Hvor mye kan man forlange av en gravid kvinne?

[Lillegutt ble storebror]

Vell nå har jeg gjort det!

Det store! Jeg har da klart å fornerme ei veninne av meg, fordi jeg var nødt til å si at beklager, men akkurat no har jeg mer enn nok med meg selv og mine.

Jeg har nå 1 mnd igjen til termin, har en gutt på 2,5 år, en mann med brukket arm, Jeg er sliten, får ikke sove om natten, må stå på som faen på dagen, for min kjære klarer ikke en gang å smøre brødskiven sin selv. Å det sier seg jo selv at da er det heller ikke så fryktelig mye annet han får til.

Oppi dette da har jeg ei veninne som sliter med depresjoner, å spesielt da nå opp imot julen. Å da hun ringte meg i dag var jeg så sliten at jeg ikke tok den, men heller sendte en melding om at vi måtte snakkes senere siden jeg da var sliten...

Å da var helvettesporten åpnet!!

Hva faen skal jeg gjøre da?

Jeg har mer enn nok med meg selv, og om fødselen min kommer for tidlig denne gangen å, vet jeg da sannelig hvor jeg skal hente energien fra. Sist fødte jeg 14 dager før termin... å det er ganske snart det...

Er jeg helt egoist nå heller? Har prøvd å si til henne at hun heller må oppsøke lege, prest eller snakke med mannen sin om det at hun sliter, men den type hjelp vil hun ikke ha.

Da er det vist bedre synes hun å lesse problemene over på ei høygravid hormonell veninne.

ARGH!!!

(måtte bare få det ut...)

[Gjest]

Deprimerte mennesker ser ofte ikke lengre enn sin egen nesetipp og det er vanskelig å se ting i perspektiv. Det er lov å være sliten og si at man ikke orker, selv for høygravide kvinner.

[Gjest]

Du er ikke egoistisk! Noen ganger må man sette ned foten!

 

Jeg har selv vært deprimert og jeg følte selv at jeg hadde "tunnelsyn". Man ser ikke verden rundt seg. Jeg er glad jeg klarte å legge om, da venninna mi mista lillebroren sin i denne perioden. Man må prøve å se andres problemer selv om man er deprimert selv. Jeg gikk til legen og fikk hjelp! Når jeg først fikk komme til psykolog, så gikk det veldig fort til jeg var bra igjen.

 

Prøv å ikke tenk på det du, det høres ut som du har nok med ditt!

Håper alt går bra med deg:-) klem

[Lillegutt ble storebror]

Jo tusen takk for de trøstende ordene, har kjent på at det er liksom ikke no godt å gå rundt å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke kan stille opp, for jeg vet jo hvor mye hun trenger meg. Men jeg får vell bare legge alt på hylla, å heller ta det opp når vi er ferdig med jul og fødsel, så får jeg bare hun kommer seg gjennom dette uten meg. ;0)