lenge å bruke 1,5 time å legge 7mnd baby?

[L|ndA - 2 små gullgutter!]

dvs fra vi legger han i senga til han faktisk sover..

 

sitter å leser og synger til han til slutt sovner. han starter gjerne med å sitte i senga, og reiser seg hele tiden opp..

 

legger han i 8-halv 9 tiden, og sover svært lite på dagtid. kanskje 30 min, toppen en time. skulle jo tro han var trøtt men neida..

 

han gråter ikke lenger etter vi startet med lesingen, men synes kanskje det er drøyt å bruke så lang tid?

 

fungerer ikke om vi går ut av rommet, må sitte der til han er nesten sovnet

[Gjest julestjerneblinkestjerne]

Har hørt at søvn avler søvn... når det gjelder små barn. Hvorfor sover barnet så lite på dagen? Mener å huske mitt barn sov ihvertfall 3 ganger om dagen i den alderen...

 

Men, når det gjelder leggerutinen i seg selv, så har jeg ikke mange rådene annet enn at vi selv til slutt kapitulerte... En av oss la seg sammen med barnet. Det var utvilsomt den mest effektive, og ikke minst den hyggeligste, måten å få barnet til å sovne på. At vi ikke hadde begynt med det før!!! Barnet tok ingen skade av det (i motsetning til hva man skulle tro med alle henvisningene omkring til ferber-metoder og annet). Må vel heller si vi fikk et særdeles tilfreds, trygdt og glad barn...

 

 

[L|ndA - 2 små gullgutter!]

takk for svar.

 

du kan gjerne spørre hvorfor han ikke sover mer på dagen.. det lurer jeg også på nemlig.

 

han er i ekstase hele dagen før han kapitulerer i 3 tiden og tar seg en liten dupp, før han er i fyr og flamme igjen til 7tiden da det er tid for bading osv. .

 

tror heller ikke barna tar skade av nærhet ved leggetid, vi er litt sånn i prøvefasen for å se om det faktisk går å legge en baby i senga for å sovne av seg selv, tviler sterkt hehe..

har så mye han skal gjøre tydeligvis, hater rett å slett å sove..

[-MtG-]

Det var omtrent på den tiden vi måtte begynne med babysafe på gutten vår. Han klarte ikke å roe seg på kvelden og satt seg opp i sengen eller reiste seg opp på knærne. Måtte få bindt han fast i sengen for at han skulle roe seg av seg selv. Vi brukte ca. 2 timer hver dag på legging. Etter et par kvelder med babysafe sovnet han av seg selv etter ca. 10 min. Var ikke så mye spennende å finne på lenger:)

[Gjest julestjerneblinkestjerne]

Vi slet også forferdelig med å få poden til å sove - ikke bare om kvelden men også om dagen. Vi la skrekkelig mye arbeide i det, fordi vi merket at alt fungerte så mye bedre om barnet fikk den søvnen barnet trengte. Fatter og begriper ikke hva slags barn enkelte andre har, men for oss var det helt utenkelig å legge barnet i sin egen seng inne på dagen. Vi var nødt for å ut å trille hver gang, og ofte ble det nokså lange turer, men vi tok det som trim da :-) Ikke mulig for barnet å sovne ellers!! Jeg tror noen unger er så interesserte i all ting, at de rett og slett ikke vil sove, fordi de er redde for å gå glipp av noe, liksom. Sånn var ihvertfall vårt barn. Men, vi merket som sagt at søvn avlet søvn, og barnet ble mye mer fornøyd om vi fikk til gode soverutiner, og kunne da sove mange timer i strekk på dagen, som også gav foreldrene ro :-)

 

Som sagt, søvn avler søvn - der har dere et potensiale å ta utgangspunkt i :-)

[oftebustat]

Jeg har tvillinger på 7mnd, gutt og jente. De sover også lite på dagtid. Gutten har vært rimelig lett å legge hele tida, mens jenta var oppe 3-4 timer lengre enn han. Hun ble sint når hun ble trøtt og ville ikke ligge i senga si. Bare ligge på brystet å bli rugga. Vi har ei på 4 år fra før av, og det ble slitsomt å sitte oppe med minstejenta til midnatt hver kveld. Måtte jo opp minst to ganger om natta, og da er midnatt litt sent for meg å legge meg. For 2 mnd siden begynte jeg å legge gutten i senga si om kvelden og gikk ut etter å ha sagt natta. Det gikk helt fint, han lå og prata litt med seg selv og sovna. Ofte satt pappaen oppe med jenta og rugga og rugga og rugga... Så bestemte jeg meg for at dette orka jeg ikke, hun fikk legge seg på samme måten som broren.Pappaen protesterte litt, syns det var sånn kos med lillefrøkna. Men når man har tre små barn, så trenger iallefall jeg litt ro Det gikk overraskende greit. Litt grining, men ikke mye. Måtte opp to tre ganger etter at vi hadde lagt henne, og så sovna hun. Og sånn har det fortsatt; de legger seg kl 18, sovner etter ca 10 minutter uten gråt ,og det er såååååå deilig å ha kvelden forseg selv igjen !!!!

