Jeg blir så forbannet...

[Hilde-29har nå 2søte små]

på sambo.........................

Han har skjemmet bort 2,5åringen vår så til de grader når det gjelder legginga.

Siden i sommer så har hun vært helt umulig å legge på kveldene, å våknet flere ganger om nettene,hver eneste natt.jeg gikk høygravid og med skikkelige bekkenløsning,så jeg maktet ikke å ta kveldstellet og leggingen.dette var da hun begynte med dette tullet på kveldene.

så i 3-4 måneder pågikk dette,for at hun skulle legge seg begynte han å innføre en fæl uvane,nemlig å legge seg attmed henne til hun sovnet.kveld og natt gjorde han dette,hver en natt ender med at han legger seg inne hos henne.så det kunne ta et par timer hver kveld før hun sovnet,våknet hun igjen,så var det rett opp å legge seg hos henne.

En stund etter fødelen,når minsten krevde litt mindre av meg etterhvert,så fant jeg ut at nå skulle jeg ta en uke å prøve å venne av henne denne uvanen.jeg syntes ikke noe om den.

jeg begynte å ta kveldsstellet, å være med henne opp å sette meg på en stol utenfor rommet hennes,med døra på gløtt så hun kunne se meg,etterhvert som ting gikk bedre,så flyttet jeg meg lengre og lengre bort.det gikk overraskende fort å kvitte henne med uvanen.etter en uke ca la hun seg greit til å jeg trengte ikke å sitte på stolen.

men så begynte sambo å legge henne igjen, mye styr med minstemann så jeg tok meg av han,hun begynte å tulle igjen en kveld,å neste kveld osv.da var det gjort igjen...han ligger ikke hos henne på kveldene lenger,tror jeg.er litt usikker,for hver gang jeg går opp for å sjekke,så kommer han bare ut av rommet,(akkurat som han hører meg,)så det er litt snedig om det bare er tilfeldig.

Nå i helga har tuppa mi vært på besøk hos mormora si.hun har vært kjempeflink å legge seg,sovet hele natten,å ikke no tull.rart at det skal gå så bra da..

så ikveld bestemte vi at jeg skulle legge henne denne uka,for å prøve å få bort denne uvanen igjen.men hun dytter meg bort,jeg får absolutt IKKE legge henne.ikke fikk jeg pusse tennene hennes,å hun begynner å skrike hvis vi sier at mamma skal være med deg oppe å legge deg.

hun sier bare nei ikke mamma nei,pappa være med--

å det er så sårende,å jeg blir så sinna på sambo for at det har gått så langt..han bruker 2 timer på å få henne til å sovne,hun gjør som hun vil inne på rommet sitt..sånn gidder jeg ikke å ha det, å bli skøvet til side av henne..selvfølgelig vil hun heller bli lagt av pappan sin,så hun får gjøre som hun vil..hun vet at hun ikke kan tvinne meg rundt lillefingeren...ååååå måtte bare få det ut.kom gjerne med noen råd om hvordan vi skal håndtere denne situasjonen:)

[mamman til to gutter]

Vil tro eneste løsning er at samboeren din blir like streng som du har vært...

[Hilde-29har nå 2søte små]

ikke så enkelt å få han til å skjønne det selv.har sagt fra, men han tar det ikke skikkelig til seg.vi har vel litt ulikt syn på ting.jeg ser det,når jeg og tuppa er alene,så hører hun etter å er så flink å gjør ting hun får beskjed om.når sambo da kommer hjem,så er det som å slå på en bryter,hun endrer adferden sin.det er ikke no gøy å se at det blir sånn.så er det vanskelig for meg å si fra til han også,enten vil han benekte det eller blir litt såret kanskje.nei,det er ikke enkelt når vi ikke deler samme syn.