Er ikke dette sært? Ang. barnefordeling?

[Anonym bruker]

Har ei venninne som er alene. Hun og bf har 50/50. Gutten er halvannet år. De har ham annenhver dag??? er ikke det sært? F.eks så leverer faren i bhg mandag, hun henter mandag og leverer tirsdag osv. Kan dette være bra for ungen? Hun sier at det fungerer for dem, og at han er blid og fornøyd, men det må da være forvirrende og slitsomt? Helgene fordeler de vanlig, altså en helg hos hver.

[Silje%guttenemine]

Puuuh, for et stress! stakkars lille barn!!

[Anonym bruker]

Helt klart et barn som kommer til å få stressrelaterte symptomer i løpet av sine første leveeår. Synes det er helt horribelt at "voksne" mennesker kan ta så dårlige avgjørelser og gjetter på unge foreldre.

[Anonym bruker]

de er ikke unge, 28 og 33. Høyt utdannende mennesker som vanligvis er fornuftige og rasjonelle. Ungen virker glad og fornøyd, veldig harmonisk egentlig. men dette kan jo endre seg.

 

Hva er egentlig stressrelaterte symptomer? Altså, hvilke symptomer er dette? Bør man si noe til foreldrene?

 

HI

[Anonym bruker]

Uff det må være slitsomt!

Både for barnet og foreldrene. Men først og fremst barnet. Synd de ikke fatter at han trenger en mer stabil tilværelse!

[Anonym bruker]

Et barn trenger tid til å roe seg ned på begge plassene.. ungen har jo ikke før rukket å kommet før det må dra igjen, som en annen flyfille! Stakkars!

[Anonym bruker]

Det kan slå ut på mange måter. Søvnproblemer, aggresjon, innesluttet, sårbar og tar lett til tårer og mange flere adferder. Håper bare de innser det før det er for sent og at barnet har tatt skade. Jeg ville nok snakket forsiktig med dem om det, om du er en nær venn. Og husk å gjøre det med det målet for øyet å hjelpe dem, ikke angripe.

[Anonym bruker]

Har prøvd å ta det opp med henne, men hun sier at rådet de fikk på famvernkontoret er at han bør se dem begge så ofte som mulig, derfor ble denne løsningen foreslått. Så hun begrunner det med hensynet til ungen. Og han er visstnok fornøyd, blid og glad, trives godt i barnehagen. BF er advokat, så det er muligens derfor hun kvier seg litt for å ta opp kampen? Bare spekulasjon, hun sier jo hun er fornøyd med ordningen. Og at guttungen er fornøyd. Så da er det vel ikke så mye jeg kan gjøre.....

 

HI

[Anonym bruker]

Ingen flere meninger? Kanskje noen kunne ha lagt ut på skravle? Hun er innom her i blant tror jeg, så kanskje hun ser det og tenker litt på hva hun gjør?

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vil jo gjette på at det er nettopp det at de er høyt utdannede med gode jobber som gjør at denne delingen fungerer jeg da. De kan jo jobbe overtid annehver dag...

 

Tror ingenting på at dette er for barnets beste, finnes vel ikke en eneste måte å gjøre et barn mer rotløs på?

[Anonym bruker]

Vel bekomme. Det er for det første ikke anbefalt 50/50 for barn under 3 år. Dette pga perioder i utviklingen av tilknytning og slike ting. Dette er det barneombudet som uttaler.

 

For det andre, så trengs det ro og stabilitet i et barns liv. Det blir det jo ikke på denne måten. Hvilken voksen hadde orket dette; bo like mye i 2 familier(OG føle seg like hjemme i begge), og skifte mellom familiene annenhver/hver dag? Begge delene er barnets ene liv, og foreldrene her er ikke de som føler på hvordan det kjennes. Det er barnet som må bære den delen......

 

Hva foreldrene er fornøyd med, er en ting. Hva ungen får for vansker er en helt annen historie. Jeg har sett et eksempel på et slikt barn. Mulig der var ting ellers som ikke var bra, men dette barnet visste aldri hvem som hentet i bhg. Fordi hn var for liten til å klare å huske, selv om det ble fortalt. Dette barnet var VELDIG utagerende overfor andre foreldre som kom og hentet sine barn; kastet biler og andre leker på foreldrene, men smilte fint når han gjorde det. Det var måten å få kontakt med foreldrene til de andre barna på.

 

Dette kan i verste tilfelle føre til adferdsvansker, problemer med tilknytning, mangel på ro i kroppen. Hvilket familieeksempel er dette for barnets voksenliv?

 

Nå skal jeg si at jeg er totalt motstander av 50/50 uansett alder, selv om det går bra i de fleste tilfeller.

 

Og ja, jeg er alenemor.

[Anonym bruker]

Jeg er ingen ekspert, men jeg kan ikke skjønne at dette nødvendigvis må skape problemer for ungen? Han får 2 hjem å forholde seg til, men det blir jo det han blir vant til?

På tidlig åttitall mente man jo at barn av foreldre med forskjellig språk burde lære bare ett..........Dette har man nå gått bort fra og man blir anbefalt å kjøre på med to språk samtidig fra første stund.

 

Kanskje ikke beste å sammenligne med, men jeg tenker at så lenge ungen er happy, så funker det. Skal ikke undervurderer ungen. Dersom han endrer adferd, så bør man kanskje se på det.

[:::) Frøken Velferdsrett]

det er jo drøssevis av folk som anbefaller korte og hyppig samvær når barnet er lite. selv om 50/50 ikke er anbefalt, så kan man jo tolke det dit hen at barnet har det bedre med kort samvær med begge foreldre. en langt samvær, når de er så små.

jeg ville heller hat 2-3 dager en anden vær uke for så små barn. men jeg ville i utganspunktet ikke hatt 50/50 da.