En jeg kjenner har levd et dobbeltliv i 1 mnd.

[Gjest]

Hun og samboeren prøver å få barn, har hus sammen og er tilsynelatende lykkelige. For 1 mnd siden møtte hun en mann på byen og de falt for hverandre og møtes i skogen om kveldene. Hun juger til samboeren sin om alt. De snakker sammen på mob flere ganger om dagen og er sammen så fort de kan. Dette har da pågått mens hun prøver å få barn med han hun bor sammen med.

 

Hun skal visst si det snart, men hun og sambo skal til syden snart, og hun ville ikke avlyse turen, måtte få litt farge på kroppen først skal skjønne. Så hun kommer til å si det etter syndenturen.

 

Jeg er helt fortvilt. Burde ikke blande meg. Men jeg ville ha visst om det var meg! Forrige gang jeg sa ifra om noe liknende (et annet par), ble det et helvete for meg og mannen min. Lett å skyte den som kommer med beskjeden.

 

Likevel, syns det er så ubeskrivelig råttent å møte den nye kjæresten i skogen på kvelden, komme hjem og pule samboeren for å bli gravid!! Hun og han nye er visst sammen og skal fortsette forholdet etter at det er slutt med hennes samboer. Men tenk om ho blir gravid???? Hva med samboeren? han burde få vite det NÅ!

[lystige lerke]

Ikke din sak.

[Gjest Sekretøsa]

Fortvilende, men ikke din sak nei...

 

Levde et dobbeltliv selv en periode, og tro meg, det er vanskelig nok! Prøvde dog ikke å bli gravid, men likevel... Hadde nok blitt skuffet om min venninde fortalte det til han jeg da bodde med...

 

Syns det med graviditeten var litt drøyt, men bortsett fra det kan man ikke styre følelser, og det er vanskelig å finne et tidspunkt å si det på...

[Patetica fåkksi]

Hvordan har det seg at du veit om dette, men ikke samboern?

[Candy girrrl]

Må jo være en temmelig desperat tufs han nye da som gidder å stå i skogen og vente på kveldene.

Teit dame og teit fyr.

 

[Gjest]

Det er ikke min venninne. Det var engang.

Hun har fortalt alt til sin bestevenn som igjen sa det til meg.

For ett opplegg!

 

Alle sier at jeg ikke skal blande meg. Syns det blir for feigt!

[Gjest]

Palmesus: Sånt sier man ifra om FØR man innlater seg med en ny mann. Er du blitt forelsket så avslutter du forholdet ditt først.

[OsloMor]

Men du kan da ikke gripe inn i noens forhold pga. sladder du har hørt av en tredjeperson, dette har jo du ingenting med.

 

[Gjest Sekretøsa]

Made in bed: Ja, jeg vet det.. men det ble ikke sånn, desverre. Mye følelser og fortvilelse som farer gjennom en når sånt pågår... Ikke at det er noe unnskyldning, men dog

[FanteGuri]

Det er nok dessverre ikke annet å gjøre enn å si til henne som er utro mot samboeren at du ikke synes noe om det hun holder på med! Hun "mishandler" samboeren sin, ved at hun viser null respekt for hans liv og følelser, maken til egoisme!!! Å gå til samboeren for å sladre er ikke din sak, det blir nok bare trøbbel, men om han skulle komme til å spørre deg om du vet noe, så syns jeg det går an å si det litt forsiktig at du tror hun har noen andre, men vet ikke så mye om det.

 

Jeg og min mann hjalp min søster å ta hennes mann på fersken for noen år siden, det ble uvennskap mellom min mann og hennes mann ei stund, fordi han hadde lagt seg opp i hans afærer.Men han tilga mannen min etter ei stund, fordi han forstå at mannen min måtte hjelpe søsteren min, først og fremst.. Det var ei vond tid.. Særlig da søsteren min tok tilbake mannen sin, vi visste jo alt for mye om hva han hadde foretatt seg, så det ble vanskelig å takle.. Så det er nok egentlig best å ikke legge seg for mye oppi det..

[solstråle69]

Made in bed - det er så utrolig lett å ha de teoretisk riktig svarene!

 

Sier som de fleste andre her - hold deg unna! Kan overhodet ikke se at det skal være "feigt"?

 

Tenk litt over "behovet" ditt for å si ifra - er det mest fordi du selv skal få "sjelefred"?

[Gjest]

Ja.. det er klart det ikke er lett.

Jeg bare tenker på han og at hun kan bli gravid med hans barn, samtidig som hun planlegger å gå fra han.

 

Om noen hadde visst dette og ikke sagt ifra til meg, så hadde det klikka! Jeg føler alltid at mennesker ikke vil blande seg, aldri si ifra. Selv når jeg sitter med alle opplysningene som kan gjøre stooor forskjell på hans liv, så skal jeg ikke bry meg. Om hun blir gravid nå, kommer hun til å gå til han andre likevel. Jeg kan forhindre at samboeren hennes blir far til et barn som han ikke skal få se mer enn 50%, og som er lagd mens hun er utro.. JEG ville ha visst!

[Gjest]

Nei, det er ikke fordi jeg vil ha sjelefred. Min x var utro, og jeg vet ALT om hvordan det føles at mennesker rundt visste noe, men ikke sa det! Om jeg hadde kunnet velge, så hadde noen sagt ifra. Om det så var dagen før jeg selv fant det ut, så ville jeg ha visst det.

