Gi opp?

[Anonym bruker]

Jeg vet nå ikke om jeg orker å være stemor lenger. Jeg orker ikke barn, og sliter forferdelig med rollen.

 

Men så er det den fordømte kjærligheten da. Og det at jeg har møtt verdens beste mann.

 

Hva pokker gjør man?

 

Ungen er her fra lørdag-søndag annenhver helg.

[Anonym bruker]

hva er det som er vanskelig?hva med rollen er det du ikke orker?hvor lenge har du vært stemor?kan jo være greit å vite litt mer før en svarer. det førte jeg tenkte når jeg leste innlegget ditt var; "gi opp" om du ikke klarer 1 overnatting annen hver uke...men det var kanskje litt urettferdig tenkt uten å vite hvorfor og hva??

[Anonym bruker]

Har det likt her, mange ganger hvertfall.

Men syntes ikke så synd på deg når det er to dager i mnd liksom.

Her er det 14 dager i mnd.

Og ja jeg hater at de kommer.

Og det er som om de er her heeele tiden.

De bor jo rett opp i veien og kan komme når de vil.

Men dessverre så elsker jeg mannen min såå høyt , han er perfekt.

Så må bare leve med ungene hans også.

Det er noe jeg velger.

Men hvis du ikke klarer en dag med de engang så burde du kanskje gi opp ja...

[Anonym bruker]

Visst HI har barna annenhver helg er det vel 4 dager i mnd og ikke 2:-)

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Jeg synts til tider det er pes å ha stebarna her. Jeg føler meg som på besøk i mitt eget hjem når de er her. Den eldste som er tenåring. Har gjerne med seg en overnattingsveninne også. De okkuperer hele stuen om lørdagskvelden. Da får jeg bare beskjed fra sambo, at sånn er det å ha tenåringer i huset. Huff. Og guttene hans, de sluker han med hud og hår når de er her. Pyton. Men så tenker jeg... Mine barn er hos sin far annenhver helg med hans nye samboer. De sier at det er ok å være der, men eks sin samboer sier til min eks at " hun er fint ferdig med barn", og hun er ikke overbegeistret når de er der. Og jeg vil jo ikke at mine barn skal lide og kjenne ubehag ved å være hos faren. Og det vil jeg jo ikke at mine stebarn skal hos oss heller. Så, jeg gjør mitt beste. Er smilende og blid, men holder av og til på å sprekke.