jeg er så sikker på at ho dør :(

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

jeg klarer ikke tro at det skal gå bra!! er helt bombesikker på at jeg aldri skal få møte datteren min i live.. ho sparker og er sunn og frisk, og det gir meg bare enda mer engstelse for å ikke for treffe henne.. når jeg ser på klærne hennes, vogna eller stellebordet, klarer jeg bare å tenke på at ho aldri skal få bruke det... det er så vondt og være så redd!!!

 

Med forrige mann, fikk jeg morkakeløsning 5 uker før termin, og det var totalt kaos og rett til hastesnitt for å redde han. Det er bare flaks at jeg var på sykehuset da!!! hadde jeg vært hjemme så hadde jeg ikke hatt noen sønn nå...

 

jeg får ultralyd annenhver uke fram til termin, for å være sikker på at morkaka fungerer og ikke er i ferd med å løsne nå. De er flinke med både meg og barnet mitt, men likevel får jeg ikke ro. De sier at jeg har ett prima svangerskap nå, og en helt perfekt og aktiv baby. Men det sa de sist og!! Jeg var til ul TRE dager før morkaka løsnet, og da var alt i sin skjønneste orden. Så helt ut av det blå, så ramler hele morkaka rett og slett UT! Det var det ingen som kunne forutse.. Så hva hjelper det med ultralyd hver 14. dag når det kan skje såå mye imellom de 14 dagene???

 

Jeg har tre ganger, sitti i bilen min utafor sykehuset, fordi jeg har hatt endel kynnere (som er HELT vanlig, jeg vet det) og har selvfølgelig kjent lite liv pga mye kynnere.. men i TILFELLE, det er morkaka som svikter igjen, så må jeg være nær sykehuset.. i bilen har jeg fått ro er lissom "trygg" da, og da har kynnerene avtatt litt, og med en liter cola på styrten har satt igang masse aktivitet og. så da har jeg kjørt hjem, roligere enn når jeg kom. men ejg kan ikke gå sånn i 11 uker til!! så vannvittig redd for å miste henne!! er så innstilt på at jeg ikke får se henne i live, for orker ikke det vannvittige sjokket.. (som selvfølgelig kommer om ho dør uansett!!!) innbiller meg at det er en syyk syk forsvarsmekanisme i hue mitt.. men er vondt å ha det sånn!

[Gjest]

uff da,må være fælt ¨å gå å bære på den følelsen!

Vet ikke helt hva jeg skal si foruten om at jeg skal krysse fingrer og tær for at alt går bra.

Lykke til:)

God klem

 

[Mahari81 og den lille Bie <3]

Jeg har også en enorm frykt for at jenta mi skal dø. Tenker på det nesten hver dag. Kan ligge og grine og gå gjennom hele forløpet med dødfødsel, begravelse o.s.v...helt forferdelig! Men det hjelper å snakke om det med samboer, jordmor o.s.v...vanskelig å gjøre noe med disse tankene, men tror det er viktig å være åpen om det...samme hvor mye man sjekker at alt er bra fysisk, så hjelper det ikke så mye med den "psykiske uroen" man føler. Vet ikke helt hva jeg skal si bortsett fra at du må prate om det, prøve å være rasjonell og sende masse kjærlighet til snuppa. Lykke til! Det går så bra skal du se!!

[Gjest]

Uff, stakkars deg

Må være helt grusomt å få med sånne tanker....

Jeg er også bekymret for at lillejenta i magen aldri skal få leve opp, men ikke sånn som du beskriver. Ikke så ofte, eller sånn at jeg er SIKKER på at hun kommer til å dø. Er nok vanlig å frykte det, men ikke være så sikker.

Har du snakket med noen om dette? Jordmor, lege?

Tenk å være så redd at du sitter i bilen utenfor sykehuset....får helt vondt av deg. Føler du at du ikke blir tatt på alvor? Er du redd for å virke hysterisk? Når du har sånne dager der du er så kjemperedd hadde jo det beste vært å gått INN på sykehuset, å fått dem til å sjekke jenta di.

