Hjelp!

[Anonym bruker]

Nå holder jeg snart ikke ut mer. Har en søt liten gutt på syv uker som skriker og skriker. Har hele tiden unngått å bruke ordet kolikk og heller kalt han en urolig unge med magesmerter, men de tre siste dagene har det blitt så ille at jeg må vel begynne å innrømme at det er kolikk.

 

Men ikke noe kvelds og nattskriking her nei, det er skriking hele døgnet. Har prøvd alt mulig, kutte ut melkeprodukter, alt mulig annen mat, mini fom, sukkervann, fenikkelte, kiropraktor og ingenting har virket. De siste dagene har han skreket konstant og da er det fullstendig illskriking som ikke stopper om vi bysser. Brukte igår 30 minutter på å roe han i bæresjalet (før har det vært maks 5). Trodde det skulle bli bedre snart, men det har jo bare blitt verre!

 

Begynner å føle meg totalt mislykket som mamma, gråter og gråter. Alle sier at det går jo over ved 3 måneders alder, men akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme med gjennom tiden frem til det.... Hver dag er jo som en evighet....

[Anonym bruker]

Huff, det er ikke noe morro. Det eneste jeg kommer på er at hvis man ammer for ofte kan det føre til vondt i magen, og da er man jo i en slags ond sirkel, dersom man bruker amming til å roe ned barnet. Men det er godt mulig det er kolikk, og det kan jeg desverre ikke så mye om. Men lykke til videre, og takk ja til all hjelp og avlastning du kan få.

 

Hilsen meg

[D.Duck]

Ta han med til kiropraktor så du får utelukket, eller (i beste fall) fikset eventuelle nerver som ligger i klem. Vi gjorde det med begge våre og med stort hell. Ta kontakt med helsesøster, som kan hjelpe deg videre. Det er ikke meningen at du skal klare alt alene!

 

 

[Anonym bruker]

Som jeg skrev har jeg allerede vært hos kiropraktor. Har hatt fire behandlinger, hjalp ingenting er jo nå verre enn før..

[Attpåklatten :-)™]

Da ville jeg tatt ham med til legen og fått sjekket alt mulig. For ikke engang kolikkbarn illskriker døgnet rundt i ukesvis. Det må jo være noe som plager ham og som han trenger hjelp til.

 

Du er overhodet ingen dårlig mamma, men man blir uendelig sliten av å føle på det og ikke få ordentlig søvn i ukesvis.

Håper du bestiller en hastetime og får ham sjekket snarest. For både hans og din skyld:-)

 

Lykke til, det ordner seg snart skal du se!

 

Sender deg en bøtte med trøsteklemmer:-)

[Anonym bruker]

Er du sikker på at du har nok melk? Jeg opplevde myye skriking den første mnd med junior.. Dette endte med at jeg støtt fant fram puppen i håp om at det skulle hjelpe.. dette førte til at ammingen ikke var en kosestund.. Etter hvert ville jeg ikke amme lenger og gikk derfor over på morsmelkerstatning.. Dette var redningen for oss!! tydligvis har jeg hatt for lite melk.. etter dette var junior blid og fornøyd:) Kanskje det kan være mulig å kompensere med litt mme ved siden av ammingen? bare et lite tips..

[Anonym bruker]

Jo ofter man pupper, jo mer melk kommer det jo?

[Anonym bruker]

Jeg var jo på seks ukers kontroll forrige uke og da ble han jo sjekket av lege og helsesøster. Han hylskrek mens vi var der og jeg fortalte hvordan ting var, men de snakket bare om tre-måneders kolikk og jeg regnet med at de hadde nevnt det visst det kunne vært noe annet?

 

Og melk regner jeg med at det er nok av, fullammer og han hadde lagt på seg over 200 gram i uka...

 

Føler egentlig jeg bare må ta tiden til hjelp jeg. Kanskje han bare har hatt noen dårlige dager de siste tre dagene (han var mye letter å roe før) og at det går seg litt til igjen...

[Anonym bruker]

Jeg har stor tro på akupunktur.. har dere prøvd det? Verdt et forsøk?

[Anonym bruker]

Nei det er vel en av de få tingene vi ikke har prøvd ;-) Men hvorfor ikke? Hvordan finner jeg en akupunktør som behandler spedbarnskolikk?

[ojoj, NÅ er det liv i leiren!!]

huff, det første som slår meg, er at nå trenger du å sove, skaff barnevakt som kan trille han, ha han hjemme hos seg (ute av huset så du ikke hører gråten) i noen timer, minimum to timer, og da må du legge deg med en gang, helst så burde du hatt barnevakt hele dagen, så kunne heller barnevakten kommet hjem med babyen når du skal amme, og dra ut igjen etterpå så du bare får hvilt videre.

 

Vet det er lettere sagt enn gjort, men om du har en søster, mor, bror, nabo, venn, kollega eller noensomhelst du stoler på som kan gjøre dette for deg/dere er det gull verdt! Du vil få ny styrke og ro, og være roligere når babyen blir krakilsk, det kan smitte positivt på babyen, om ikke, hjelper det vertfall deg, og er du hjulpen, klarer du bedre å hjelpe barnet ditt.

 

En nabojente som kan trille et par timer på ettermiddagen, eller noe (roer han seg kanskje ikke i vogna heller?) eller noen som kan kjøre rundt med babyen noen timer.

 

 

Og utover dette er jeg kjempe enig i at babyen burde blitt undersøkt av lege, går det kanskje an å ringe fødeavdelingen å spørre om det er mulig at en barnelege kan se på han? (bedre rustet enn en vanlig fastlege kanskje)

 

lykke til, huff... bare få avlastning! og da må babyen ut av huset så du ikke hører han, (vanskelig å slappe av når man hører gråten)

[Anonym bruker]

Huff nå ble jeg nesten mer bekymret. Har alltid tenkt at det er kolikk/magesmerter som gjør at han skriker sånn. Håper virkelig ikke at det feiler han noe. Tror jeg ringer ned på helsestasjonen imorgen og spør dem om jeg kan få en ny sjekk hos legen deres jeg for å være på den sikre siden....