Gå til innhold

Er du der du "vil være" i livet ditt??


Anbefalte innlegg

Skrevet

Reflekterer bare litt :0)

Er daglig takknemlig for alt jeg har, og det er jo selvsagt de aller fleste. Men jeg tenker noen ganger at jeg er akkurat der jeg vil i livet, nå... Er gift med "mannen i mitt liv", vi har vært kjærester siden vi var helt unge. Vi har fire barn, og er fornøyd med det...vel, kanskje en gang kommer en til, vi får se.

Vi har begge jobber hvor vi trives, og tjener godt. Jeg leser, og tar videreutdanning innenfor et felt som jeg brenner for. (Spes.ped.) Ungene våre virker tilfredse med tilværelsen, og vi har det fint sammen som familie.

Vi bor i et romslig hus, og bor på et sted hvor vi har alt vi trenger, og hvor ungene vokser opp i trygge omgivelser.

 

Av og til tenker jeg at vi er jammen hedlige, og jeg savner ingenting! Absolutt ingenting.

 

Tenker de fleste av oss sånn? Vi har det jo alle ulikt, men jeg tror likevl at om en finner hverdagen meningsfull, opplever en at en er der en vil være i livet? Er det ikke sånn?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg er veldig fornøyd med livet mitt, men er alltid sugen på endring. Liker å prøve nye ting, få nye utfordringer, reise, oppleve andre kulturer osv. Jeg vil gjerne at barna mine skal få oppleve å bo i et annet land et år eller to, og jobber nå med saken.

Skrevet

Akkurat hva jeg mente:0)

Vi har også hatt muligheten til å jobbe utenlands, men takket nei til det. Og det angrer jeg ikke på, vi er hvor vi vil være!

Men så flott at dere prøver å nå sånne mål og drømmer. Tror det er viktig, jeg.

Skrevet

Er vel ikke der jeg vil være - det ville vel vært litt lite ambisiøst av meg i og med at jeg bare er 25 år og har myyye å utrette enda (hvis livet vil meg vel...). Jeg vil videreutdanne meg og ha MINST tre barn til. Gjerne hus med hage etterhvert - og kanskje litt lenger ut av byen. Men jeg er godt i rute, og strålende fornøyd med slik vi har det nå :)

Skrevet

Jeg må si jeg trodde jeg var det en gang.

 

Hadde mann, barn, hus, god økonomi og ingen bekymringer. Livet var forutsigbart og jeg hadde skutt gullfuglen. Verdens beste mann.

 

Så fort kan lykken snu, og jeg ble sjokkert da jeg fant ut at jeg likte kvinner og ikke menn. Jeg fant kjærlighet og jorden beveget seg en liten stund, men det viste seg ikke å være rett. Føler jeg har en balanse i livet og en utrolig sterk følelse av at jeg kan komme meg gjennom det meste på egenhånd. Jeg kan takle motstand og har blitt sterk av det. Det velger jeg å fokusere på. Bortsett fra det så har jeg kanskje møtt drømmedama (hvem vet), har en nydelig datter som jeg er kjempestolt av og en helt grei utdannelse jeg sikkert kommer til å bygge videre på etterhvert. Jeg har funnet meg selv og det er lykken for meg.. Alt annet er en bonus :-)

Skrevet

jeg kan ikke forlange mye mere nå synes jeg, er snart 30, har to flotte barn, en man jeg elsker og som elsker meg, han har god utdanning og god jobb, vi har hus vi ikke har belånt over pipa, ikke det største, men nok for oss nå, beliggende der vi begge har lyst til å bli boende for evigt!

Jeg har jobb som står til utdanningen min( som faktisk er ganske godt gjort... har en ubrukelig utdanning, nesten...)- men dette er bare et vikariat, så der er bøygen vår... ellers har jeg det fin-fint!

Skrevet

Så bra forklart! Du har så rett:0)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...