[line_n & sara]

hva med å legge han litt itdligere?

 

jeg er veldig tilhenger av å legge barnet-gå rett ut (sier natta og gir smokken)

men ikke noe tullball!

vi har vært bevisst på dette hele tiden, og har hatt faser der sara ikke vil legge seg med en gang, da går vi inn, legger henne ned (for hun står) og sier natta, går rett ut, dette kan gjentas 10 ganger før hun sovner tilslutt! men disse fasene har aldi vart mer enn en uke, og har bare oppstått to ganger hittil! (sara er 1 år)

 

dere koser mye med han ved leggetid, og det kan være en årsak til leggeproblemene, han vil jo heller hygge seg med dere og bli lest til, enn å sove! les helle rmed han på dagtid, la senga være for soving!

 

var på et foredrag da sara var mindre, om barn og søvn, og lærte der at det var viktig å ikke gjøre så mye annet enn soving på soverommet/senga, for barna skal forbinde seng med søvn, ikke noe annet.

 

tror en ferber light ville vært en god investering for dere. mange synes det høres brutalt ut, men når et barn er veldig trøtt, og gråter i senga, vil su mest sannsynlig forstyrre dersom du går inn i rommet for å trøste! la barnet finne roen selv, det må også læres, så det blir nok noen kvelder med mye gråt, men det går over, og dermed blir legginge mye lettere!

 

og det med å sitte på rommet til han sovner, lærte på dette foredraget at det var ikke å anbefale, pga det er nesten mer forstyrrende for barnet at en forelder sitter der som en statue, og ikke gjør/sier noe!

 

 

 

 

[hallais]

Helt erlig:

Jeg hadde kjøpt sånn sovepose til sengen.

Hatt veldig faste rutiner på kvelden.

Lagt han kl 19.00.

Sunget et par sanger, sagt god natt og gått ut. Gått inn med jevne mellomrom hvis han gråt, og tatt opp og holdt han hvis han gråt hysterisk for så å legge han ned igjen, men aldri tatt han ut av rommet, og ikke pratet og underholdt han.

Det finnes mange metoder som er mildere enn ferber.

På dagtid hadde jeg også lagt han i vogn i hvertfall til to dupper om dagen, og også da ikke gitt så mye oppmerksomhet. Lært han å¨sove selv.

 

Jeg tror at hvis gutten din lærer å finne søvnen selv, så vil både han og dere få det mye bedre! Virker som om han er overtrøtt og det skjønner jeg godt hvis han får så mye underholdning hver kveld : )

 

Har gjort det på denne måten med begge mine, og har hatt lite problemer med søvn.. + Trygge fine unger

 

Uansett hvordan dere velger å gjøre det, lykke til!!

[Gjest julestjerneblinkestjerne]

Ferber light - huff, å nei...å huff av meg... Ferber er Ferber....

 

Helt ærlig. Min erfaring med eget barn, er at det alltid var en grunn til at barnet gråt da det skulle sove (og ellers)... Det er jo den eneste måten de får formidlet at noe er 'galt' på. Veldig ofte, kom det en rap da vi løftet barnet opp fra sengen. (Jeg tenker fremdeles med skrekk og gru på tenk om vi ikke hadde løftet ham, stakkars lille barn). Om det ikke var en rap, var det fordi barnet følte seg utrygt der det lå alene. Det falt meg aldri inn å være så kynisk (unnskyld at jeg sier det), at jeg ville ha latt barnet mitt ligge der å gråte alene.

 

Vi praktiserte som sagt det helt motsatte - vi gav barnet den tryggheten og nærheten vårt barn trengte for å få sove. For oss ville alt annet ha vært helt umenneskelig.

 

Mitt spørsmål er: FOR HVEM er det egentlig viktig å la barnet ligge å gråte seg i søvn? Er ikke det mest for foreldrene?