De forbanna hormonan!!

[Anonym bruker]

De går over ikke sant?! Vær så snill og si de forsvinner etter fødsel for dette kan ikke fortsette mye lengre!

 

Hadde jeg kunne, hadde jeg rømt fra meg selv, noe så uforutsigbart og sær skal en lete lenge etter.

Han lukket ikke døren etter seg idag da han kjørte ut, det var nok til at jeg lå og gråt i en time fordi han, i mitt hode, ikke hadde respekt for meg.. Er det mulig?!

Jeg har vært plaget med depresjoner før men dette er helt vilt, dette henger ikke på grep i noe, som en depresjon er.

Det værste er at jeg nå har begynt min permisjon, noe som betyr at jeg blir sittende hjemme, med bekkenløsning og øm livmor, og tenke og spekulere e en hel masse ting som ikke er bra for meg, uten at jeg kan gjøre så mye. Savner og ut å gå, savner faktisk å gjøre husarbeid også men nei...

 

Som sagt, vær så snill og si at dette går over når mirkaklet vårt er kommet til verden !!