Er det jeg som er egoistisk (ang. stesønn)?

[Anonym bruker]

Jeg er snart 30 uker på vei, og er ekstremt sliten for tida. Sover ikke om natta, og har vondt overalt i kroppen når jeg sitter på jobb. Jeg har tatt noen dager hjemme nå, og på mandag skal jeg til legen, og da tror jeg at jeg blir 50% sykmeldt.

 

Så har det seg sånn at jeg har en stesønn på 6 år som vanligvis bor hos oss. Han er snill og søt og ikke til mye bry, men han er likevel en aktiv 6-åring som skal ha oppmerksomhet HELE tiden. De siste månedene har mannen min jobbet borte og bodd på hotell, kun med helgene hjemme. For at stesønnen min ikke bare skal få se mamman og pappan sin i helgene, har han bodd 50% hos meg/oss og 50% hos moren. Dette vil si at jeg denne uka har hatt ansvaret for stesønnen min fra mandag til onsdag, selv om jeg har vært i veldig dårlig form og skikkelig sliten. Men jeg har ikke klagd, og selv om mannen min har spurt om han skulle sjekke med biomor og stesønnen min kunne dra dit tidligere, så har jeg sagt at det ikke trengs. Jeg vil at vi skal følge planen som er satt opp disse ukene mannen min er borte.

 

På tirsdag var jeg så sliten at jeg gråt av utmattelse da jeg la meg. Og mannen min syns så synd på meg at han spurte biomor om hun kunne ta sønnen sin en dag tidligere, siden jeg var i så elendig form. Men nei, "det passer ikke helt i dag", var svaret han fikk. Jaja, tenkte jeg, da skal de vel bort eller noe da.....

 

Dagen etter spurte jeg henne på en sms om jeg skulle kjøre gutten til henne som planlagt eller om hun ville hente han selv på skolen, og da sa hun at hun var veldig takknemlig hvis jeg kjørte han, siden hun og datteren på 3 mnd begge var syke. Ikke noe problem for meg, så jeg kjørte han dit etter skolen/jobb.

 

Så - i går kom mannen min hjem. Han savner selvfølgelig både sønnen sin og meg når han er borte, og i går så kom han da hjem til "bare" meg, siden sønnen som planlagt var hos moren sin. I dag ringer biomor og spør om vi kan ha gutten fra i dag til i morgen, fordi hun er syk. Mannen min ringer meg og spør hva jeg syns, og jeg sier at JEG orker ikke det. Jeg MÅ ha litt fred i hodet mitt nå. Dessuten er det lørdag i morgen, og jeg hadde håpet å få sove ut (sover best på morgensiden). Men hvis gutten er her, så står jo han opp og begynner å mase kl.8 eller før.

 

Nå skal det sies at mannen min har 72 timers hjemmeeksamen i helgen, og han har nettopp vært og hentet oppgaven sin. Så det første jeg tenkte var at dersom stesønnen min skal bli hos oss fra i dag til i morgen, så er det JEG som må ta meg av han, lage middag til han, evt. følge han til lekekameraten etc. etc, fordi mannen min kommer til å sitte opptatt med eksamen.

 

"Men jeg savner han jo sånn" sa mannen min til meg. Ja, det skjønner jeg jo så klart, men hvis han har eksamen og jeg er dårlig, hvor allright er det for noen av oss at gutten kommer hit i ettermiddag?

 

Og hvor er stefar i dette tilfellet? Han er jo sikkert hjemme og kan hjelpe til med stesønnen sin når biomor er syk. De har jo også en datter sammen. Det er det JEG som stemor gjør når biofar er syk eller bortreist. (Det skal sies at stefaren er en bra mann som tar mye ansvar.)

 

En annen ting er at stesønnen min har vært hos oss de tre siste helgene, siden "det har ikke passet" for biomor. Og nå ber hun igjen om at vi skal ha han en ekstra dag - noe HUN ikke kunne da JEG var dårlig.

