Noen verre?

[Mamma -09, -10 og -12.]

Jaha.. Da jeg ble gravid var planen min å ha et knirkefritt svangerskap der jeg jobbet helt frem til jeg gikk ut i permisjon. Jeg krysset av for "ikke bekkenløsning" på skjemaet, og regnet med at alt var i orden. Men det tok ikke lang tid før ting begynte å knirke, gitt.. Jeg vraltet som en gås, hadde isjas i høyrefoten og periodevis konstant krampe i den venstre. Og legen min sa jeg skulle ta Paracet og vente til det gikk over. Bekkenløsning er et norsk fenomen og ikke noe å ta på alvor, nemlig. Greit nok.

Dagene sjanglet seg av gårde, og jeg gikk med akutt trang til å stikke av med rullatorene til pasientene mine (er sykepleier), og strevde som en helt med å trekke på støttestrømper m.m. Jeg, som hadde store nok problemer med å få på mine egne strømper. Likevel var visst dette bare en forsmak på hva som ventet:

 

Pga bekkenløsningen og fordi jeg omtrent har vært smidig som en vegg siste tiden, har det vært klart at jeg hadde brodder på skoene når jeg var ute. Men det hjalp fint lite, visst. For plutselig lå jeg på bakken med bena i en krøll under meg. Vondt?! Ikke spør en gang. Men det var heldigvis ikke brudd og alt var fint med mini inni magen. Forstuelse av ankelen, krykker og sykmelding i 10 dager (Jøss! Sykmelding!!). Men siden det er vondt å hinke på et bein med bekkenløsning, var jeg glad når ankelen begynte å bli såpass bra at jeg klarte å gå med bare én krykke. Likevel skulle det ikke gi seg med dette...

 

Som så mange andre med div. plager under svangerskapet, så sover også jeg dårlig om natten. Men når det var LEGGEN som holdt meg våken, og ikke bekkenet, full blære, sure oppstøt og generelt tankemylder som gjorde det, dreide mistanken til blodpropp. Og siden det ikke gav seg utover dagen, valgte jeg å ringe til legen. Hun kunne raskt si at det var i alle fall ikke blodpropp! Jeg måtte ta Paracet og vente til det gikk over... Jaha. Neste morgen var foten blå, og jeg sverger hva det skal være på at det hadde vært mer komfortabelt å få foten overkjørt av en bil enn å ha den nede i loddrett posisjon!!!! Og å stå på den, var bare å glemme... Bekkenet fikk bare krangle så mye det ville, det var blåbær i forhold. Jeg ble kvalm av smerte bare jeg tenkte på å gå på do eller gjøre andre nødvendige ting. Og etter en del telefoner til legen (som selvfølgelig ikke var til stede) ble jeg til slutt sendt på sykehuset. Og der ble det timesvis med venting og vandring i ene sykehuskorridoren etter den andre. Og hvorfor i huleste er det ingen steder man kan legge beina sine opp?!? - PÅ ET SYKEHUS??? Etter 3 timer slapp vi inn på ultralyd (av leggen, ja.. Ikke magen) hvor en ordknapp lege håndterte leggen min på en slik måte at han like gjerne kunne amputert den uten bedøvelse. "Blodpropp fra kneet og ned." (Dæsken!! Sååå stor? Trodde ikke det gikk an, jeg..) Rett inn i mottagelsen og snakke med ny lege...

 

Trodde jeg. Men det ble venting og ytterligere tortur der også, gitt. Men nå var jeg så lei og hadde så vondt at jeg var begynt å bli totalt likegyldig. At jeg ikke hadde spist på hele dagen (klarte jo ikke å lage meg frokost) tenkte jeg ikke på før etterpå. Fikk beskjed om at jeg skulle settes på Marevan og Fragmin, og ta en hel haug med nye prøver, samt ta røntgen av lungene. "Emm.. Jeg er gravid? Ser du ikke?" "Nei, er du det?! Trodde du bare var feit jeg..." "31 uker, men takk så mye..." Skal jo ikke ta hverken røntgen eller Marevan når man er gravid. Så da slapp jeg i det minste det, da. Fikk dermed beskjed om å sette meg på venterommet enda en gang. Juhuuu... Hadde bare sittet der i 10 timer allerede. Og etter en time uten stort annet enn masse blodprøver (Ja, de klarte til og med å BOMME..! Jeg som er så enkel å stikke på.) fikk jeg plutselig spørsmål om "Nei, sitter du her enda? Du kunne jo bare reise du..." Æææ, jeg syntes det var så koselig på venterommet at jeg ville være her i kveld.. NOT!

