Hjælp! Blir teøefom trakassert av bf!!

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

Jeg og barnefar har ikke noe bra forhold,,grunnet at han harvært et svin mot meg siden jeg fortelte at jeg var gravid...og jeg har ikke hørt noe fra han på lenge nå..plutselig nå begynner han å ringe og påstår at jeg har ringt han ti ganger i kveld og masa:O Jeg har ikke ringt han...og jeg rpøver å forklare han dette..har ikke ringt så mye som en gang en gang...og han sier joooda det er bare bråk på svareren:-O men heregud da...jeg har ikke ringt sier jeg...og jeg sjekker anropslogg for å se om jeg kanskje har ringt ved et uhell..men det har jeg jo ikke...også ti ganger da...jeg spør han--hva er det du prøver på? Han sier..det er du som prøver på noe...du som ringte ..jeg skjønner ingenting! Hva F*** er det han vil..han slo opp da jeg bel gravid,han har behandlet meg som dritt i tre måneder og han prøve å få meg til å ta abort og truet med en hel del ting hvis jeg ikke gjorde det..og nå har jeg ikke noe håp om at han kommer tilbake for å være pappa...så begynner han slik...hva i alle dager..er helt fra meg hær jeg sitter nå..=/ Hva er dette ,noen med noen forslag?

[godiva med 3 gull]

Første som slår meg er om han er 17 og skal tøffe seg for noen kompiser... (oppfører seg som en unge)

Kan du klare å la være å bruke energi på tenke på dette er nok det best. Aner ikke hva han vil oppnå. Antagelig å plage deg?? Om dere har vært sammen lenge kjenner han deg sikkert godt til å vite hva som går innpå deg og ikke.

Hadde nok ikke regnet med at han stiller opp som pappa når han er så imot graviditeten og faktisk slem med deg. Men vi er mange som har vokst opp uten en pappa i hus, og jeg har ikke hatt noen plager med det:)

(mine foreldre ble skilt da jeg var 4 år, og har hatt minimalt med min far å gjøre)

 

Prøv å tenk at dette skal ikke gå innpå meg, det er han som taper alt på å være som han er!! Men hadde notert meg hendelsen (og hva som måtte komme framover) kan være greit å ha...

LYKKE TIL

[Blå03, Blå 09, Rosa11]

Kjære deg... har lest noen av de andre innleggene dine om samme tema. Skjønner jo at det ikke er så lett for deg, å plutselig bli alene når du blir gravid... Ut i fra hva du har skrivd tidligere, så tror du ikke at han kommer tilbake.

Okey, greit, han kommer ikke tilbake. Jeg ville rett og slett gitt han beskjed om at du vil ikke ha noe kontakt med han overhode! Han får velge selv om han vil være en del av barnets liv eller ikke, og hvis han velger å ikke være det, så respekterer du det. Skulle han ombestemme seg etterhvert, så får han ta kontakt med deg. men gjør det også klart for han at hvis han plutselig bestemmer seg for å være en del av barnets liv, så kan han ikke snu igjen. Går ikke ann å fly inn og ut av livet til barnet på den måten. Vær hard mot han!!

Så får du bare se hva han sier. Velger han å være en del, så gjør det klart at den eneste kontakten du vil ha med han er i forbindelse med deres barn. Er det om noe annet så trenger han ikke ringe deg!

Hvis han velger å ikke være en del, så er det jo greit... Da trenger du ikke ha noe kontakt med han i det heletatt. Bare å ikke sende mld eller ringe han og la vær å svare han hvis han tar kontakt....

 

Dette høres kanskje vanskelig ut, og det er det nok i begynnelsen. Jeg skjønner jo at du innerst inne sitter med et bitte lite håp om han skal forandre seg og komme tilbake til dere... Men ville du virkelig tatt han tilbake, etter sånn som han har vært mot deg?? Tenk på det! Ville du klart å glemme alt det sårende han har sagt og gjort mot deg? Ville det blitt som det en gang var? Ville du klart å stole på han igjen?