 

Jeg ba til slutt mannen min ta en avgjørelse selv, men at JEG ikke ønsker å være den som står på pinne for gutten i helga. Jeg hadde forberedt meg på en rolig alene-helg hvor jeg skulle gjøre akkurat det jeg ville. Jeg hadde faktisk planer om å lage julegaver til folk - noe jeg gledet meg til å pusle med på egen hånd. Men hvis stesønnen min nå er her, så kommer han til å mase om å få lov til å hjelpe til, og det vil jeg ikke, siden dette er MITT prosjekt. (Jeg skal lage konfekt.)

 

Nei, damer, hva syns dere her? Er det jeg som er egoistisk? Hva syns dere om biomors holdning her? Og hva med mannen min?

[Anonym bruker]

Glemte å si at det siste mannen min sa på telefonen i stad var: "Du vet det, at når vi får beby´n vår, så er det slutt på alenetid og "fred i hodet".

 

Ja, så klart jeg vet det, men har HAN prøvd å gå gravid og legge på seg 20 kilo i løpet av 9 mnd??? Vet HAN hvordan det er å være så sliten at tårene til slutt bare triller uten at man egentlig vet hvorfor. Når baby´n kommer ut, så er jeg forhåpentligvis ikke så sliten lenger, og da er det jo noe helt annet å ha stesønnen i huset også.

 

Hilsen HI

[:::) Frøken Velferdsrett]

 

du har lov til og si nei du også. hva tjener du på og si ja til alt hele tiden, når det går ut over deg selv og magen?

 

du er ikke mor og ikke far til dette barnet. at mor og far ikke kan stille opp selv burde faktisk ikke gå ut over deg, når du også egentlig ikke har mulighet. en gravid dame som er 30 uker på vei, fortjener ro og vile.

 

er det biomor sin dag så får biomor ta ansvar. også får du få mannen din til og ta ansvar etter at eksamen er ferdig.

[:::) Frøken Velferdsrett]

når babyen kommer er det ditt barn og ditt ansvar. og det er helt andeledes for deg en og påta deg ansvar for andre folks barn i den grad du gjør i dag. jeg syns mannen din er utrolig frekk mot deg!

[Edelweis]

nei, vet du, jeg synes ikke at du er egoistisk her. du har holdt din del av avtalen og nå er det deres tur til å gjøre det samme. dessuten så sier mannen din at han savner han. å det er jo greit, men han må jo konsentrere seg om eksamen, og da får han jo ikke så mye tid sammen med gutten likevel. å ikke trenger det å være så moro for gutten heller, å endelig få komme til pappa, men pappa har ikke tid til å hilse på å leke med han. å du er sliten og lei, kanskje mister du humøret også. nei, gutten kan være hos sin mor, og om hu er så sårlig at hu ikke klarer på han, så kan hu vel høre med besteforeldre?

jeg hadde gjort akkurat det samme som deg. =)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner du er sliten, men hva skulle du gjort hvis seksåringen var ditt biologiske barn? Sendt han på feriekoloni? I denne historien synes jeg synd på seksåringen som er en kasteball mellom hjem som begge ikke har ork til å passe på han. Her synes jeg gutten har veike foreldre og veike steforeldre.

[Anonym bruker]

Åhh, jeg hadde filleristet den gubben så tenna hadde klirra. Så hadde jeg tatt inn på spa hotell og sendt ham regningen.

[:::) Frøken Velferdsrett]

at gutten har veike foreldre er jeg enig i. men hvor mye kan man egentlig legge på skuldrene til en stemor/stefar? og hva hun ville gjort om det var sin? det er en helt annen historie, for det er ikke hennes barn. hun har valgt en mann med et barn, og det ser da virkelig ut til at hun tar oppgaven langt mer seriøst en disse foreldrene gjør. jeg syns det ser ut som denne stemoren her blir kraftig utnyttet

[Anonym bruker]

Ja du har absolutt lov til å si nei! Og spesilt nå som du nærmer deg høygravid!

