Kynnere, maserier og slitsomme dager... hjelp!!

[veldigveldigspent]

Sist tirsdag var jeg på sykehuset på grunn av sterkt øket kynner-aktivitet seks uker før termin.. De fant ut at jeg hadde noe som lå midt mellom kynnere og rier- og gjorde mange undersøkelser. Til slutt landet de på at jeg sannsynligvis hadde urinveisinfeksjon og måtte begynne på antibiotika.

 

Fredag ringte jeg sykehuset etter noen sløve dager på medisin- og det viste seg at prøvene var negative! Ikke en eneste bakterie å spore i dyrkningen.. fikk beskjed om å avbryte kuren umiddelbart..

 

Ett døgn etter avbrutt kur var kynnerne tilbake igjen- og de holder seg her ganske jevnt og trutt. Mye mensmurringer/første-dag-av-mens-smerter og kroppen blir ganske sliten..

 

Hva kan dette være? Bør jeg forberede meg på et prematur-barn??

[har spire i magen min]

heisann

 

jeg er 32 uker på vei og har det litt som deg...men tror ikke jeg har rier (vet ikke hvordan er ri kjennes ut da forrige svangerskap endte i hasteks pga alvorlig svangerskapsforgiftning)...men kjenner meg veldig igjen ...har sterke menssmerter i magen og oppover ryggen og endel kynnere og det er fryktelig slitsomt...og ubehagelig. jeg ligger bare å vrir meg fra side til side pga smerter spes i ryggen og under ribbeina...

jeg er også litt engstelig pga jeg er redd ting skal skje før tida... Jeg skal også ha ks denne gang men det er planlagt. Det skal skje i slutten av jan.

[Aron09,3SA*ønsker-spire*]

heisann.

jeg hadde kynnere/rier som du i uke 34, dette varte en uke til meg, hadde fryktelig vondt, tilslutt tok jeg en pinex forte å la meg, fikk kvilt ut orntlig og siden har jeg ikke hadd det sånn, var innlagt på føden også men ingen kunne fortelle meg hvorfor jeg fikk så sterke masrier, jeg anbefaler mye varme og mye soving da skal du se at det går over.

det verste er liksom å ikke få til å slappe av. babyn blir jo å sliten når du er sliten.

 

lykke til og ta vare på deg selv.

[Håper vi får det til]

Til dere som skriver her...

Jobber dere når dere har det slik?

Jeg er er sykmeldt 60% men kunne egentlig tenkt meg å vært helt sykmeldt og bare sovet. Men jeg har ikke samvittighet til det heller... Føler det er ting jeg må ta ansvar for på jobben.

[veldigveldigspent]

Det var veldig beroligende å høre at flere har opplevd det samme, da føler man seg ikke så "alene":-) Ingen av de rundt meg som selv har fått barn har opplevd de såpass tidlig, så de synes alle det er så rart:-)

 

Jeg er i uke 35 nå, det vil si at jeg har tilbakelagt 34 uker og 4 dager av svangerskapet (denne ukeregningen blir jeg aldri sikker på..)

 

Tusen hjertelig takk for gode råd, jeg skal hvile meg masse og sørge for å holde meg varm:-) Gjøre en god del trivselstiltak! Jeg merker at det begynner å føles ubehagelig å stå oppreist eller sitte, da er nedpress-følelsen ganske stor. Nå vet jeg jo allerede at lillegutt har festet hodet og ligger ganske langt ned i bekkenet- det har jordmødrene flere ganger bemerket:)

 

Hmm.. tenker da at jeg kanskje bør kutte ut treningen og heller bare fokusere på å gå en tur hver dag:) Så gjør jeg ikke noe for å provosere..

Det er så merkelig alt sammen når man opplever det for første gang:-D