Var det absolutt ingen forvarsel til at morkaken løsnet sist?

Håper du finner en løsning sammen med jordmor/lege som gjør det lettere for deg. Hva tror du selv kan hjelpe?

 

Ønsker deg masse lykke til videre, å sender en stor klem!

Er vell liten vits å si at du må huske at det somregel går bra. Du sier jo selv at redselen din er en forsvarsmekanisme...

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Jeg synes du skal fortelle noen på sykehuset om dette, hva du tenker og føler og hvordan det tar på. Kanskje du kan få til en avtale om at du blir lagt inn de siste ukene, satt i gang før tiden eller noe sånt? Høres helt forferdelig ut å ha det sånn, og de pleier jo å ta sånne ting seriøst. Det er jo ikke sånn at du har en vanlig fødselsangst heller!

[lillemarie]

Kjære deg, det høres helt forferdelig ut å ha disse tankene hele tiden. Og da blir jo ventetiden veldig lang og skummel. Dette her har du krav på å få hjelp til. Det er ingen som synes du er hysterisk eller dum som føler det sånn, du har jo selv opplevd at uforutsette ting kan skje. HELT normalt at du bekymrer deg, selv om det høyst sannsynlig er minimal sjanse for at noe skulle gå galt igjen.

 

Snakk med jordmor, føden på sykehuset eller legen din. Be om samtaler og tettere oppfølgning. Det er viktig at du ikke blir sittende alene med tankene dine fordi da vokser det seg bare større. Dessuten har de helt sikkert vært borti andre gravide med akkuratt samme redsler og tanker. Ikke vær redd for å be om hjelp. Ta med deg mannen din eller en venninne hvis du synes det er vanskelig. Jeg er sikker på at de kan komme med et tilbud til deg som gir deg mer trygghet!

 

Lykke til! Babyen din har det antageligvis som plummen i egget, men det er jo viktig at du har det bra også!

[Gjest]

Jeg kjenner meg sånn igjen i tankene dine...

Vi venter et hjertesykt barn, og har akkurat samme angst om at hun skal dø. Jeg har vært på sykehuset til kontroll hver uke i hele svnagerskapet. Men det hjelper lite.. følelsen blir sterkere jo nærmere fødselen jeg kommer. Nå er jeg på overtid også, og er rimlig tynnslitt i nervene.

Det er tungt, men dette klarer vi!!

 

Kunne du tenke deg å få et keisersnitt igjen da?

Eller planlagt igangsettelse?

Har noen på sykehuset foreslått noe sånt?

 

Lykke til i allefall.

Håper at følelsene slipper når jenta di endelig kommer.

[♥Mie Celine♥Håkon♥]

takk for mange oppmuntrende svar.. jeg skal til jordmor til torsdag, og har tenkt å snakke md henne da. Jeg hadde ingen anelse om at morkaka skulle løsne sist. hadde maserier, men det hadde jeg hatt i 7 uker, og vært på sykehuset sikkert 20 ganger for å bare sjekke. men alt var fiiint, var bare maserier. (det hører med at jeg i uke 28 stoppet prem rier da. derfor jeg dro opp hele tiden med maserier)

 

men, maseriene var identiske med alle de andre gangene alt var bra, litt mindre liv og masse vondter.. så den nattan morkaka bare løsnet, var jeg på sykehuset for å bare sjekke i tilfelle fødselen var igang, som alle andre gangene. var midt på nattan, så hadde tenkt å vente til morgenen om det ikke gav seg, men moren min tvang meg ned (gudsjelov!!) men det var ingenting som tydet på at den løsnet. de la ikke merke til noe på ul de tok når jeg kom inn heller, og den løsnet like etter ul. så er nyttesløst å se på ul om morkaka skal løsne eller ikke. gikk ikke en time engang!

 

men at jeg MÅ få hjelp, er ingen tvil om. ligger med mareritt om nettene, og er totalt utslitt om dagen.. og det går utover den lille treåringen min og samboeren min og