Jeg syns du er skikkelig flink og snill jeg som har stesønnen din alene når ikke mannen din er hjemme, det skal du ha!

Og når dere har hatt han flere helger på råd er det din tur og ha barnefri.

Selv om mamman hans er syk er det jo ikke bare fritt fram for henne å sende han til dere heller. Og hun kan ikke forvente å få et ja når hun ikke gidder å hjelpe deg når du føler deg elendig. Og han er Ikke ditt ansvar.

Dere får snart en baby, og da kommer dere ikke til å være barnefrie på mange mange år. Så nyt friheten mens du kan! Si nei med god samvittighet, det fortjener du.

[Anonym bruker]

Hva er det som plager deg???!!

Synd på ungen? Fordi moren og stemoren er syke?

Moren har spurt om far og stemor kan ta barnet siden hun er syk, det kan de ikke akkurat nå.

Ergo må barnet være hjemme med en syk mor som ikke har mye energi. SO?! Det har da vell de fleste vært? Det er likssom en del av livet det..

Hvorfor er det synd på ham?

Han lever i to familier som gjør så godt de kan, og alt kan og skal ikke legges opp etter barna, man lever i familier der alle er viktige.

[Anonym bruker]

Til anonym 13:00 over her:

 

Som Mortilgunnar med nisselue skriver: "når babyen kommer er det ditt barn og ditt ansvar. og det er helt andeledes for deg en og påta deg ansvar for andre folks barn....."

 

Hadde 6-åringen vært mitt biologiske barn, og jeg ikke hadde noen til å passe han når jeg var dårlig, så er det klart han måtte vært her. Men saker er jo den at han IKKE er mitt barn, og nå gjør biomor akkurat det samme, nemlig prøver å sende han bort, fordi hun er dårlig.

 

Det er hennes "tur" til å ha han, og om hun er syk, så får hun heller få hjelp av noen. JEG tok meg av HENNES sønn ALENE når JEG var syk.

 

Og som en annen over her sa: Det er vel ikke noe allright for gutten å kommer hjem til en pappa som ikke har tid til han og en stemor som helst bare vil ligge i senga og sove.

 

Nei, anonym 13:00, tenk deg litt om. Jeg kan være enig i at gutten blir en kasteball i denne situasjonen, derfor syns jeg at moren bare bør ha han hos seg, så slipper han å fly så mye frem og tilbake.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

"Jeg skjønner du er sliten, men hva skulle du gjort hvis seksåringen var ditt biologiske barn? Sendt han på feriekoloni?"

 

Ælig talt, det er stor forskjell på egne barn og andre sine barn da vettu.

 

Enkelte mennsker snakker uten at de egenlig vet hva de snakker om.

 

Og denne stemora er jo kjempe flink, hun er gravid og veldig sliten men alikevel passer hun stesønnen 50% selv om faren ikke er hjemme. Det er bra gjort!

[Gjest]

Du, di sutrekjerring:p

Ta med deg guttepjokken og kom opp til meg i morgen!

Du får se vogna, kan kose sofaen også kan han hjelpe vesla med å pynte og bake pepperkaker, som står på planen hos oss i morgen.

Er alene med begge hele helga og har MASSE tid til å "leke" med dere om du vil!

Og mannebeinet får gjort eksamenen sin:)

Dere er alltid velkommen hos meg!

 

Forøvrig, nå skal jeg lese alt du har skrevet, har ikke lest ferdig:p Hihi...

[Anonym bruker]

Hehe! Ja, jeg er en smule irritert på han nå. Han var innom i stad for å hente noen skolebøker han glemt igjen, og da hadde han ikke tid til å snakke så klart. Men han sa at han skulle hente sønnen senere og kjøre han til moren, så jeg spurte: "Ja, så han skal ikke til oss altså...?" Da fikk jeg til svar: "Nei, hvis du skal bli "sånn", så gidder jeg ikke!" Også gikk han! Jeg rakk akkurat å si at det var opp til han, men at jeg ikke orker å stå på pinne for han i kveld, og at jeg regnet med at dersom han skal sitte og lese/skrive eksamensoppgave, så er det JEG som må ta meg av gutten. Jeg fikk også sagt at jeg syns det er litt teit at biomor ikke kan ta sønnen sin en dag tidligere når JEG er dårlig, men at hun vil at vi skal det når HUN er dårlig..... Han bare ga meg en nuss og gikk.....

