Dobbeltliv

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i 6år, gift i 4av dem. Har to nydelige jenter på 4 og 2.. Alt var bra, koselig familie. Dessverre har jeg og mannen min et døll kjærlighetsliv.. I det siste har vi levd kun som venner (eller bror og søster), ikke no sex. Men for ham er jeg livet selv. Han jobber så godt han kan, for å ha råd til alt vi måtte ønske oss

 

I sommer traff jeg drømmemannen min. Han er kjekk, ikke så alttilgivende, sexen er super!!! Av og til blir det litt vanskelig, for han er ikke en myking som mannen min, og ikke tilgir meg alt mulig. Krever litt innsats fra meg, så å si.

Han er litt miljøfrik og sånt. Prøver ikke å tjene mest mulig, men å klare seg med lite...

Han har en 11årig datter 50%. Jeg går veldig bra med hu. Barna mine liker han, han liker barne mine...

 

Jeg gikk fra mannen min. Flyttet inn med han nye. Etter et par mnd. hadde vi en krangel og jeg flyttet ut. Mannen min støttet meg, og jeg kom tilbake hjem.

En uke senere var jeg tilbake hos han nye..

Men etter en måned til fant jeg ut at det er vanskelig å dra med ungene (en times reisevei), og at jeg ikke takler å splitte livet dere, og at jeg faktisk savner samspillet vi hadde i familien.

For å si det sånt: Der er det varmt, kaotisk og høylytt, mens hos den nye er det mer rolig atmosfære...

 

Jeg snakket med dem begge. Ok, til mannen sa jeg at jeg vil tilbake i familien, men kan ikke kutte av tvert... Sannheten er at jeg ikke får bestemt meg.. Jo, jeg har en familie og trives med den, men jeg fant plutselig ut at etter et halvt år har han den nye og dattra hans også blitt familie for meg.

 

Begge to elsker meg "mer enn livet". Begge to tilgir meg alt. Begge to vil leve livet med meg..

 

For tiden er jeg blitt en bigamist. Istedet for å dra ungene 50%, er det jeg som har 50-50% samvær:) Jeg passer på ungene hjemme, og på "frie"kvelder drar jeg til han nye... Begge har sagt at det er greit en liten stund, så jeg finner ut hva jeg vil, men begge er jo ikke helt fornøyde med å se meg sjeldent....

 

Jeg må si at for tiden så trives jeg med situasjonen (men faen så vanskelig det er!!!!)

Men det går jo ikke an å leve sånt lenge....

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.....

[Anonym bruker]

hmm... er dette innlegget en spøk bare for å lage diskusjon?

[Anonym bruker]

Nei, dette er helt sant. dette er mitt liv.

Men jeg vil gjerne ha en diskusjon for å hjelpe meg med å finne ut av livet mitt.

 

jeg vet at det er ikke no sympati for meg, men tro meg -det er helt forjævlig!!! Det ville ha vært så mye lettere hvis mannen min var voldelig og jeg gikk fra ham -men han er et kjempeflott menneske.

Det ville ha vært så mye lettere hvis han nye var en tufs -et knull og ferdig, men han er også et kjempeflott menneske.....

 

 

HI

[Anonym bruker]

Kan noen pliz legge den ut på skravle for meg?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Dette har jeg sett før...i ulike varianter, riktignok.

 

Ok, her skal du få et råd, men vær obs på at det kommer rett fra levra! Jeg tror du bør anse deg selv som veldig heldig som ikke har mistet dem begge ennå. Du har fremdeles en sjanse til å prøve helhjertet å satse på en av dem. Hvem er det jo bare du som vet. Men fortsetter du sånn som nå tipper jeg begge guttene snart finner seg ei jente som er verdt å satse på, som ikke behandler dem så dårlig som du gjør. Behandlingen du gir dem nå er respektløs. Så ta deg sammen - og ta et valg!

[Anonym bruker]

Du er virkelig ikke sann!!!!Stakkars far til dine barn og dine barn. De må virkelig bli helt ødelagt av deg og dine luksusproblem. Han burde ha låst døra for lenge siden! Hvis du virkelig klarer å rettferdigjøre deg dette så vet ikke jeg..Fortjener i alle fall ikke barnefaren! Har du ikke lært at en forelskelse varer bare i begynnelsen av et forhold/ekteskap som gradvis går over til et sterkt knyttet bånd mellom dere som kalles kjærlighet. Ingen støtte å få herifra i alle fall!!!

