I kveld skal jeg på julebord....

[Næsningsfrua]

Og jeg vet ikke helt om jeg gleder eller gruer meg.

Og noe av grunnen er at vi skal "leke" i 2 timer før maten, og påtvungen moro er ikke helt meg!

Det er nesten så jeg kjenner piggene spretter ut, og jeg kjenner at smilet stivner og jeg blir muggen.

Ikke at jeg ikke kan leke, men når det blir nesten hysterisk falsk er det ikke gøy.

 

Men hvis jeg drar med lave forventninger, det er da det blir gøy.

Ikke sant?

[iznogood]

Vi må få høre hvordan det artet seg :-)

 

Jeg får også angst og åndenød av leker og oppkonstruert (pinlig!) moro. Ikke at jeg vanligvis er noen stiv, rigid, selvhøytidelig, forknytt person - men akkurat *nå skal vi ha det gøy, dere* får frem mine værste sider. :-)

 

Jeg kan leke, jeg - men det får komme spontant, ja :-D

 

Håber du hadde en fin kveld!!

[dritgrei hei hei!]

åååååååååååååååååååå jeg håper du har kost deg! Når det gjelder sånn leking, så må jeg innrømme at jeg syns det er artig! Men jeg syns det er flaut og..... krampe liksom, men jeg er litt ambivalent, for hvis man i det hele tatt skal få gjort litt andre ting enn å snakke jobb og hjem, men faktisk bruke fantasi og tulle og le, så erd et jo artig at noen har lagt til rette for det, men.... jeg skjønner godt hva du mener. For meg er det nesten like ille når man på forhånd har sagt; nå skal vi drikke vin - DET BLIR ARTIG!

 

For DET er krampe for meg! DEn artigsta fylla har jeg hatt spontan på onsdag formiddag, og de aller værste kveldene, både triste og pinlige, det er sånne avtalte fester med vin og "gøy".

 

Jeg tror nemlig at når noen planlegger at manskal ha det artig, da sperrer det seg for meg, enten det er det ene eller det andre virkemiddelet som blir brukt.

 

Med andre ord jeg er et esel, for jeg liker godt å drikke vin å le høyt av det, og liker godt å leke selskapsleker med andre voksne, kjente og ukjente.... MEN jeg liker ikke å bli fortalt at det forventes at jeg skal ha det artig!

 

Det var mine tanker om tvagssosialisering :-)