Jeg har mistet all interesse for vennene mine..

[Anonym bruker]

Jeg merker at jeg tenker mindre og mindre på vennene mine, og at det nesten føles som en "plikt" å opprettholde kontakten med dem. Jeg føler egentlig at de eneste menneskene jeg har behov for å være sammen med for tiden er barnet mitt og samboeren min. I helgene har jeg bare lyst til å leke med barnet mitt, lese avisen og gode bøker, se gode filmer og lage god mat. Jeg opplever ikke at jeg har behov for noe annet. Jeg gruer meg nesten litt når vi har avtalt noe med andre, jeg gleder meg når jeg vet at helgen kun skal tilbringes med familien.

 

Denne følelsen begynte en stund før barnet mitt ble født, men den ble mye sterkere etterpå. Tror ikke det bare henger sammen med å bli mor, selv om det selvfølgelig har forsterket den noe. Jeg er en meget utadvendt person som alltid blir midtpunkt i sosiale settinger, jeg er overhodet ikke sjenert og skravler i vei i lunsjpausen på jobb. Men jeg opplever altså at jeg ikke har noe behov for vennskapelige relasjoner på fritiden lenger, og jeg har null interesse av å skaffe meg en større bekjentskapskrets.

 

Jeg har gode venner som jeg trives sammen med og som jeg synes er kule, intelligente og interessante mennesker. Noen er singele, andre er godt gift med unger og stasjonsvogn. Likevel merker jeg at jeg ofte "glemmer" dem og nesten må sette påminnelse på mobilen for å huske å ringe dem med jevne mellomrom.

 

Noen som har det på samme måten? Noen tanker om hvorfor jeg føler det på denne måten?

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i det meste av det du skriver.

Hvorfor det er sånn vet jeg ikke. Men det er ikke noe å ta på vei for så lenge man er klar over at litt må man gjøre for ikke å miste vennene helt. Har nemlig i bakhodet at det kommer en dag hvor jeg får mer behov for å treffe folk igjen. Men nå kjennes det ut som om naturen har tatt over og jeg har gått i hi.

Med jeg stortrives i eget og familiens selvskap også. Har gått fra å være ganske sosial til helst å ikke ville ha avtaler. Fred og ro er tingen!

[Anonym bruker]

Jeg merka også at interessen for å være sosial dabba av når jeg fikk meg samboer. Og kanskje ekstra nå som jeg er gravid. Eller, tror ikke det er interessen, tror bare det er at jeg ikke har samme behovet for å henge med venner HELE tiden lenger, feste hver helg osv. For jeg har noen jeg ønsker å tilbringe helgene og dagene sammen med, og blir ikke stressa av å være hjemme alene, sånn som før..

Men jeg glemmer dem ikke da, selv om vi ikke møtes like ofte som før. Jeg vet at jeg trenger dem senere (nå også) så synes det er viktig å opprettholde den gode kontakten! Vil ikke miste det!