 

Så nå sitter jeg her da. Skal sette vonde Fragmin sprøyter i magen morgen og kveld, og verker som en besatt i foten. Og nei, Paracet funker bare ikke hvis du lurte på det! Bekkenet blir bare verre av krykkegåingen og jeg vurderer seriøst å kjøpe meg bleier for å slippe å gå på do. Og er jeg heldig vurderer kanskje fastlegen min å sykmelde meg et par dager til..? Men da skal jeg vel ha en del flaks, tror jeg. Og det jeg lurer på med dette forferdelig lange klageinnlegget er om det er noen som kan muntre meg opp litt ved å fortelle at de faktisk har det verre enn meg... Anyone?

[vinter-baby]

hehehe....Unnskyld at jeg ler, men dette var jo litt tragi-komisk:) godt å se at du har nok humør til litt sarkasme ihvertfall Artig å se helsevesenet litt fra den andre siden innimellom ikke sant?? Jobber i helsevesenet jeg også...

Jeg kan nok ikke trøste deg med at jeg har det værre en deg, men sender deg noen medlidende tanker ihvertfall, og håper ting bedrer seg for deg etterhvert! Kan vel ikke bli værre ihvertfall!

 

[SommerBris]

Ja nå måtte jeg le litt også... Sorry, var bare så bra skrevet.

Har det ikke værre enn deg, men vil alikevel ønske deg god bedring;)

[småsmurf]

Har det nok ikke værre enn deg jeg heller, har slitt med bekkenet tidligere, men det har gitt seg, så det var nok bare en låsning. Nå er det skuldrene som plager meg, men det er det eneste og..

Men sykehus= venting. De trodde jeg hadde et svangerskap uten for livmoren, så jeg ble operert i juni, da lå jeg blant annet 2,5 timer på "akutten", før jeg begynte å "skape" meg litt ekstra, da ble det endelig fart i sakene.. Hadde ikke xu, men de fant 1,2 liter blod i buken min. Hadde jeg ikke begynt å klage, så hadde jeg vel dødd/blødd i hel der... Det gjelder å ha tolmodighet viss en havner på sykehus..=)

 

Viss jeg var deg så hadde jeg nok også vurdert å bytte fast lege..

Tror du burde være kvalifiser til sykemelding! Jeg jobber enda, og regner med å gjøre det til permisjonen begynner, men ting går saktere nå enn før..

 

God bedring og lykke til fremover, det blir bedre=)

[elikatt -mamma til 4-]

Stakkars deg! Jeg tror ikke det er mange som har det verre enn deg akkurat nå, og jeg føler med deg! Jeg sitter selv her med bekkenløsning, vondt i ryggen, og en turbo 4-åring som jeg sliter med å få i seng. Gubben jobber i nordsjøen, så der er det ikke mye hjelp å få på en uke enda.

Godt å se at du tross alt har humor og selvironi, det er ikke lett!! :-)

 

God bedring, og jeg krysser fingrene for at foten din bedrer seg raskt!

[En liten mamma]

Herreli for et tragi-komisk innlegg! Sitter her og syns skikkelig synd på deg, samtidig som jeg ikke klarer å la være å le...

 

Håper du blir fort bedre, og at resten av svangerskapet forløper uten større komplikasjoner! God bedring, og lykke til!

[Lotn]

Jeg har det ikke verre enn deg..men må bare gi deg et godt råd: BYTT FASTLEGE!!!! Jeg har selv hatt blodpropp og var sykemeldt i hvert fall 2 mnd. Han kan ikke bare sykemelde deg et par dager. Og om bekkenet ditt er så vondt bør du i hvert fall sykemeldes, om ikke helt, i hvert fall 50%. Du må ikke godta å bli behandlet på den måten der!!! Ble veldig provosert. Jeg sitter Fragmin sprøyter hver dag i magen..er nå 38 uker på vei, det er ikke gøyt men må til. Så bare hold ut:)

[corleone]

 

Har det nok ikke så ille, etter to svangerskap med invalidiserende BL har dette her vært som en drøm når det gjelder formen.

