Menn som forlater sine barn...

[småen og smulan]

Jeg leser stadig innlegg om mannfolk som flytter fra barnets/barnas mor, men samtidig nesten kutter alle bånd til barnet/barna også....dette klarer jeg virkelig ikke å forstå. Hvordan kan man velge bort det aller mest fantastiske i hele verden? Jeg sitter alene hjemme i formiddag mens samboer og sønnen vår er på lekeland med samboers kamerat og hans sønn. Samboeren min (heretter L) tar med seg lillemann fordi han har lyst å gjøre noe med han. Om det skulle komme til det noen gang at vi flytter fra hverandre vet jeg at det kommer til å bli like tungt for oss begge de dagene barnet ikke er hos oss.

 

L's kompis (heretter T) har en sønn på snat 2 1/2 år og han og barnemor flyttet fra hverandre for ca 1 år siden. T har sldri vurdert å kutte båndene med sønnen sin, derimot har han og xen kranglet om omsrgen da de begge ønsker mer. Lykkeligvis har de endelig kommet til enighet og har 50/50 deling.

 

Synes bare det er så fryktelig trist å tenke på at noen virkelig kun tenker på seg selv. Etter at mini ble født er det plutselig blitt en person som går foran meg hele tiden, man ønsker jo alt det beste for den nydelige skapning!

 

Måtte bare få skrevet ned dette d jeg nesten sitter med tårer i øynene over egoistiske mennesker som er helt uten empati (kan det virke som).

 

 

[Gjest]

Det kan jo være forskjellige årsaker til dette, da. Vi må ikke glemme at vi hører bare en side av sakene som regel, og det er nok ikke alltid at menn er drittsekker selv om det selvfølgelig finnes de også.

 

[~sjiraff~]

Man hører ogsp skremmende mange historier hvor mor gjør hva hun kan for å sabotere samvær. Og det er like ille!

 

Jeg tror forøvrig at noen menn i løpet av barnets første leve år ikke knytter i nærheten av så sterke bånd til barnet som mor gjør. Det er ikke politisk korrekt å si dette, men barn og fedre knytter ofte først sine sterke bånd i 2-3-4 års alderen. Det er kanskje lettere å da forlate så små barn uten å oppretholde jevnlig kontakt?

[småen og smulan]

Ja, jeg ser også at det er situasjoner hvor ting ikke er like svart på hvitt, men vet om flere som har valgt å mer eller mindre velge bort barnet sitt. Har en i familien som fikk barn med en dust. Han har aldri vist særlig interesse, men både broren og foreldrene hans elsker den lille tøtta. Barnets mor har hele tiden prøvd å tilrettelegge for at far og datter kan ha et forhold, men har blitt skuffet gang på gang. Det er denne type fedre jeg snakker om.

 

Sittermed mange tanker på ulike situasjoner som kan forsvare (om man kan si det) fars fravær, men i bunn og grunn ender jeg med samme konklusjonen: et lite sårbart, nydelig barn (0 eller 15 år) er jo den mest dyrbare gaven man kan få, hvordan er det mulig å ikke føle slik for barnet sitt? Det er klart det er annerledes for menn enn for kvinner ettersom vi tross alt bærer frem disse barna, men likevel har jeg aldri sett så mye kjærlighet før som jeg så hos samboeren min første gang han holdt sin nyfødte sønn.

[småen og smulan]

sjiraff<3, jeg er helt enig med deg i at denne finnes en hel haug med møkkamødre som virkelig ønsker å skape et helvete for xene sine og mener absolutt at de ikke er noe bedre. Kunne nok skrevet et innlegg om det og jeg, men akkurat nå var det menn som forlater som engasjerte mest:)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg vet om langt flere menn som velger bort barna sinne en mødre som ikke ønsker at fedre skal ha samvær. jeg kjenner faktisk ingen som ikke ønsker at barna sine skal ha samvær, med mindre det er vold, voltekt eller lignende i bilde.

men så er det jo helt klart at folk har veldig forskjellig syn på hva det er og nekte samvær og hva det er og være vanskelig. så det er jo fint mulig at folk kjenner de samme som meg og mener noe helt annet.

