Kona på sykehus, laaang tid igjen..

[JonBonJovi]

Kjenner jeg er fortvila og lei, hun har nå ligget der siden den 1 des, har enda 11 uker igjen, og vet ikke når hun kommer hjem..

 

Jeg er der minst mulig, kan ikke fordra sykehus og leger, fordi om de gjør en aldri så god jobb..

 

Verdiene er forholdsvis stabile, men legene vil ikke sende hu hjem, enda vi kun har 14 min kjøring til sykehuset...

 

Nå begynner hun å stresse med å skal ha vasket barnetøyet, for noen av de legene, (alle sier jo forskjellig) har sagt at den ungen kommer i løpet av desember,,

 

Hvordan var det hos dere som lå lenge på sykehus?

Jeg prøver å jobbe mest mulig, for å få tiden til å gå..

 

[Gjest]

Unnskyld meg, men burde ikke du bite i deg at du synes sykehus er kjipt og støtte kona di som er innlagt? Det er jo ikke uten grunn hun er der, og det er sikkert ikke særlig gøy for henne å ta alle møter med og beskjeder fra leger og andre helt alene. Drit i overtid på jobben og besøk og støtt kona di i stedet.

 

Når det gjelder barnetøyet som skal vaskes er det jo bare å se på vaskelappen om det er 40 eller 60 grader, også setter du på en maskin med litt forskjellige klær. Ikke noe særlig vits i å vaske for mye av det, for om barnet blir født de neste ukene må dere nok uansett ut og kjøpe klær i prematur-størrelse, for 50/56 kommer nok til å bli vel stort.

 

Jeg var ikke innlagt under svangerskapet, men ble innlagt en kort periode etterpå. Og skal ærlig innrømme at om ikke mannen min hadde kommet mye på besøk, støttet og hjulpet meg hadde jeg blitt både sint og skuffet. Noen ganger setter man egne behov til side og strekker seg det lille ekstra for den man er glad i.

 

Håper kona di blir bedre og får komme hjem og slappe av, og at lillingen i magen holder seg der i enda mange uker!

Lykke til!

[Itsrejk]

Skjønner godt at du synes dette er en vanskelig situasjon. I mitt forrige svangerskap ble jeg innlagt på slutten av svangerskapet pga truende svangerskapsforgiftning. Mannen min måtte jobbe som vanlig, men heldigvis kom han rett fra jobb og var hos meg til han måtte hjem og legge seg om kvelden. Det var utrolig godt å ha ham der, og jeg trengte hans støtte.

 

Sykehusbesøk kan i lengden bli både lange og traurige hvis man bare skal sitte og se på hverandre og prøve å finne ting å prate om... Kanskje du kan ta med noe dere kan gjøre sammen? Hva med en kortstokk, et sjakkbrett eller et annet spill? En bærbar pc som dere kan spille på, lage album eller et eller annet? En bok dere kan lese høyt til hverandre fra, eller en lydbok dere kan høre på sammen? Hvis kona di er frisk nok til det kan dere kanskje gå en tur i kantina, eller kanskje til og med til en kafé i nærheten? Avhenger jo av hvor langt unna legene vil slippe henne, selvfølgelig.

 

Det jeg tror er viktig for deg å tenke på er at disse dagene/ukene nok vil påvirke forholdet/båndet mellom deg og kona di. Hvis dere klarer å være til støtte for hverandre og forstå hverandres situasjon har dere en kjempemulighet til å komme nærmere hverandre, og styrke båndet mellom dere. Skjønner at det krever mye av deg, når du sliter med sykehus, leger og sånt - men kanskje klarer du å bestemme deg for at nå er kona di, barnet som skal komme og familiesamholdet viktig nok til at du kan klare å stille opp likevel?

 

Klesvasken klarer du fint! Trenger jo ikke vaske alt ungen trenger det første året, bare det som er i de minste størrelsene. Anbefaler deg å bruke parfymefrie vaskemidler, der det feks står "anbefalt av Norges astma- og allergiforbund" på. (Selv bruker jeg flytende Blenda sensitive vaskemiddel og Comfort sensitive skyllemiddel.)

 

Du har en kjempemulighet til å være "the rock" i kona di sitt liv nå, og legge forholdene best mulig til rette for at dere skal få en god start på familielivet sammen, til tross for at dere har fått noen ekstra utfordringer i svangerskapet. Ønsker dere masse lykke til!

[lchristin-nydelig tulle]

du er nå ærlig ihvertall om ikke annet. er nok enig m tingeling,at noen ganger må man bare sette sine behov til side og være der for andre. og dette er din kone, og ditt barn. du er nå så heldig å ikke bære babien i magen,men det vil ikke si at du kan trekke deg unna ansvaret for det. du er også med på dette, og syns ikke noe om at menn kan si: nei dette blir for tøft så nå får du stå alene om dette... kona di syns heller ikke om sykehus regner jeg med,de fleste gjør ikke det,men hun har ikke no valg. så jeg mener bit tenna sammen og kjøp no snadder å spise, et fint kort med kjærlige ord,og et blad. da er du der,og tenker på åssen hun har detogså når du ikke er der...

 

når det gjelder klesvask så må du kjøpe om dere ikke har, blenda sensitive vaskemiddel,og blenda sensitive-tøymykner. vask det på kort vask på 40 grader. holder det nå. det er jo ikke fullt av flekker.

 

så vasker du hvitt og farget hver for seg den første gangen, selv om det er lyse farger,for det smitter v første vask og det er kjedelig å få grått tøy til babyen.

 

ellers så ønsker jeg dere lykke til m babyen og håper alt går fint og at den holder seg i magen en stund til.