Rakk akkurat å bli 29 uker..

[JonBonJovi]

Før lillegutt måtte ut...

Bildet man har sett for seg, at man reiser sammen opp til sykehuset, tar imot ungen, dama kommer hjem etter 4-5 dager og alt er lykkelig og vel stemmer ikke...

 

Vår fødsel har vært ganske hektisk, med ustabilt blodtrykk, og svangerskapsforgifting...

 

Hun fikk 20 minutter på seg før lillegutt måtte ut..

 

Han ble tatt 12.26 den 6 desember, med en vekt på 990gr, og 30 cm lang..

 

Dagene og nettene for oss selv, har vært jævlige, ikke minst siden han kom ut, og nå ligger i kuvøse.. Han er jo i de beste hender, men allikevel, se den lille krabaten ligge der...

 

 

 

- Hvorfor er det ingen som tenker på pappaene??

Av alle som spurte meg hvordan det gikk med mor og barn, var det kun en som spurte hvordan jeg hadde det..

 

Følesen jeg satt igjen med var ikke god, og igår sleit jeg veldig..

Det er ganske tøft psykisk for alle når et barn kommer så tidlig..

 

Mor kan dra i en snor så får hun hjelp, men hvem skal pappaen prate med?

 

Skal på sykehuset igjen idag, må først se hvordan det går på jobben...

[Flippflapp]

for det første gratulerer pappa!!

du har helt rett! hva med pappane!? skjønner at dette er tungt for deg også.....men dette er jo viktig å få pratet med noen om...

ta deg en tlf til sykehuset å få til en samtale med noen om det der.

Dette er jo dramatisk kan jeg skjønne.

 

heldighvis er teknologien kommet så langt at barn kan bli født helt utrolig tidlig!

 

lykke til videre med alt i allefall!

[Bevind *har født*:)]

Enig me flippflapp her, ta deg en tlf til sykehuset å få noen å prate me,må jo være veldig tøft for deg å dette.. Det burde absolutt bli fanget opp av fagfolk at fedrene også trenger litt støtte og prat i en slik situasjon..

 

Men uansett, gratulerer kjempemasse som pappa!!!! Håper det ordner seg for deg:)

[3 snart 4 :o)]

Først og fremst så vil jeg gratulere kjempemasse med den lille prinsen. Etter det vil jeg bare føye meg i rekkene av det som er sagt over her, at man burde tenke på pappaene og særlig etter at han kom til verden på den måten som han gjorde.

 

Og synes absolutt at du skal henvende deg på sykehuset for en samtale med enten JM, lege eller psykolog, for dette kan ikke være lett!

 

Sender deg en stor medfølende klem!!!

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Gratulerer!

Lykke til videre, ta vare på hverandre!

[Itsrejk]

Ojda, så det ble fødsel så tidlig, ja. Men først og fremst: Gratulerer med gutten! Håper det går fint med ham - godt at han fikk 29 uker i magen til mammaen før han kom.

 

Skjønner godt at det er kjempetøft for deg som far og mann å oppleve dette. Du har jo hatt uroen for kjæresten din i tillegg til uroen for sønnen din å takle. Det skal finnes folk på sykehuset som kan gjennomføre samtaler med de som trenger det. Kanskje er det en sykepleier som har tid, eller kanskje har de en psykolog, en psykiatrisk sykepleier eller noe sånt? Ikke alltid at det er så nøye hvilken utdannelse personen har, bare han/hun er flink til å lytte.

 

Ønsker dere alt godt fremover, hele familien!

 

PS. Du må veldig gjerne holde oss oppdatert om hvordan det går.

[Nikkan]

Skjønner deg godt, det er nok altfor lett å glemme pappaer oppi alt dette. Du er flink som skriver det ned her og gir oss en tankevekker.

Håper alt går bra med den lille og at du snart kan holde han i dine armer og glemme alt det vonde.

Helt sikker på at du er en fantastisk pappa, den aller beste for gutten din )

Håper du finner en du kan prate med, for det er helt klart like viktig som for oss mødre.

Ønsker deg all lykke til!!!!!!!!!!!