 

For bare to dager siden, så syns mannen min såååå synd på meg fordi jeg var så sliten og utmattet. Han føler seg så hjelpesløs når det ikke er noe han kan gjøre. Og jeg skjønner jo det. Han er egentlig veldig omsorgsfull og tar veldig hensyn til at jeg er sliten, men han innrømmer også at han ikke klarer å sette seg i min situasjon. Han sa til og med til meg på telefonen for noen dager siden at han syns jeg skulle slappe HELT av i helgen, sove masse og bare ta vare på meg selv og baby´n. Også plutselig snur han helt om og blir sur fordi jeg sier hva jeg mener om at stesønnen skal hjem til oss for en natt.

 

Jeg skjønner at det er vanskelig for han også, velge mellom sønn og kone, men når han egentlig ikke har anledning til å ta ansvaret for han selv i kveld, så syns jeg det er fryktelig urettferdig at han skal gi MEG dårlig samvittighet for at jeg vil ha litt alenetid.

 

Grrrrrrrrrr - hilsen HI

[Gjest]

Hehe, du er nå søt når du er sint da;)

[Anonym bruker]

Han er helt urimelig og hinsides egoistisk nå.

Han savner sønnen sin, ja da kan han hente ham hos moren i morgen og dra på skitur, lekeland, kino etc og så levere han senere på dagen. Så får han selv bestemme hva som er riktig for han, deg og sønnen i det lange løp - eksamen eller at de er sammen.

Det er han som har for mye å gjøre, da må han selv ta valgene.

Og ikke utnytte deg.

[Anonym bruker]

Masselatterbletildatter: Det er jo deg jo! Trodde du var borte herfra jeg.....hehe!

 

Vet du hva, dette begynner å bli litt prinsippsak faktisk. Jeg ser jo at det egentlig ikke er noe problem å ha gutten her fra kl.16 i dag til i morgen formiddag (han drar sikkert tilbake til moren og stefaren før jeg er ute av senga), og den jeg er mest sur på her nå er mannen min. Han skal alltid gi meg dårlig samvittighet. En annen ting er at jeg føler ikke dagen i dag er det rette tidspunktet å ta opp denne diskusjonen på, da han har eksamen hele helga.

 

Vet du hva, Masselatterbletildatter, jeg tror faktisk ikke gutten er så veldig interessert i å dra på besøk til noen han ikke kjenner i morgen. Han begynner å bli veldig stor, og jentene dine er nok litt små og "kjedelig" for han. Han vil helt sikkert heller leke med klassekompisen borti gata. Eller så drar han jo til moren/stefaren igjen ganske tidlig.

 

Også er det MEG da, jeg tror jeg heller vil kose min egen sofa. Hehe! Jeg er helt utslått. Går i butikken når jeg MÅ. Hadde nå tenkt meg opp for å se på vogna, men,,,,,da vil jeg helst alene. Må se an det....

 

Men tusen takk for at du tenker på oss/meg. Du er i alle fall tøff som har jentene dine så mye alene som du har. Men nå er jo begge DINE da. Tror det er en viss forskjell.

 

Hilsen HI

[Gjest]

Det er meg ja, men det er hemmelig:p Hehe...

 

Jeg er enig med deg jeg asså, uten tvil. Du vet jo hva jeg synes om biomor fra før;)

Og jeg skjønner jo at han vil være sammen med guttungen, men likevel fortjener jo du helgen for deg selv, virkelig. Det ble jo totalkrasj denne helgen tydeligvis, siden han er fullbooket, men han må jo også da prioritere eksamen, ikke ditt ansvar!

