Hjelpe meg, hva har jeg sagt ja til?

[Anonym bruker]

Min beste venninnes far døde tidligere denne uken og skal begraves på tirsdag. Vi skal dit, selvfølgelig. I dag ringte min venninne og spurte om jeg kunne være så snill og lese opp en siste tale til faren fra henne og broren. Hun er sikker på at ingen av dem klarer å fullføre talen. Så jeg sa at jeg skulle gjøre det for dem. Fikk nettopp talen på mail nå, og den er hjerteskjærende, for å si det mildt. To A4-sider, som jeg skal lese høyt foran hundrevis av mennesker uten å knekke sammen selv.

 

Jeg angrer ikke på at jeg sa ja, jeg ville gjort hva som helst for min beste venninne, men hvordan skal jeg klare dette, da? Jeg gruer meg allerede...

[Anonym bruker]

Jeg tenker at om du skulle bli rørt og gråte, så gjør ikke det noe.....

[Huldretuss]

Fokuser på at du gjør det for henne. Og du klarer det helt sikkert. Om du må gråte litt, så er det helt greit!

[Anonym bruker]

Takk for svar, dere. Jeg drømte om dette i natt, la oss håpe det går bedre enn i drømmen, der jeg sto og ikke fikk frem et eneste ord...

[D.Duck]

Jeg holdt tale i min fars begravelse. Trodde aldri jeg skulle klare å gjennomføre det, men ville for alt i verden gjøre et forsøk. Jeg synes det viser stor tillit at de ber deg, og enda større av deg å si ja. Det er ingen skam å viser følelser, tvert i mot. Ta de pausene du trenger. Eller så skjer det, som med meg, at du får en ro over deg som bærer deg gjennom.

[Anonym bruker]

Takk for gode ord, D.Duck! :-)