Jeg får helt angst av julegavene...

[Lisa & lille Noah<3]

Litt inspirert etter alle julegavetrådene som har vært i det siste.

Man skal kjøpe og kjøpe, og jeg tror det er svært få som virkelig mener at det er "tanken som teller" nå til dags..

Fikk julegaveønskene til noen i familien min for en stund siden og jeg holdt på å sette kaffen i vrangstrupen.

Jeg er student, har ikke den største lommeboken i verden, men vil så gjerne gi mer enn jeg har råd til, men alikevel så ønsker folk seg ting som koster flesk.

Jeg er livredd for at folk skal bli skuffet eller såret, syntes jeg er kjip som gir for lite eller lignende...

 

Jeg får helt mark av julegave"presset", gleder meg til alle julegavene er levert og jeg slipper å tenke mer på det...

Flere som får helt hetta av julegavene?

 

 

 

 

[Ksenia & Anjem]

Jeg har alltid gitt dyre gaver til familien..Men i år handler vi billigere, ungene trenger ikke et lass med leker de nesten ikke får sett hva er, før de må åpne neste gave. Vi skal kjøpe en gave til dem hver i år. Jeg vet at de får masse annet av familien.

[tonebf]

Jeg er alenemor og har ikke veldig god økonomi så her er gavene etter lommeboka.... Ingen dyre gaver her, men de får gaver.... Men dette gavestyret er jeg lei.... Pcer, tv, ps3++++++ Sønnen min har alt han trenger og får så mye annet til jul men selvføgelig dårlig samvittiget for at han ikke får "dyre gaver" av meg til jul... Nå er han enda bare 3 år men når han er 12 håper jeg virkelig jeg har bedre økonomi sånn at man kan gi litt mer.... Men aldri hørt noen klage over gavene jeg gir da. Lært meg og handle bra på salg hehe!

[Gidder ikke!]

Da tar du en ringerunde, forteller alle at i år blir det små, koselige gaver fra din kant, du er student og har lite og rutte med, sånn er det bare. Også gir du beng i hva de mener om det!

 

I år skal jeg lage en haug med fløtekarameller, kanskje kjøpe litt småtteri, deilige kremer, osv, og jeg skal legge sjela mi i det, lage kort og innpakning selv og gi finger'n til materialismen!!

 

Er jo selvfølgelig noen som skal få litt mer, men de får gjerne noe de ønsker seg som jeg spleiser med flere:)

 

Det er så utrolig synd at man skal føle at man må kjøpe, kjøpe, kjøpe, jeg syns faktisk at det er tanken som teller jeg! Men da må det jo være en fin tanke bak, ikke bare være en ting uten mening...

[Gjest]

Jupp. Og så er det alltid kjipt når du har funnet en ålreit gave i den prisklassen du hadde tenkt, og så viser det seg at vedkommende har brukt veldig mye mer penger på gave til deg...

 

For ikke å snakke om alle som maser på hva jeg ønsker meg - og hva knøttet ønsker seg. Ikke bare er det helt umulig å finne på noe å ønske seg - men så er det det med å skulle ønske seg noe i "riktig" prisklasse alt etter hvem som spør... Jeg "tør" nesten ikke ønske meg noe fra tanter og andre som spør med mindre de enten sier prisklasse eller jeg vet sikkert hva de tenker er ålreit pris.

 

...men så er jeg ganske takknemlig av meg og blir like glad for sokker og sjokolade som storfine harde pakker

[litakine og Theodor]

jeg får og helt angst. Gubben står uten jobb og ikke rett til dagpenger, så her har jeg rett og slett ikke noe penger til overs. Folk får bare finne seg i å få lite/ikke noe. Lager noen gaver. Men jeg får rett og slett dårlig samvittighet at dem får så lite. Men kan ikke ta lån for å kjøpe julegaver heller. Synes det er synd det har blitt sånn. Her er alle barna prioritert, så de får hvertfall det de skal ha

[Gjest]

...og bare så det er sagt; det skal være godt og kaldt både her og der før noen får julegaver i fleretusenkronersklassen her i gården altså. Hverken unger eller voksne trenger å lære seg at det er ålreit å kjøpe leker og dill for en måneds matbudsjett bare fordi det er jul.

[Twintipp og himmelblå]

Kjære deg da, vennen..

Men, jeg lurer på hvem i all verden som kommer med slike dyre ønsker?? Så frekt.