 

Ønsker deg god bedring og håper de siste ukene går fort! Du får sende dette som et leserinnlegg til Gravid, Mamma og F&B, den kommer nok på trykk

[vinter-baby]

Å ja, glemte å skrive en ting i det første svaret mitt.... BYTT FASTLEGE!! Kan forsikre deg om, og det vet du sikkert selv også i og med at du også er sykepleier, at såååååå vanskelig å få en sykemelding skal det ikke være! Greit nok at legene er restriktive med sykemeldinger,helt riktig det, men det får da virkelig være grenser....... Jeg har ihvertfall helt andre erfaringer med min egen fastlege som er veldig forståelses full og hyggelig å komme til.

[Graviden/4.mann*har*født*]

Jises er det virkelig mulig!! Dette er jo helt tragisk! Kan ikke annet enn å håpe du får deg en sykemelding de siste ukene før du skal i permisjon, og får slappet av og kommet deg igjen! God bedring vertfall!

[Lille_Sebastian :D]

Skjønner deg veldig godt, selv hatt blodpropp, fikk dette i uke 24, og ble innlagt samme dagen som jeg fant det ut, i 10 dager måtte hele tiden grine meg til smerte stillende, greide ikke dusje selv, greide ikke gå, gå på do eller noe, trengte hjelp av de på sykehuset og hjemme helt til uke 29, det var lenge, og går også på fragmin 2 ganger om dagen, som jeg setter i magen frem til fødselen, men jeg har vært sykemeldt siden dette skjedde, så vært sykemeldt ganske lenge, måtte gå over på rehabliterings penger , er ikke noe særlig det der nei.. Og att du att på til måtte vente så lenge på sykehuset Jeg syntes det er bra du slipper ut frustrasjonene dine, ikke å klage det, for blodpropp er vondt som F.... Så du har min sympati Så får du ha lykke til videre, heldig vis ikke så lenge igjen da, for etter svangerskapet kan du begynne på maveran å slippe disse sprøytene

[Elisa ♥2 barnsmor♥]

Litt galgenhumor er viktig å ha med seg. hehe

 

Lykke til videre, og bytt fastlege umiddelbart

[veldigveldigspent]

Hei!

 

Det var jo et morsomt innlegg:-) Men jeg synes du kan være litt forsiktig med å være så sikker på at du har det verre enn alle andre gravide her i landet.

 

Høres ut som du har en rekke dårlig erfaringer, men slik jeg forstår det har komplikasjonene dine vært bekkenløsning og blodpropp i i leggen. Du må sette Fragmin-sprøyter (for å hinde koagulasjon, noe som vel burde anses å være som høyst nødvendig i din tilstand) og gravide kan ikke ta sterkere smertestillende enn Paracet aller helst på grunn av skadene det kan påføre fosteret. At de somlet så mye hos legen og med å finne ut av ting derimot, er helt tragisk. Bytt fastlege, og som sykepleier kan du jo sette deg litt inn hva du bør kreve i din situasjon?

 

Helsepersonell har det faktisk lettere i møte med helsevesenet enn de som overhodet ikke har vært en del av helsevesenets system og "arbeidsmåte". Dessverre så må man være "frisk for å være syk".

 

Når det gjelder om noe har det verre- så ja! Det finnes mange som går rundt med et barn i magen som har fått påvist sykdom og som ikke vet hva framtiden vil bringe. Det finnes de som ikke vet om barnet i magen vil kunne leve et normalt liv.

Den nærmeste jeg kan komme på som har det verre enn deg er en venninne av meg som har hatt hyperemesis siden omtrentlig dag 1 av svangerskapet. Hun har gått cirka 15 kg ned i vekt i løpet av graviditeten, selv om hun i utgangspunktet var normalvektig. På 6 måneder har hun ikke klart å holde på ett eneste måltid, og må inn på sykehuset annenhver dag for oppfølging, infusjoner og for å vite om babyen i det hele tatt vokser. Det eneste lille hun får i seg er litt væske, men har vært på nippet til å bli lagt ned sonde på fordi hun ikke engang holder på nok av det.

