er dette vanlig trassoppførsel?

[Anonym bruker]

gutt på 3,5 år med dårlige og gode perioder. Vi er tydeligvis inne i en dårlig periode nå.......Og vi har kommet i en dårlig sirkel hvor jeg må virkelig miste besinnelsen for at han skal høre på meg. Jeg får ikke til noen mellomting, har noen råd??

Det ender med at jeg må ta han i armen eller bære han inn på rommet, og være sinna i blikket og stemmen(jeg føler seriøst at jeg muligens ser litt gæren ut da.) og riste litt i han og brøle(!) for å få han til å gi seg. Da begynner han å gråte, og jeg lar han være på rommet sitt til han har roet seg ned. Jeg vil jo ikke miste besinnelsen på denne måten! Men han gir seg jo ikke, og slår eller sparker meg, og begynner å kaste ting på meg. Snakker jeg med han på en vanlig måte, himler han med øya, ruller med blikket o.l.

Han sier ting som:

-jeg orker ikke høre kjeften din

-jeg vil ikke ha deg mer

-du kan flytte ut herfra

 

Dette er virkelig ikke ting han har hørt fra meg, bare så det er sagt....

Han blir sur for ingenting for tiden, f.eks hvis han ikke var først til å trykke på heisknappen, jeg har pusset tenna mine før han, jeg skal handle på Kiwi istedetfor Rema 1000 osv.....Jeg blir sprø!!

 

Hva gjør jeg??

 

[Anonym bruker]

Aller først; ikke mist besinnelsen for at han skal høre på deg! Du framstår da som et dårlig forbilde, og det er lett for at du finner på noen konsekvenser der og da som kanskje ikke er så gjennomtenkt. Dessuten skaper det utrygge barn.

 

Barn lærer ikke mest av det du sier, men det du gjør. Jeg foreslår at du gir ham et "valg" hvis han ikke hører etter. Si på en rolig måte at han skal kle på seg for eks. Gjør han det ikke, sier du: Hvis du ikke kler på deg nå, gjør jeg det. Gi ham en tenkepause. Og så gjør du det stille og rolig, mens du ignorerer hyl og skrik. Evt: du får se barne- tv når du har ryddet opp. Hvis han ikke rydder: "Nå velger du å ikke se barne-tv"

 

Barnet bør vite hva slags konsekvenser ulik atferd får før du gjennomfører dem. Forutsigbarhet gir trygghet.

 

Husk: Barn lærer best av at du forsterker ønsket atferd. Da vet de hva du forventer av dem. En tommelfingerregel er at du gjennomsnittlig må ha gitt et barn ros 5 ganger før du irettesetter et barn. Barn som bryter regler, har ofte fått for mye kjeft. Barn med problematferd har ofte (ikke alltid, da) foreldre som bruker mye kjeft. Dette er vist gjennom mye forskning.

 

Kanskje du kan innføre et belønningssystem, der han får klistremerker for ønsket atferd, og at han etter et visst antall klistremerker kan veksle inn dette til et gode, for eksempel lekeland eller noe? Han må på forhånd vite om godet og antall klistremerker han trenger.

 

Er det andre ting som plager ham? Hvordan har han det i barnehagen? Er ting stabilt hjemme? Endringer i familieforholdene? Sliten ? Etc, etc.

 

Ellers er jo trass et sunnhetstegn. Unger skal prøve ut grenser, og dette er jo tiden for å prøve ut egenviljen sin. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om å trykke først på knappen, gå i den og den butikken etc. Dette er helt normalt!

 

Det viktigste du nå kan gjøre, er å prøve å gi ham ros for det som faktisk er bra! Grip ham i å gjøre det positive! Tenk med deg selv! Får du ros av sjefen din, får du ofte litt ekstra motivasjon for å stå på. Får du bare kjeft, blir du gjerne sur og irritabel, du også.

 

Lykke til!