Synes du er veldig flink med knotten jeg, selv om han er blitt en stor knott nå

Største min er en liten utfordring om dagen, hun skulle nok sjarmert ham i senk serru, men det er formen din som er poenget egentlig, tenkte bare vi kunne avlaste deg litt, siden vi hadde koselige planer:) Bare å si fra vettu, har plass til 3 barn i bilen også jeg, så mye rart man kan finne på. Har jo beste og sønnen hans, og sønnen til dama hans som alle er på samme alder som ditt bonusbarn også, så vi skal nok få aktivisertham ved behov, forutsatt at du vil/trenger osv. Det løser vi bare den dagen du føler behov for det! (for det er ennå 10 uker igjen!)

 

Og sånn at det er sagt, jeg tror ikke jeg hadde vært så mye alene med ungene om de ikke var mine, da ville det gått i spinn for meg;) Hehe...

 

Slå på tråden når formen tilsier at du vil kikke på vogn, som jeg har sagt er det ikke noe stress for min del! Jeg har allverdens tid!

 

Men vi er her vi asså, uansett om du trenger det eller ikke;)

Viktig å ha noen sånne venner også!

 

Hilse gjengen:)

[Anonym bruker]

Tusen takk, Masselatterbletildatter! Setter stor pris på det. Og jeg vet du ikke er av dem som bare SIER at du kan hjelpe til. Du stiller faktisk opp hvis det trengs. Er så mange som har sagt de kan hjelpe til (tidligere altså), og når vi spør, så kan de aldri. Og det er ikke ofte vi spør altså!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Egoistisk er vel ikke akkurat et ord som kan brukes i denne sammenhengen HI !

Synes du er helt utrolig flink jeg, all ros til deg !!

Så ønsker deg en super god helg, og håper virkelig du får slappet av =)

[Anonym bruker]

Jeg må også legge til en litt "morsom" ting:

 

For noen uker siden, så ble samværsplanen endret bittelitt, siden det igjen "ikke passet" for biomor. Så vi sa at det var greit. Vi bare bytttet om to helger.

 

Så kom neste helg, og da lurte hun på om vi kunne ha gutten igjen, fordi samboeren henne skulle være borte hele helgen. Da hadde hun selv også noen planer på lørdagskvelden, og først lurte hun på om vi kunne ta 6-åringen PLUSS hennes egen datter som hun har med samboeren sin, altså 6-åringens halvsøster som vi bare har sett et par ganger (hun er 3 mnd gammel), men det sa vi så klart nei til. Det var greit å ha gutten den kvelden hun skulle bort, men IKKE datteren. Det syns vi ble helt feil. Skal mannen min passe dattern til ex´n sin liksom...?

 

Så det endte med at hun ikke fikk barnevakt for datteren, og da tenkte jeg at DA kan jo sønnen hennes være hos henne likevel. Men nei, det ville hun helst slippe, fordi hun var alene hele helgen. HVA FOR NO`!!!!! Hva F***!!!??? Hun måtte være alene hele helgen med sine to biologiske barn! Å nei!!! Hun var ikke syk eller noe på det tidspunktet, det var bare at hun måtte ta ansvar for TO barn samtidig - alene! Nei, herregud, da ble jeg litt satt ut! Også spurte jeg mannen min: "Når VÅR baby kommer, og du evt. skal bort en helg som stesønnen skal være hos oss, kommer du til å be om at han skal være hos moren, sånn at jeg "slipper" å ha ansvaret for to barn alene???" Nei, det kom han jo ikke til å gjøre da. Og det hadde aldri jeg forventet eller krevd heller. Har man to barn, så har man to barn, og kan ikke bare sende bort den ene hvis man har en fang for lite en helg. Nei, vettu hva!!! Dessuten, den helgen hun var alene, så var det jo med to EGNE barn. Dersom jeg skal være alene med to barn (når den tid kommer), så blir det jo med ETT eget barn og en som ikke er min egen.

