Huff, faren min skuffer meg sånn

[Gjest]

Vi er to søsken som begge har 1 barn hver, søsteren min fikk barn 1 år før meg.

 

Foreldrene mine var kjempeglade for å bli besteforeldre og har hatt veldig mye kontakt med det første barnebarnet, spesielt faren min er veldig opptatt av henne. Hun bor nærmere (samme by), mens vi bor 1 time unna.

Men når jeg også fikk barn sa faren min at han ikke ønsket å gjøre forskjell og at han skulle komme ofte på besøk (han jobber ikke lenger).

 

Nå har det gått 1 år og han har vel vært her 5-6 ganger, sa han skulle komme hver uke. Når vi er på besøk til de og det andre barnebarnet er der legger han knapt merke til min sønn og det handler nesten bare om det første barnebarnet.

 

Denne helgen dro jeg på besøk og tok mot til meg og fortalte at jeg synes det var trist at han ga det ene barnebarnet så mye mer oppmerksomhet når begge var til stede.

Han sa han ikke var klar over det, moren min tok kritikken veldig bra og var veldig glad for at jeg sa i fra.

 

Men resten av dagen satt han stort sett å glante på TV og tilbrakte nesten ingen tid sammen med sønnen min.

 

Jeg lurer på hvordan det blir neste gang vi kommer på besøk.

Men jeg har en dårlig følelse av at han ikke kommer til å skjerpe seg.

Enn så lenge er sønnen min så liten at han ikke merker det, men jeg vil jo ikke at han skal få følelse av at han ikke er like viktig for dem.

 

 

[<3mamma3>]

heisann,

Ser av erfaring med min far her at mine største får mer oppmersomhet enn minsta, dette vet jeg vil komme seg når hun blir litt større! Han er rett og slett bare litt usikker på hvordan forholde seg til små barn, holder svært sjelden, er liksom litt lettere for han å kommunisere med og forholde seg til de større. Vet han er like glad i alle tre:) er på vel til å bedre seg allerede fordi minsta er begynt å kreve sin plass og ber om å bli med:)

 

Kanskje det er slik det ligger ann med din far og?

 

 

[UnePune äntligen hemma!]

Hvis barnet ditt er lite ennå, så kan det jo være nettopp det - mye lettere å få kontakt med et litt større barn. Og etterhvert vil jo barnet selv også søke mer kontakt, så da blir det mer naturlig. Lettere å tulle å tøyse med en på 1,5 enn en på 6 måneder =P Bra at de tok det fint da, håper det ordner seg!

[velsignet med to]

Ikke sikkert det er noen trøst, men faren din bryr seg nå om barnet ditt iallefall.

 

Jeg har en far som lover og lover og lover, før han bryter alle løftene. Han gratulerte ikke sønnen min med 1års-dagen en gang.

 

Men kanskje han brukte tiden på å tenke seg om, og fikk dårlig samvittighet?

[Gjest]

Det er dessverre ikke det med alder, for når kusinen var 1 år var han veldig opptatt av henne og han sa også til meg at han synes det var lettere å forholde seg til en 1 åring enn 1 spedbarn.

Men nå har jo min gutt blitt 1 år uten at han har blitt særlig opptatt av han.

 

Ja, vi får håpe han forandrer seg, men jeg vet at han ikke satt og grublet over det, han bare måtte se på sport på TV i timesvis.

 

Heldigvis har jeg svigerforeldre som er superbegeistret for barnebarnet, men som dessverre bor laaaangt unna.

 

Blir bare litt trist over at forholdet til min egen familie har begynt å bli dårlig, merker også at jeg begynner å få mindre kontakt med søsteren min. Hun har det så travelt sier hun, det er alltid jeg som ringer eller tar initiativ til epost. Før var vi veldig tett knyttet til hverandre.

[gerd]

Min far tør nesten ikke ta i barna mine før de kan snakke og eblitt litt fornuftige.

Han er rett og slett usikker.