 

det jeg syns er rart er der mor og far ikke er sammen fra fødsel og far sier "jeg vil ikke ha noe med dette barnet og gjøre". og han ikke får noe som helst hjelp med hvorfor og hva denne avgjørelsen betyr for barnet. om en mor sier det samme er det ikke måte på hvor mange fagpersoner som skal overtale henne til og ta ansvar.

 

for det er jo en fin mulighet at mange av disse fedrene som skilder seg eller som får barn som ikke er planlagt egentlig sliter temlig heftig psykisk og ikke vet hvordan de skal takle den nye sitvasjonen.

så de rømmer og later som om barnet og mor ikke eksisterer i stedet.

[Gjest]

Er vel slik enkelte er bare, ute av syne, ute av sinn. Tror menn kan være så forskjellige, at det kansje er mindre vondt for noen å ha ingen kontakt og dermed prøve å "glemme" og distansere seg, framfor å ha barna to helger i mnd, men i realiteten ikke ha hverdagsomsorgen for barna sine og heller ikke oppdrager rolla.

Må nesten se på rollen de hadde før de "stakk av". Enkelte har vel ikke kontakt med følelsene sine overhode. Kunne kansje like gjerne vært sæddonor....aldri vært en virkelig "far".

 

 

[Gjest]

At enkelte kvinner er noen forbanna hekser i forhold til eksene sine er heller ikke å stikke under en stol....så kansje det kan være grunn nok for enkelte menn, de orker ikke ta opp kampen.

[Silje%guttenemine]

Det er ingen grunn nok for meg! At damene kan være hekser altså..

Det er barna deres det er snakk om.

[solstråle69]

Jeg har definitivt sett flest tilfeller der mor saboterer samvær med far, hvor far absolutt ønsker mest mulig kontakt med barnet.

 

Dessverre ser ikke disse mødrene hva de gjør med barna sine - jeg aner virkelig ikke hvilken verden de lever i.

 

Selvfølgelig finnes det også fedre som bryter kontakten med sine egne barn - som regel finnes det vel også i disse tilfellene en årsak.

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja enig der frøkkenfrekk. uansett hvor heks noen er så er ikke det en god grunn til og ikke ha kontakt med egene barn, uansett om heksen er far eller mor.

 

[solstråle69]

Her kan jeg ikke være enig.

 

Jeg har en far som stod på trappa og gråt fordi mamma nektet ham å ta oss med i samværshelger.

 

Utad ble det til at det var pappa som "ikke ville ha oss" - siden han meget sjelden fikk muligheten så lenge vi ikke var store nok til å bestemme selv. Han hadde vært utro, så mamma var rimelig bitter.

 

Jeg tror aldri jeg kommer til å tilgi mamma. En tankevekker for andre mødre kanskje...

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja selvsakt er det dritvondt for far og barna når mor gjør slikt!

men i de tilfellene der det skjer så kan den som blir nektet samvær gå til retten og om mor/far ikke forholder seg til det som blir satt der, kan hovedomsorgspersonen få daglige bøter om hun/han ikke forholder seg til samvær.

det er jo en dyr og lang prosses, men må man så må man.

 

jeg forstår godt at du ikke kan tilgi din mor for dette solstråle!

 

vi har alle våre historier :/

[småen og smulan]

solstråle69, jeg forstår deg veldig godt, men det er jo nettopp ikke disse mennene jeg snakker om. I din situasjon så ønsket jo nettopp faren din å ha deg i livet sitt, men mor klarte ikke å legge følelsene til sitt for å gjøre det som var til ditt beste (sannsynligvis). Når jeg skriver innlegget mitt så er det ikke slik at jeg hører om en mann som ikke ser barna sine og umiddelbart tenker for en dust. Vet at det kan ligge mye bak.

 

Det jeg tenker på i mitt innlegg er de fedrene som bevisst velger å trekke seg helt ut. Som en ovenfor sier; ute av syn, ute sinn, det er de jeg ikke klarer å forstå, hvordan miste fullstendig interessen for barnet sitt?