[Gjest]

Kjære pappa..

 

Dette er hjerteskjærende å høre, tenker veldig mye på hvordan far blir tatt hånd om. Ikke moro å høre at du blir holdt utenfor på den måten du gjør.

Selv venter vi et hjertesykt barn, og kan vente oss mange uker/måneder på sykehus. Og jeg har sagt fra til alle på forhånd at far skal tas hånd om på lik linje med meg.

 

Om de på sykehuset ikke har vett på å ta tak i deg, synes jeg dere skal si fra at du også trenger støtte og noen å snakke med.

 

Har noen i nær familie som fødte et prematur barn på bare 500g.

Hun var i tillegg kjempe syk, men overlevde mirakuløst.

I dag er hun en lang 5 åring, tospråkelig og ei skikkelig smart og aktiv jente.

 

Jeg ønsker dere alt godt. Og håper at noen har vett på å ta vare på deg også. Det må være utrolig tøft å være dere nå.

 

Gode klemmer til dere!

Dette skal gå så bra!

[:*lillefru*:har født*:]

Først vil jeg bare få si Gratulerer så mye med den bitte lille Prinsen )

Håper at alt går bra med han, deg & mammaen. Håper at du har noen gode venner/kollegaer som du kan prate med, få luftet tankene. Er det andre prematur babyer der hvor dere er, Naboen min fikk en liten gutt på 900 gr for 6 år siden, (heelp) han er idag 100 % som alle andre på hans alder. Men som hun & pappaen sa, det var ufattelig tungt de 3 mnd som fulgte etter at han ble født.

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet en masse lykke til alle 3. Kommer til å tenke mye på dere

[:*lillefru*:har født*:]

Heisann

Ble litt krøll her, kom bort i lagre knappen før jeg var ferdig å skrive...sorry

Først vil jeg bare få si Gratulerer så mye med den bitte lille Prinsen )

Håper at alt går bra med han, deg & mammaen. Håper at du har noen gode venner/kollegaer som du kan prate med, få luftet tankene. Er det andre prematur babyer der hvor dere er, kanskje det sitter en pappa der med de samme tankene/følelsene som du har. Naboen min fikk en liten gutt på 900 gr for 6 år siden, (heelp) han er idag 100 % som alle andre på hans alder. Men som hun & pappaen sa, det var ufattelig tungt de 3 mnd som fulgte etter at han ble født.

Vet ikke helt hva jeg skal si, annet en masse lykke til alle 3. Kommer til å tenke mye på dere )

[Giinaღ]

Hei hei og gratulerer som pappa!!! Forresten veldig hyggelig å se en mann her inne :-)

 

Fikk skikkelig vondt av deg når jeg leste dette og tenkte med det samme på egen mann om noe lignende skal skje oss. Kan ikke få sagt hvor enig jeg er med deg når det kommer til hvor urettferdig det er å ikke spørre hvordan det faktisk er med DEG. At dette er minst like tøft for deg er det ingen tvil om... tror folk bare ikke tenker seg om rett og slett.

 

Håper alt går strålende og at dere tar tiden til hjelp slik at lillegutt vokser seg stor og sterk til å bli med dere hjem.

 

Lykke lykke til!!!!!

[Gjest]

Hei, og gratulerer så mye som pappa!

Jeg vil bare ønske dere alle 3 lykke til videre, håper du får snakket med noen om de følelsene du har. Kan ikke være lett å være hjelpeløs OG oversett pappa...

 

Hvis du får tid og anledning, hold oss gjerne oppdatert hvordan det går

[Slinky]

Først og fremst : GRATULERER med å bli mamma og pappa.

 

Jeg vil fortelle litt om vår historie om å være på nyfødt intensiv og hvordan vi ble behandlet ved Ullevål. Vår lille jente kom i rakettfart og måtte overføres fra et lokalsykehus og til ullevål noen timer etter fødsel. Nå var hun ikke prematur, men likevel så blir starten og forventningene snudd på hodet. Man føler seg hjelpesløs, utenfor seg selv, forferdelig redd, skremt...jeg kunne ha skrevet ned mange mange følelser, men jeg tror dere skjønner tegningen.