Vi har noen barn i familien, så min søster og jeg har delt opp halvparten, og kjøper til hver halvpart, så skriver vi fra begge våre unger på hver av gavene. Da får de en fin ting, istedet for at vi må punge ut med enda mer.

Jeg håper noen tenker at det er tanken som teller, for her får flere hjemmelagede ting til jul. F.eks gamle Norges glass jeg har kjøpt til 10 kr. med tranparent englemotiv klistret på utsiden, med hyssing og hvitt kubbelys. Billig, men jeg har jo brukt litt tid på slike gaver da.

 

Ikke bry deg om hva andre tenker, synes det er fantastisk at du tenker som du gjør jeg.. Julen handler ikke om dyre gaver min venn..

La andre gjøre som de vil, og la gavene styre julen og lar det bli en stri.

 

Og blir det noen sure miner for prisen dere har lagt i gavene, så er det ikke ditt tap vennen.

[Gjest]

jeg skjønner så godt hva du mener :s det er vanvittig hva noen får seg til å ønske seg fra andre.

 

persolig liker jeg ikke å ønske meg dyre ting ( uten om fra samboeren min, hvis vi først bestemmer oss forå kjøpe gaver til hverandre). ellers legger vi ønskene til mellom 100 og 500 kr ( og de til 500 ser jeg på som dyre bare så det er sagt.hvis vi ønsker oss ting som egentlig er veldig dyrt, så ønsker vi oss penger/gavekort som kan gå til det).

 

i år har vi bestemt oss for å begynne handlen tidlig, + følge med på salg så vi kanskje kan være heldige å spare enda litt til. OG jeg har hvetr flink til å ikke kjøpe noe mer ved siden av når jeg handler på salg ( det er veldig typisk meg, tenker at det kostet jo bare 150 på salg så da kan jeg kjøpe med noe mer, men ikke i år).

 

har en søster som derimot ikke ønsker seg billige ting- de billigste ønske deres er på 500kr og har ikkeproblemer med å ha ting til flere tusen kr på ønskelistene sine(man må jo se an litt hvem ma gir ønskene sine til tenker jeg da). Vi har flere ganger sett at gavene vi får koster 600 700kr, men vi har en maks pris på 250( til paret om de har samboer/kone/mann) til våre søsken. og holder oss til det. Vi har en STOR familie, og i år klarer jeg endelig å tenke at hvis folk er så smålige at de blir skuffet over gaven de får fra oss ( jeg legger mye omtanke bak det jeg kjøper storsett) så får de bare bli det.

 

men mitt dilemma om dagen er: vi har kuttet ut gaver til samboeren mine sine søsken, kjøper bare til barna, kjempe fin ordning.så kom noen av dem med sine ønsker- som bl a var skøyter og andre ting til den prisen. vi har kjøpt skøyter, men jeg vet at det blir billigere enn hva de gir til vår datter, og ettersom at familien på den siden er liten føler jeg vi børe gi litt mer. men er det virkelig nødvendig? de får jo det de ønsker seg????! måler dere gacer opp mot hverandre- prismessi altså?! jeg gjør ikke det, men jeg vet jo ikke hva andre gjøre. hadde dere blitt fornøyde så lenge barna deres hvertfall fikk noe de ønsker seg?

 

hjelpes nå skrev jeg masse:s

 

[LapScouse]

Jeg kjøper masse på e-bay, sparer en hel haug!

[digger]

Synes det er helt smakløst at folk kan komme med ønskelister med dyre ting så lenge det ikke er mannen/kona da kanskje.

[Lisa & lille Noah<3]

Takk for mange svar, litt godt å vite at det ikke bare er meg:P

Har kjøpt litt på ebay jeg også, hig school musical ting til niesen min:o)

Og så har jeg kjøpt endel på hadeland glassverk til en grei pris:)

Men jeg får alikevel helt panikk, bruker mye tid på gavene, men noen i min familie blir aldri fornøyde...

 

 

Twintipp: Jeg og broren min gjør også det slik. Jeg kjøper til søsteren min sine barn og broren min til broren min sine:) veldig grei ordning:)

 

[Herlige barn har jeg fått]

Jeg synes du skal gi noe som du selv kan stå for, ikke bruk kredittkort, lån penger for og kjøpe kostbare julepresanger! Jeg har faktisk talt også pakket inn ting som jeg har fått i velkomstgave for og abonnere på blader/boklubber. En venninne av meg får en karaffel fra Rosendahl, den har jo ikke kostet meg stort ettersom det var velkomstpremie i bonytt som jeg likevel må ha! Kanskje man kan begynne og bli litt kreative?