 

Om man forlater mor før barnet er født eller aldri har vært sammen med barnets mor (type one-night-stand) kan jeg delvis forstå at menn ikke klarer å sette seg helt inn i rollen som far (selv om jeg ikke mener dette er riktig av den grunn), men de som har vært sammen med barnet de første leveårene for så å kutte kontakten fullstendig synes jeg det er vanskelig å skjønne seg på.

[Gjest]

Problemet er jo at det ikke alltid nytter. En mor som nekter samvær har utrolig mye makt. Med ankesaker, rettssaker, utredninger osv er dette en prosess som kan ta så mange år at forholdet mellom far og barn er fullstendig ødelagt.

 

Jeg synes foreldre som snur ryggen til sine barn, og foreldre som ødelegger forholdet mellom den andre foreldren og barnet er temmelig dårlige mennesker. Da er det selvsagt ikke snakk om tilfeller med mishandling ol.

[Gjest]

Jeg er egentlig veldig enig med deg. Men jeg kjenner til to situasjoner hvor mor har drevet en terrorvirksomhet uten like, og sabotert samvær så systematisk at det har knukket fedrene fullstendig. Den ene forsøkte å ta livet av seg, den andre ga til slutt opp alle forsøk. Ingen av dem har idag kontakt med barna sine. De har jo selv valgt å kutte alle forsøk på kontakt, men årsaken kan jeg til en viss grad forstå.

[Mamma til to tette]

Jeg er engi med deg HI men en sak har alltid to sider. Mannen min er verdens beste pappa og skulle det noen gang bli slutt mellom oss så skulle jeg aldri gjort noe for å ødelegge det gode forholdet. Rett og slett fordi jeg elsker barna mine og vil at de skal ha et godt forhold. Ingen planer om det men tanker jeg har gjort meg etter å ha sett venner gå fra hverandre. Bla. en venninne der jeg må si at bf er en god dust, ikke til å stole på, stiller ikke opp økonomisk osv likevel har jeg alltid støttet henne på å gjøre alt for at sønnen og faren skal fortsette sitt gode forhold. Hun har slukt noen store kameler men jeg er sikker på at det er det beste i det lange løp. Selvfølgelig ikke hvis far er narkoman eller ustabil på andre måter.

 

Mannen min har selv opplevd skilsmisse av foreldre og forholdet til faren ble ødelagt av mor, gjerne ikke helt bevisst men det er nå utfallet når man slenger dritt om far i 20 år...

[Helene O]

På 6.12.2008 den 13.49, Mamma til to tette skrev:

Jeg er engi med deg HI men en sak har alltid to sider. Mannen min er verdens beste pappa og skulle det noen gang bli slutt mellom oss så skulle jeg aldri gjort noe for å ødelegge det gode forholdet. Rett og slett fordi jeg elsker barna mine og vil at de skal ha et godt forhold. Ingen planer om det men tanker jeg har gjort meg etter å ha sett venner gå fra hverandre. Bla. en venninne der jeg må si at bf er en god dust, ikke til å stole på, stiller ikke opp økonomisk osv likevel har jeg alltid støttet henne på å gjøre alt for at sønnen og faren skal fortsette sitt gode forhold. Hun har slukt noen store kameler men jeg er sikker på at det er det beste i det lange løp. Selvfølgelig ikke hvis far er narkoman eller ustabil på andre måter.

 

Mannen min har selv opplevd skilsmisse av foreldre og forholdet til faren ble ødelagt av mor, gjerne ikke helt bevisst men det er nå utfallet når man slenger dritt om far i 20 år...

 

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Helene orstavik skrev:

 

Du dyttet opp en 11 år gammel tråd for å si....ingenting?

Anonymkode: 36d1f...b80

[Helene O]

forholde mellom moren og faren min sluttet før jeg ble født faren min nektet og komme i dåpen og nektet for og være fare slik att det dermed ende opp med en DNA test som bekreftet att han var det.

når moren min ble syk før jeg ble ett år flyttet jeg til Bergen hvor brødene til min mor dele på ansvaret som forter foreldre

søsteren til min far bor også i Bergen og når jeg da skulle treffe min far via att hun komme og hentet meg og vi dro hjem til henne og han skulle komme ditt. hun komme alltid og forhold seg til avtalen  men hann møtte aldri opp.

så jeg vett hvordan en drittsekk til far er.