I tillegg må hun spise for å ikke avvenne magesekken med å ta imot næring. Selv om hun vet at hver eneste bit hun putter i seg, kommer i retur kun kort tid etterpå.Hun har ikke noe valg, har ikke hatt det heller.

 

Hennes hverdag har vært preget av dette i et halvt år, og kommer til å være det helt frem til fødsel. Hennes bekymringer om barnet har det bra, hennes bekymringer hver gang hun kommer til kontroll om hva hun skal få høre denne gangen, de er faktisk en ganske tung byrde å bære.

 

Så, hopp rundt på krykkene dine- bekkenløsning er vi mange som har! Men blodpropp har jeg selv ikke fått. Men jeg blir litt oppgitt over hvor "oppslukt" i oss selv vi blir noen gang, at vi er frekke nok til å tro at vi har det verst i hele verden.

 

Stå på, så ordner det seg når babyen kommer ut:-)

[corleone]

Huff, ble helt målløs av dette innlegget :=0

 

Skal vi begynne å måle nå hvem av oss som har mest vondt også? "Bare" bekkenløsning, ja... Vel, det er faktisk ulike grader av det også. Og å gå med sterke, kroniske smerter i mange måneder er ikke noe bedre enn å ha hyperemesis.

 

HI har skrevet et humoristisk innlegg for å få ut litt frustrasjon og er i mine øyne på ingen måte "frekk nok til å tro at hun har det verst i verden". Hun tar det med et glimt i øyet, i motsetning til deg her. Skjerpings, altså!

[Sølvi77]

Hva kan man si etter et spnnet innlegg? Annet enn Lykke til!! Håper blodproppen forsvinner raskt.. Bekkenet blir nok ikke bedre, så utfordringen din er å hvile så mye som mulig, slik at det ikke blir verre...

 

Må le ang bleiene; mer enn en gang jeg har seriøst vurdert å ta på minstens bleier, for å slippe å stå opp om natten!

 

Nok en gang; Lykke til!!

[Mamma -09, -10 og -12.]

Liten oppdatering fra meg. :-) Må først av alt takke for alle hyggelige ord og oppmuntringer. Man er bare nødt å se det komiske i situasjonen når det ser ut som man har tegnet abonnement på "mulige helseplager som er mulige å få i graviditeten". Nå har jeg da til slutt fått legen min til å skrive sykmelding ut desember. Ikke at det er noe mål i seg selv, for all del! Men rett og slett fordi at dagens største utfordring er å komme seg til og fra do... Samboeren min må smøre niste til meg, så jeg får spist mens han er på jobb. Jaggu en pussig følelse fra å vanligvis være den som YTER pleie til å være totalt avhengig av andre! Men nå har jeg fått rullestol, for å skåne bekkenet fra krykkegåingen og for jeg kan få ordnet meg mat selv. Og i morgen kommer fysioterapeut hjem til oss for å finne ut hvordan de kan tilrettelegge bedre her hjemme. Føles surrealistisk å måtte ta stilling til om jeg ønsker sykeseng og rullator etc, må jeg si. Men det skal bli godt å sove i seng igjen og ikke være lenket til sofaen hele døgnet. Trappen opp til soverommet må seriøst være verdens lengste og bratteste trapp..?! *knise* Og jeg bad faktisk legen min om å stappe Paraceten en viss plass. Min beste smertelindring (bortsett fra å sitte HELT stille) er å kjenne den lille i magen min som hikker, bokser, sparker og tumler rundt. Gud, så takknemlig jeg er for at dette ikke er livstruende!!! :-D Bare blodproppen ikke begynner å vandre, da... Noen som vet hvor lang tid det tar før sånt løser seg opp? Legen kunne ikke svare meg... Så enn så lenge "koser" jeg meg med Fragmin og med å telle kvisthull i taket. Å, som vi gleder oss til juuuuul!!! x-)