Pappan til våre barn er lege og skjønte vel ting raskere enn meg, men han fikk streng beskjed om å legge bort legerollen og være her som pappa. Vi fikk samtaler med sykepleiere, sosionomer, legene og hvem vi ville. Vi trengte ikke å be om det, det ble en naturlig måte for oss å få informasjon om vår svært syke datter. Legene ba oss instendig om at vi begge var tilstede under samtalene og at vi byttet på stell og å sitte hos henne. Etterhvert som alt roet seg med henne og hun ble sterkere og kunne flyttes over til nydødt sengepost ble alt roligere rundt oss, men samtidig fikk VI god oppfølging med samtaler osv. Uten disse samtalene hadde vi nok nærmest "gått på veggene" av ubehandlede følelser og tanker. De var flinke til å se oss som foreldre og ikke bare fokusere på barnet. Vi trengte oppmuntring, støtte og hjelp til å takle oss selv i tillegg til at vi skulle være der for datteren vår. Vi har i tillegg en sønn som da var 3 som ikke skjønte noe om hvorfor mamma og lillesøster ikke kom hjem...:-(

 

Så jeg slår meg sammen med rådene ovenfor: Snakk med personalet på nyfødt intensiv, de har masse ressusser du som pappa kan dra nytte av. Du må lufte tankene og følelsene dine hvis ikke så vil du slite lenge med de. Og hverken du , samboeren din eller gutten din vil ha noe glede av en pappa som ikke kan være tilstede helt fra begynnelsen av. Du vil nok få tøffe tak fremover, men husk at tankene kan du styre til en hviss grad, men ikke følelsene.

 

Lykke til med den fantastiske gaven dere har fått :-)

[JonBonJovi]

Da har jeg kommet tilbake fra sykehuset, igår sto jeg 2 timer inne hos lillegutt.. Føler jeg har store sår i leppa etter å ha bitt meg selv for å ikke gråte..

 

Fikk snakka en del med ei sykepleier, noe som hjalp veldig.. At de også spør om jeg vil ha kaffe, er veldig positivt..

Man trenger ikke å spørre så mye inne på den avdelingen, virker som de vet hva du tenker på , og svarer før du rekker å spørre..

Men veldig stor forskjell på sykepleierne også.. Noen er "nebbete", gjerne de eldre, mens de yngre er mye mer sosiale, og mer omtenksomme..

 

Å se lillegutt ligge i kuvøse med respirator, er ekstremt tøft...

Ikke det at jeg ikke tror de ikke kan jobben sin, men han skulle jo hatt mange uker til i magen til mammaen..

 

Han har fått 2 modningssprøyter siden han kom om lørdag, i tillegg til 2 i mammas mage..

 

Litt gulsott har han også fått, så nå tar han solarium på nettene..

 

Han er en liten tøff krabat med lyst hår

Det har han etter mammaen

 

 

Kvelden hjemme alene igår var utrolig tøff, da måtte jeg prøve å la tårene komme, men ble sånn "herregud, du er mann, slutt å grin"..

Vurderte lenge på om jeg skulle på jobb idag, men etter noen tabletter hjalp det seg..

 

Noen å snakke med? Ja, men det virker som om hele sykehuset er underbemannet..

Tar av og til veldig lang tid før pleierne kommer når man drar i snora der..

 

Ikke så lett å være mann, er jo ikke vi som har hatt det vondt

Men tror nok vi har det tøffest psykisk..

 

Det går heldigvis bedre og bedre med alle 3 for hver dag som går!

 

 

[Herkules]

Gratulerer gutten deres, gratulerer som pappa!

 

Ja skjønner godt det er tøft for deg/ dere og du har helt rett i at pappen ofte faller litt utenfor i det hele.

 

Det er viktig at også du får noen og prate med, så bra du opplever det som positivt at du blir sett.

Det er kjempe flott av det å skrive her også, som så mange damer har gjort før deg her : lette litt på tankene med å skrive ned og gjerne lese hyggelige svar.