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Helene orstavik skrev:

forholde mellom moren og faren min sluttet før jeg ble født faren min nektet og komme i dåpen og nektet for og være fare slik att det dermed ende opp med en DNA test som bekreftet att han var det.

når moren min ble syk før jeg ble ett år flyttet jeg til Bergen hvor brødene til min mor dele på ansvaret som forter foreldre

søsteren til min far bor også i Bergen og når jeg da skulle treffe min far via att hun komme og hentet meg og vi dro hjem til henne og han skulle komme ditt. hun komme alltid og forhold seg til avtalen  men hann møtte aldri opp.

så jeg vett hvordan en drittsekk til far er.

Takk for din historie! Det er derfor jeg er igang med å få barn som singel i Danmark. Jeg føler meg alt for utrygg på hvordan menn er i dag. I tillegg skaper det en stabil forelder som alltid vil være der for barnet, uansett og samme hva. Leit å høre at det ble slik det ble med ditt forhold til faren din. Leit at han var slik. Håper det går bra med deg idag?

Anonymkode: d85f8...22f

[Anonym bruker]

Finnes nok mange av dem du sikter til, Hi. Det finnes også en rekke mellomnyanser. Fedrene som vet de ikke er gode fedre, kan ha med oppvekst etc å gjøre. De mener det er bedre for barna å være mest hos mor. Tidligere har det vært en kultur hvor det har vært mer akseptert å «reise» fra dem og hvor barna tilhørte mor. I dag er det en skam å ikke ha kontakt med egne barn. Mange velger kanskje å ikke flytte nettopp fordi det ikke er sosialt akseptert. Det finnes nok mange fæle eksempler på samværssabotasje, men jommen har jeg sett triste kvinne-skjebner hvor far har gått og hun har måttet bli i hans nabolag fordi «samfunnet krever det», han har barnet annenhver helg og hun knekker nakken som mor og kan ikke bevege seg til et sted hvor hennes hverdag og dermed barnas, ville blitt betydelig bedre. Dette er ikke sosialt akseptert i dag og mange lider under det. 

Anonymkode: a69e8...082

[Anonym bruker]

Jeg er svært kritisk til damer som forteller at pappa bare har forsvunnet. Mim bror ser sitt barn én gang i året. Eksen har flyttet et sted så lang unna at ukentlig samvær er nesten umulig. I tillegg har hun drevet med samværsabotasje uten ar det får konsekvenser. Nekter far å hente han når han feks har han i jula. Sier barnet er syk og ikke kan fly, men har vidåpen FB profil der man ser at barnet er på tur med mor når det angivelig er sykt. Alle forsøk på å komme dette til livs har vist seg vanskelig. I tillegg deler denne dama med alle hun kjenner at far ikke bryr seg. Det er hårreisende hvordan enkelte damer oppfører seg. 

Anonymkode: 5cdb2...c1e

[Anonym bruker]

31 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er svært kritisk til damer som forteller at pappa bare har forsvunnet. Mim bror ser sitt barn én gang i året. Eksen har flyttet et sted så lang unna at ukentlig samvær er nesten umulig. I tillegg har hun drevet med samværsabotasje uten ar det får konsekvenser. Nekter far å hente han når han feks har han i jula. Sier barnet er syk og ikke kan fly, men har vidåpen FB profil der man ser at barnet er på tur med mor når det angivelig er sykt. Alle forsøk på å komme dette til livs har vist seg vanskelig. I tillegg deler denne dama med alle hun kjenner at far ikke bryr seg. Det er hårreisende hvordan enkelte damer oppfører seg. 

Anonymkode: 5cdb2...c1e

Det at ditt tantebarns mor er en bitch betyr ikke at det ikke finnes fedre som forlater sine barn. 

Anonymkode: 21ed7...5f6

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det at ditt tantebarns mor er en bitch betyr ikke at det ikke finnes fedre som forlater sine barn. 

Anonymkode: 21ed7...5f6

Poenget er at det er to sider av en sak. 

Anonymkode: 5cdb2...c1e