Flere enn meg som sliter med å nyte babytiden?

[Anonym bruker]

Jeg tar meg stadig vekk i og ønske meg at gutten min på 5 mnd skal bli større. Er utålmodig på at han skal være mer "selvhjulpen", tror jeg. Og at jeg skal være mer produktiv. Går konstant med dårlig samvittighet både ovenfor han, fordi jeg ikke koser meg "nok" med han og det at jeg ikke "gjør noe".

Selvsagt koser jeg meg med han, ikke misforstå meg, men jeg føler jeg har gått i en boble siden jeg ble gravid, i et vakum, på en måte, og jeg gleder meg til at livet skal gå sin vante gang!

Jeg prøver å si til meg selv at dette er en verdifull tid og jeg _vet_ at den blir borte så altfor fort, så hvorfor klarer jeg ikke nyte den for fult?

 

[Anonym bruker]

tror en del føler det slik du føler det. jeg ville prøvd å snakke med noen om dette. for dette skal jo være en kjempe fin tid, du bare skal kose deg over. jeg føler jeg er blitt snytt for 2 babytider, siden jeg har hatt depresjoner med begge mine

[Anonym bruker]

Tror ikke det er trenger å være depresjoner selv om du føler det sånn. Jeg syntes det blir skreket ut om fødselsdepresjoner i hytt og vær. Det kan tenkes det er helt naturlige følelser i forhold til at du har vært i arbeid og bidratt i så måte, og plutselig er du blitt hjemmeværende husmor når du heller kanskje føler du skulle vært på jobb?

 

Jeg slet mye med følelsen av å være borte fra jobb. Jeg hadde en del ansvarsområder, og klarte ikke fullt ut slappe av i permisjonen min. Jeg er da heller ikke et typisk dikke-dikke-baby-menneske, så denne gangen skal far ta en del av permisjonen.

 

Hvorfor er dette en helt naturlig ting for mange menn og føle, men ikke kvinner?

Det er da ikke én type kvinne og én type mann?

Jeg er en fantastisk mamma for barna mine, men akkurat det og gå hjemme i et år for kun å kose babyen min ligger nok ikke for meg.

Vet dette er enormt tabubelagt, og at jeg kan virke for mange som en mangelfull mamma, men sånn er det engang og vi har heldigvis funnet en løsning som gjør alle glade!

 

Beklager, dette gikk litt utenfor det du spurte om, men dette brenner jeg for.

 

Det er ikke en fasit for hvordan ting skal være -være seg relasjoner til barna eller forpliktelser utenfor hjemmet.

 

Vær åpen med de rundt deg, så kanskje i fellesskap kan dere finne en løsning. Sjekk ut om det er noen kurs eller videreutdanning du kan pusle med mens du er hjemme, så den følelsen du har av at du skulle gjort "noe mer" kanskje forsvinner. Tillat deg å føle som du gjør, ikke tenk at du er et dårligere menneske eller dårligere mor, for den sakens skyld. Det er nok mange som føler det som du gjør, men det blir bare tiet om det.

 

Jeg vet mange av mine venninner har "innrømmet" det ene og det andre ettersom babytiden har blitt et tilbakelagt kapitel.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Helt normalt å føle det slik, HI.

Jeg syntes heller ikke babytiden bare var kos. For min del ble jeg til tider helt utkjørt av mangel på søvn, det kan slite på psyken. Manglende overskudd gjør at det er vanskelig å kose seg så voldsomt hele tiden. Nerver og bekymringer for alt det ukjente ved det å ha blitt nybakt mor fulgte også med. Og så er det denne vakumtilstanden du beskriver. Den kjenner jeg godt til. Alt er nytt, og det er en stor overgang å få barn. Jeg var mye trøtt og sliten i svangerskapet også, så det føltes som en lang unntakstilstand. Og så permisjonen. Man er langt borte fra sitt gamle liv, og trenger tid på å venne seg til det.

Så min erfaring er at babytiden er en sammensatt tid, og jeg har inntrykk av at det gjelder for svært mange.

[Anonym bruker]

Jeg er SÅ enig med deg, HI! Er det din første? Jeg må innrømme at jeg koser meg mer nå med nummer to, fordi jeg vet hvor fort det går.

Prøver å kvitte meg med den stadige dårlige samvittigheten, men det jeg sliter mest med er at det er så forbasket lite produktivt!!

 

Er veldig enig med anonym over her; det er en veldig sammensatt tid.

Men så var det "alt til sin tid, da"...

[Anonym bruker]

til anonym 09.00

 

må bare si, at jeg antydet ikke noe form for depresjoner. det jeg mente var at det er en god del som føler det slik. men at hun kanskje burde snakke med noen om det, siden babytiden skal man kose seg.

 

og det jeg skrev om depresjoner, var jo noe med meg, at jeg ble snytt for 2 babytider. men jeg er veldig flinkt til å skrive ting og lett bli misforstått

[Anonym bruker]

Tror det er en myte at man utelukkende SKAL kose seg i babytiden. Det er så mange følelser som spiller inn, at jeg tror mange blir skuffet når de oppdager at det ikke bare er kos. Det man SKAL i babytiden, er å lære sin nyfødte å kjenne, lære alt det nye å kjenne, lære seg selv å kjenne som mor. I tillegg til å gi alt man har av omsorg.

[Anonym bruker]

jeg kosa meg ikke noe særlig med nr.1,men har akkurat fått nr.2 og stor koser meg.

 

[Anonym bruker]

Godt å høre at det ikke er så unormalt .

 

Det er nr2 for min del. Jeg koste meg mye mer med nr.1, men det kan jo komme av at nå forventes det mer av meg på "mamma"-fronten. Husholdningen krever mer på en måte. både av husarbeid, mamma-ting og kone-ting.

Mangel på søvn er nok ikke å kimse av heller...

 

HI