[Anonym bruker]

Du er en skikkelig egoist som utnytter at disse mennene er glad i deg!

 

Ingen lever det perfekte liv, du må velge hva som er viktig for deg, hvem av disse mennene kan gi deg det som er viktigst. Klarer du ikke finne ut av det skaffer du deg en leilighet, bor alene og finner deg en elsker eller noe. Herregud, hva er det egentlig du lærer ungene dine med oppførselen din?

[Anonym bruker]

Kjøt på og lev livet! Bestem deg når du er klar for å bestemme deg.

[Gjest]

Du bare MÅ ta ett valg og stå for det valget uansett.

Du kan ikke drive å leke med livene til andre slik som dette.

Dette berører 2 menn og en haug med unger! hehe...

Det er ikke bare deg med andre ord....

[Anonym bruker]

Jeg har levd i en lignende situasjon i 4 år. Hadde 2 barn da jeg begynte bigami livet nå har jeg 4. Nr 3 visste jeg ikke hvem som var far til før etter han var født. Det er ikke bra. Jeg har vendt meg til det og jeg klarer ikke å velge. Alle oss 3 har det vondt. Barna mine er vandt med at mor har 2 kjærester. De er også vant med å ikke nevne for den ene mannen at jeg har vært sammen med den andre. De akksepterer ikke å leve sånn, men vet det har vært begge. Dette vil ende i tragedie for oss alle 3 pluss barna snart. Jeg vil si til deg VELG, du må for det kan faktisk ta år. Og ja til tider har det vært ok å leve slik for meg, men mest leit

[Anonym bruker]

hei

 

Jeg syns det høres forferdelig slitsomt ut, både for deg og dine menn og barn

 

Det hørtes ut som om du og din mann hadde ett fint familieliv. Sex er ikke alt....desuten fins det hjelp å få på den fronten...du må bare ta inisjativet. Dere har jo barn sammen, så tydelig fått det til før.

 

må også minne på: til døden skiller dere ad.

 

Greit det er mange som skiller seg, og bryter ut av ekteskap....men jeg vil jo tro at det er mer tungtveiende grunner en mangel på sex...

 

Ny mann som kun har sex og lite annet som fungerer sammen med deg og ditt liv...(hørtes det ut som) ville jeg ikke valgt framfor ett godt og trygt samliv..

 

men det er jo ikke jeg som skal velge...du må nesten leve livet ditt selv, på den måten du har samvittighet til....bare husk på at du kan ødelegge mye for andre i den prosessen du er i nå, så ikke bruk lengre tid en max nødvendig...ingen fortjener det vet du, til og med du fortjener ikke det.....

 

 

[Anonym bruker]

Anonym 14:41: får jeg spørre deg hvordan du fikk det til praktisk?

For selv om barna ikke forteller den andre, så må jo en gubbe merke at du er borte en del netter, for å si det sånt:)

[Anonym bruker]

Jeg flyttet til en av dem og løy til han andre å sa at jeg bodde alene, dette gikk i ett år. så flyttet jeg alene og traff den ene når jeg ikke traff den andre. De vet jo om hverandre men ikke alle detaljer. Begge vet at jeg har holdt på med begge. Og han som ikke visste at jeg bodde hos den andre ett år vet det nå. selvfølgelig er det masse mer enn dette. Men kan ikke ta hele historien her

[Anonym bruker]

stakkars barna deres.. hvordan kan du engang gidde å bry deg om å knulle når du er i en slik situasjon hvor du lurer to mennesker inkludert alle barna?? Lever du for de minuttene et knull varer eller?? Grow up! man kan falle for flere,men bare elske en! Det er ved loven ja, men det er også til det beste for alle parter!! Ellers får dere flytte til IOWA... håper din første mann kommer til deg snart og sier han har funnet ei drit fin dame han kan holde på mens du er hos den andre, så han får litt morro han og.. enn den sure fitta di...

[Anonym bruker]

Du ödelegger barna dine!!! -foruten deg selv. Synes synd på deg.

[Anonym bruker]

Nesten som å lese om meg selv, jeg har tatt et valg nå og valgte barnets far!