Jeg håper likevel du får god hjelp andre steder også, noen å prate med.

 

Da gutten vår måtte innom riksen etter fødselen, satt jeg mye på oppholdsrommet, der satt jeg ofte med fedre som hadde alvorlig syke eller veldig premature barn inne på nyfødtintensiven.

 

Jeg merket at de hadde et stort behov for å snakke så det gjorde vi.

Vi pratet og pratet, det var en å prate med de trengte.

Det virket på meg som at de som var der var flinke til å snakke sammen, men at det var lettere å prate med meg jeg ikke hadde alvorlig sykt barn selv. De trengte ikke ta hensyn, bare få prate om egen situasjon.

 

Om det finnes en dagligstue eller annet oppholdsrom på sykehuset, kan det hende du også kan prate med andre i samme situasjon?

 

Uansett så håper jeg at det går framover med den lille gutten og at dere snart får leve sammen som en familie

Godt det går fremover

 

Lykke lykke til

[Itsrejk]

Godt å høre at det går riktig vei med dere!

 

Tror du skal prøve å senke skuldrene litt, jeg - og heller la tårene komme når du kjenner for det, enn å bite i stykker leppa di. De tøffeste gutta tør å gråte, vettu. Dessuten er det utrolig hvor mye det kan hjelpe å gråte litt. I tillegg til at du slik faktisk synliggjør for de rundt deg at du har det vondt og trenger omsorg unngår du å bli som en trykkoker som til slutt må eksplodere på et vis. Ikke så lett å styre disse tingene, men jeg synes ikke du skal tenke at du som mann ikke har lov til å gråte. Dere menn har vel ikke mindre følelser enn oss damer, vel - vi har bare lært litt ulike måter å vise (ikke vise) følelsene på.

 

Håper dere får en fin dag i dag, alle tre!

[JonBonJovi]

Hei igjen!

 

Ny dag er gått, han har det bra, tar fremdeles sol og har respirator.

Synes ikke han er så veldig liten mer..

 

Jeg har ikke snakka så mye med andre om dette her, men har kommet over det på en grei måte..

 

Dagene går mye lettere iallefall!

 

Jeg har heller ingen problemer med å se til lillegutt, noe som er rart, for jeg har sykehusangst..

Frua sliter faktisk mer..

 

Jeg tar endel bilder, må ha det til han blir stor!

[JonBonJovi]

Noen bilder vi har tatt:

 

 

http://i262.photobucket.com/albums/ii106/ford4fun/Lillegutt/DSC_0006.jpg

 

http://i262.photobucket.com/albums/ii106/ford4fun/Lillegutt/DSC_00192.jpg

 

http://i262.photobucket.com/albums/ii106/ford4fun/Lillegutt/DSC_0033_m.jpg

 

http://i262.photobucket.com/albums/ii106/ford4fun/Lillegutt/DSC_0009.jpg

 

http://i262.photobucket.com/albums/ii106/ford4fun/Lillegutt/DSC_0012.jpg

 

 

[Underveis -->]

Fantastiske bilder du har tatt! Regner med du har speilrefleks. Kjempefint fokus som gjør at hvert bilde forteller en historie for seg. Herlig! Helt utrolig hvor ferdige de er, selv om de er så små! Skjønner det er tungt å se at han ligger slik, men jeg må si at for min egen del, så gir det håp. Jeg tror alle gravide tenker på at det kan skje at barnet kommer så altfor tidlig.

 

Mvh

 

Meg 25+6 uker.

[Sirtiella & lille Amalie]

ble utrolig rørt av bildene dine.. så bra at alt går bra da:) det kommer det sikkert til å gjøre framover også krysser fingrer for dere!

[Ladybug~N&E]

gratulerer med liten gutt;)

 

må bare spørre jeg... er kona di AC??? bare koblet sammen noen detaljer her og på fjesboka.

 

lykke til videre hvertfall!!! gutten deres er i gode hender og alle gjør sitt ytterste for at dette skal gå bra;) men de han trenger mest er dere så dere må være sterke for han sin skyld. han trenger deres styrke nå