Personligheten til stebarna

[smiia]

Ja da, dette er nok et innlegg om ei som ikke finner det lett dette her med stebarn. Men det er jo det dette forumet er til for, så...

 

Mine stebarn har en mor av typen som går og klager på alt og alle hele tiden, baktaler, er i konflikt med folk, er mye sykemeldt pga diverse "vondter", krangler ofte med ungene sine av typen "skrik til du er tom og gå så å sutre etterpå".

Hun er en mye mer dominerende personlighet enn min samboer, så det er tydelig at det er hun som har fått påvirke ungene mest i oppveksten. Min samboer er en fredsæl type, som heller søker vekk når det blir for mye konflikter.

Som et resultat av dette, har stebarna mine utviklet seg til å få ganske mange usympatiske personlighetstrekk (synes jeg).

De er egoistiske, de overkjører andre, de kjefter mye, de vil ikke dele, de er spydige mot folk rundt seg, de hermer etter folk på en ekkel måte etc.

På plussiden så hører de på meg da, altså når jeg sier at de ikke får lov til å gå inn med sølete sko etc.

 

Jeg har også barn. Disse blir oppfattet av andre som høflige, empatiske og positive unger.

Det største problemet mitt oppe i det her, er å se på at stebarna mine behandler barna mine så kjipt. Jeg synes rett og slett ikke de fortjener det. Når en av ungene mine for eksempel spør en av hans om en hyggelig ting, så får de alltid bare negative og spydige svar tilbake. Det gjør så vondt å se på!

Både samboeren min og jeg har prøvd å ta tak i dette, men det er ikke lett. Man kan se en bedring i for eksempel sommerferien, da de er hos oss over lengre tid. Men til vanlig har de bare helgesamvær (har moren bestemt, og samboeren min orker ikke lage bråk), og det blir for kort tid til å endre noe.

 

Så hva gjør jeg? Blir så trist av dette. Elsker ungene mine så vanvittig høyt, og har alltid jobbet mye med å gi dem selvtillit og vise dem hvor høyt de er elsket.

Det ser ikke ut til at stesøsken-behandlingen har klart å ta vekk noe av det gode de har fått med seg i oppveksten, men det er fortsatt sårt å se på. Greit de ikke kan gå gjennom livet med at alle er greie mot dem, men...

[Anonym bruker]

Hvor mye påvirker dette dine barn? Har du snakket med de om det? Hørt om hvilke følelser de har om det. Gruer de seg til stesøsknene kommer?

 

Det er ikke så mye du får gjort med personligheten til stebarna. Det er fars kamp og når han ikke er villig til å ta den, må du vurdere hva som er best for barna dine. Det er tross alt dine barn som burde være viktigs for deg. Ikke kjærligheten til samboeren din.

 

 

 

[Anonym bruker]

vel hun har femti prosent av den genetiske påvirkningen, og åttiprosent av miljø påvirkningen. så det er ikke lett. hos oss også har stesønnen et litt ondskapsfullt snev. baktaler og gjør narr av på måter som sjokkerer. hos mor er det lov, og hun gjør også ofte tilsvarende selv. dettevet jo faren og han lar det passere. jeg sier i fra om at jeg ikke vil ha sånn oppførsel og snakk i mitt hjem, og da backer han meg. men aldri skjer det på hans initiativ.

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår at det er vondt for deg å se at dine barn ikke får et koselig svar tilbake, men dette skader da ikke barna dine.

Kanskje barna dine trenger å bli litt tøffere.

Tror det er positivt jeg å få litt motgang her i livet.

 

For det blir det nok av i livet, så best å ruste dem for det.

 

[Anonym bruker]

ja du bør være takknemlig for at de ellers så softe barna dine faktisk får frekke ufordragelige unger inn i huset fra tid itl annen, slik at de kan se hvordan resten av verden funker. snu det til noe positivt, ikke rart at barna dine tåler lite, oppdragelse hvem trenger nå det!