 

Det er han jeg tenker på, ikke meg.

[Gjest Sekretøsa]

Det var jo det jeg mente.. graviditet (planlagt, sådan) oppi alt dette er jo helt meningsløst! DA er man skikkelig ute å kjøre!

Jeg skjønner tankegangen din, men dama må jo være passe blåst i huet.. om denne nye mannen er så fantastisk, så kan ho jo roe ned eggstokkene litt, og vente på hans soldater. SÅ viktig kan det ikke være å få barn akkurat nå. Jeg ville nå heller droppa samboeren, gått til han nye, og prøvd å lage barn der etterhvert...

[Gjest]

Men dere forstår hvordan jeg tenker?

Er jævlig å sitte på sånn info og ikke kunne gjøre noe fordi det ikke er min sak!

[xxxJulianexxx]

Det er ikke ditt liv....

 

Hadde ærlig talt driti i hele greia jeg.

[Gjest]

Jeg er ikke sånn.. å drite i andre på den måten. Det er ikke meg. Jeg tenker mye på samboren og føler med han Liker han ikke engang..hehe. men likevel.. jeg har vel for mye empati?

[lystige lerke]

Nei. Du liker bare å snoke i andres liv.

[PyttPytt]

Mannen min hadde et forhold til ei annen, og alle visste det unntatt jeg, men ingen sa noe til meg, helt til ei felles venninne konfronterte han og sa at hvis han ikke fortalte det til meg så ville hun gjøre det. Så da fortalte han det samme dagen. Alle mente hun blanda seg, men vi er begge glade for at hun gjorde det!

 

Poenget mitt er at jeg syntes det var så jævlig å være den siste til å vite at jeg har forbanna meg på at om noen jeg kjenner utsettes for det samme så skal jeg blande meg, på samme måten som venninna mi gjorde for oss.

 

Så ja, jeg ville vel ha konfrontert henne om jeg var deg.

[FanteGuri]

Jeg forstår hvordan du tenker, men tror du ikke at denne mannen har bedre av å få vite det av sin samboer, blir nok lettere å takle det om hun sier det til ham selv, enn at noen utenforstående skal komme å slenge det i ansiktet på ham.. Det tror jeg, uansett om det kanskje skjer noen uker fra eller til.. Og om hun skulle komme over forelskelsen, og velger å ikke si noe til samboeren, så kan du ikke gjøre noe med det heller.. Man kan være lykkelig uvitende også..

 

[Gjest]

Er akkurat det jeg mener. Hva feiler det folk?? Jeg må si jeg blir sjokkert over at du er den siste som får vite. Jeg var der selv også!

 

bestevenninna hennes som fikk vite dette har sagt det til kjæresten sin også. Og han er bestevennen til den utro damas samboer. MEN han vil ikke si noe, vil ikke blande seg! Jeg håper og tror jeg har bedre venner!

[Mom2Two]

Jeg tror ikke det er snakk om for mye empati, men kanskje heller et ønske om å lage drama? Samt at jeg tror de som selv har opplevd at partneren har vært utro en gang, ønsker at "alle som er utro" skal bli avslørt. En slags evigvarende bitterhet som kommer frem hver gang slike historier kommer opp, og man ønsker å "hjelpe".

 

Det er alltid flere sider av en sak, og det er helt åpenbart at du er ikke vet alle sidene. Hadde det vært noen som virkelig sto deg nær, og du visste alle faktorene, hadde det vært noe annet. Dette synes jeg faktisk er å blande seg. Dessuten, hva vet du om at de prøver å bli gravid? Kanskje det er historien utad fra hennes side? Kanskje hun bruker prevensjon for å unngå å bli det uten å fortelle det til mannen?

 

Du er ganske syk i hodet om du virkelig prøver å bli gravid med noen når du vet du skal forlate vedkomende. Det er såpass sykt at jeg ville latt tvilen komme henne til gode, og antatt at hun antagelig bruker prevensjon eller sørger for at hun ikke blir gravid.

 

Lev ditt eget liv, og la andre leve sitt!

[Gjest]

Hvis dette er en god venninne av deg så burde du ta en prat med henne. Du trenger ikke si noe til mannen hennes, bare nevn for henne at du vet og at du synes det er vanskelig. Og at du er der så hun kan snakke med deg dersom hun trenger noen å prate med før hun sier det til mannen sin.

 

Dersom dere ikke er så gode venner så kan du jo få ham som fortalte det til deg til å ta den praten med henne.

 

Det er forskjell på å bry seg i form av å være der for andre, og hjelpe dem når de sliter, og å bry seg i form av å være sladrehanken som løper til den forsmådde parten og "tyster" på den som er utro.

 

Skjønner godt du synes det er vanskelig, men om min mann var utro mot meg så ønsker jeg at noen gir ham det sparket i ræva som skal til for at han forteller det til meg. Det er jo ikke alltid slik at det man ikke vet har man ikke vondt av.

 

Lykke til!

[Gjest]

Snoke? Jeg fikk ufrivillig vite det. Jeg er så lang unna sladrekjærring som det går ann. Men du kjenner ikke meg.

 

 

[xxxJulianexxx]

Hvorfor legger du så mye tankevirksomhet i dette? Det har jo ikke noe med ditt liv å gjøre i det hele tatt.

 

Synes dette er intrigemakeri og ganske lavmål..