 

Ingen som skal fortelle deg hva du skal gjøre, det må du jo finne ut av selv Men jeg ville satt hardt mot hardt. Han er tydligvis ikke klar for å være voksen og ta ansvar for sine handlinger... Det må du gjøre, for babyen og din egen skyld! Ikke la han leke med deg, kjefte på deg, trykke deg ned med sine ord og handlinger. La han høre hva du syns om det, og fortell han en siste gang om åssen ting ligger ann. Og så kutter du all kontakt... Hvorfor prøve å være venn med en som bare hyler og kjefter og truer deg?? Han er IKKE verdt det, ingen som er det! Tenkt på deg og babyen, hvor mye bedre dere ville hatt det uten den kjeftinga hans... Det skal jo være en lykkelig tid for deg fremover

 

Håper ting ordner seg for deg og at du tar ansvar og setter xen din på plass!

[MammatilMarcusoglillespiren<3]

hei=)

Takk for fine svar=) Jeg tenker veldig mye på feks..hva i alle dager så jeg i han før..hvordan kan en person forandre seg så mye på så kort tid? Og jeg vil ikke kunne tilgi han egentlig for dette...kunne aldri hatt et forhold til han igjen etter dette når jeg vet hvordan han kan være...jeg er velig sjokkert over han da...men så er jeg selfølgelig villig til å se forbi det hvis han beestemmer seg for at han vil være pappa..men med sånn oppførsel er jeg usikker på om jeg egentlig vil gi ungen ifra meg til en som er så slem:-Omen tiden får vise akkurat det ....jeg synes d er veldig vanskelig å feks ikke svare når han sender melding elle ringer...fordi d kan jo være noe ..viktig...øhøh...men d er d jo aldri..men aldri har jeg opplevd at han har gjort noe så merkelig som i natt...:-P>Påstå at jeg driver å ringer uten at jeg overhodet har ringt en eneste gang...da må d være noe muffens...elelr han har røyka noe...rart..men han røyker aldri-drekker såvidt....så jeg tenker da vettu..for han er ikke verdens mest åpne person..har ikke lett fpr å si hva han har på hjertet...d kommer som regel noe helt annet ut når han vil feks..si noe som kanskje er vanskelig..men...sannsynligvis var det bare for å terge meg og plage meg...jeg har bestemt meg for å slutte å svare,og jeg skal heller si at...vil du prate med meg om noe betydningsfullt kan du komme hit uten å kjefte å smelle...ellers kan du bare la være ¨prate til meg i d hele tatt...eller noe sånt:-P

[frokenO]

pappaem til min første var også slik.. SYK SYK SYK i hode.. :S så mange umodne mennesker der ute...

 

Dagen idag er min lille om noen mnd 1 år, å pappaen har aldri sett henne... sånne mennesker kan du ikke regne med senere i livet...

 

Ikke gå å ha håp ivertfall.. det er jo allller verst... heller regne med at han er borte vekk.. å bli overrasket om han en dag stiller opp..

 

For min del må jeg jo nesten innrømme at jeg håpet han ville komme endag å stille opp, selv om jeg var veldig flink å skjule dette til mine nærmeste...

 

Men idag er jeg jammen bare glad til... jeg har fått meg samboer og han ser på henne som sin egen... Jeg vil si pappa er mer en rolle enn det er gjennom blod... Han som stiller opp for deg da du ikke har noen, han er det som er verd noe... Ikke en som kanskje kommer etter lang lang tid?!

 

Når han ringer ta tlf å hør hva han vil, men er det bare tull sier du at du ikke har tid til dette å legger på. Enklere blir det ikke...

 

Du driver degselv gjennom vonde ting, derfor Bør du for din å babyens del å la ver... -TRO MEG jeg har vært der...

 

Uansett hvor vanskelig det er... vil du takke degselv den dagen du har hevet deg å mistet alt som egngang kunne vært følelser for han..

 

Lykke til