men som gjerne vil ha mulighet til å "være der" når barna selv er store nok til å ta det initiativet....

 

Det er BARNA man tenker på og det å ØKE deres sjanser for å bli kjent med BEGGE foreldre,- ikke de voksnes behov for å flytte på seg... alt etter "behov"....Synes det er bra jeg at man ikke skal kunne ta med seg barna og dra med en gang et brudd er realitet,- men at også de voksen må "ofre" noe ved et brudd og at barna ikke skal behøve å reise langt for å treffe den andre forelder...

 

Vet jo at det finnes mødre/fedre der ute som aldri BURDE få treffe barna mer,- men det er greit å ha en slik regel som utgangspunkt, så får man heller jobbe med å få unntak for den regelen..Bør være åpent for det i noen tilfeller,- mener jeg....

[Anonym bruker]

i min situasjon skal man ta hensyn til barn nr 3 eller barn nr 4? De har to forskjellige fedre. Alle bor ikke sammen når de får barn.

sett deg selv inn i en annen situasjon en du er i ( sikker på at du er i ett stabilt parforhold) Jeg var gift med mann til mine 2 første barn, jeg ble skilt og flyttet tilbake til norge. Etter 7 år alene traff jeg en mann som jeg ble stormende forelsket i og ble gravid. forholdet tok slutt og jeg var knust. Fikk trøst og barn nr 4 ble til med mann nr 3. Det er faktisk mulig å være alright, ressurstek, moralsk og klok og ha barn med 3 menn. tror du jeg trodde jeg ville komme i denne situasjonen for 3 år siden. jeg har ikke hatt samboer siden min første mann. men det jeg skal frem til er at en familie betstår av mange medlemmer, alle må ta hensyn til. Ikke bare ett barn, en mor en far. Slik er det for veldig mange. Vi lever i en tid da ikke mor far barn er det selfølgelige. Bra er det at jeg kan gå med hevet hodet, at barn har det bra selv om, og ting ikke er slik som før. Jeg tror som sagt i første innlegg at mange kvinner vil velge abort hvis de blir tvunget til delt foreldre rett og forbud mot flytting. Hva ville du gjort hvis hjertet ditt sprengte av kjærlighetssorg og du visste at du måtte se mannen ofte. Det beste for alle de andre barna hadde nok vært abort, enn en mor som slet seg ut av sorg.

Får kanskje ikke frem helt det jeg mener i innlegget men håper du skjønner litt