 

Nei, jeg fikk litt bakoversveis av dette her altså. Kan ikke huske hva det ble til den helgen. Jeg tror faktisk det endte med at sønnen var hos oss, og hun var alene med SIN datter.

 

Grrrrrrrrrrr!!!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Dersom du hadde mulighet så burde du ha sagt: "Helt i orden at sønnen din kommer hit. Jeg er dessverre så sliten at jeg reiser hjem til mamma i helga og blir skjemt bort litt". Tenker pipa hadde fått en annen lyd da, ettersom din mann har tenkt å jobbe med eksamen, og ikke være sammen med sønnen i det hele tatt. Skjønner godt at du er irritert - og du har (nesten) alle dibbere med deg!

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenkte på det da jeg stod i dusjen nå. Lurte på om jeg skulle dra til venninna mi eller foreldrene mine og overnatte til i morgen. Da kan jeg jo se hva han sier.

 

Saken er den at han trodde det var juleavslutning på skolen for gutten i dag, så han hadde egentlig forberedt seg på at han ikke kunne jobbe så mye med oppgaven i dag. Men så er ikke den avslutningen i dag som han trodde. Så da sa jeg at hvis han uansett hadde tenkt å ta seg "fri" fra eksamen i dag, så kunne han jo ha sønnen sin her.

 

Jeg skal til biblioteket og levere noe til han nå, så jeg får se hva han sier. Han sier sikkert akkurat som i stad: "Nei, bare drit i det, jeg gidder ikke hvis du skal være "sånn"."

 

Egentlig så er jeg ikke så veldig sliten akkurat nå. Jeg har klart å sove i 5 timer i strekk fra kl.7-12, så jeg føler meg ganske uthvilt for øyeblikket. Har til og med kanskje ikke behov for å sove til langt utpå dagen i morgen heller. Men det vet jeg jo ikke før i morgen tidlig. Vanligvis sovner jeg i 1-tida på natta, også er jeg våken en time her og en time der helt til rundt kl.7. Da har jeg kanskje sovet til sammen 3 timer i løpet av natta. Men når jeg endelig klarte å sove 5 timer i strekk på morgenen i dag, så føler jeg meg mye bedre.

 

Men som jeg skrev tidligere, det er litt prinsippsak nå. Ikke noe problem å ha sønnen hans her til i morgen, men hvor mye bytting skal vi drive med liksom. Gutten blir jo hivd frem og tilbake som en ball jo.

 

Men det hadde vært gøy å se hva mannen min sa hvis jeg sier at jeg skal til foreldrene mine over natta.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du er egoistisk! Du er gravid, selvfølgelig har du lov til å være sliten! Det er bare DU som kjenner dine egne begrensninger, at andre i det hele tatt skal prøve å fortøye denne er ikke bra!

Du må jo få lov til å si at det ikke passer, du bor jo tross alt der du også, og siden mannen din har eksamen. Fortell bare biomor hvordan ting er, så får hun bare godta det.

Og det handler ikke bare om å være sliten, det handler om å ha den lille friheta du har mulighet til, når du først har mulighet! Det er viktig å få tid til å pusle med egne ting, spesielt med en baby på tur, som kommer til å ta tid og energi!

Følg din egen kropp og hva som er best for deg!

[Anonym bruker]

Og jeg er enig med deg jeg. Mor og far bør ta ansvar. Ellers fastholder jeg at jeg føler med gutten som er en kasteball.

 

Med spørsmålet om hva du hadde gjort hvis barnet var ditt biologiske barn tenkte jeg at du kanskje klarte å finne krefter til å ta deg av han, siden moren hans ikke gjør det. Med andre ord, er du et så generøst menneske at du klarer å forsøke? Det er klart det er lov å si nei, han er ikke ditt barn, spørsmålet er vel om det er åpenbart riktig å gjøre det?

 

Jeg har tenkt meg om, har du? :-)