Verpesjuk

[Amadhrill]

Jaja...

 

Jeg er 23 år og student, sambo er straks 32 år og jobber. Vi har vært sammen i drøyt halvannet år, "ordentlig" samboere i 5 mnd, men i praksis samboere i et års tid. Han er min første ordentlige kjæreste. Han har vært gift (et år for lenge siden), men med ei dame han vistnok ikke egentlig elska (go figure). Jeg fjernet den ene eggstokken pga cyste da jeg var tjue og fikk beskjed om at det (sannsynligvis) ikke vil gjøre noe for fruktbarheten min, MEN jeg vil komme før i overgangsalderen enn med begge i behold. Cysta var borderline og jeg hadde celleforandring i livmora, heldigvis gikk alt bra og jeg er frisk nå, men til kontroll hos gynokolog hver tredje måned.

 

Det var det praktiske, så det følelsesmessige. Det at jeg bare har en eggstokk stresser meg naturlig nok, jeg føler at jeg MÅ ha barn tidlig skal jeg rekke å få de to-tre ungene jeg ønsker meg. I tillegg har selvsagt mine venner begynt å få barn rundt meg, hvilket påvirker verpesjuka litt. Folk rundt oss har også tullet med om ikke vi snart skal få barn, hvilket gjør meg enda mer bevist på tanken. Jeg har lyst på barn, eller eggstokken har det, hodet er litt mer avventende til det hele.

 

Så, om jeg ikke var klar nok fra før av fikk jeg beskjed for en måneds tid tilbake at jeg ikke tåler hormonprevansjon, og med bare en eggstokk kan jeg heller ikke få spiral. Synes dette er litt dårlig gjort av kroppen min, å gå slik bak ryggen min og gjøre at jeg ikke kan bruke annen prevansjon enn kondomer. Jeg liker ikke kondomer, det er noe heft og desuten ikke trygt nok, vi jukser. Så jeg bestemte jeg meg for å ta tempemetoden og kjøpe meg en pearly. Ironisk nok dukker det opp en babycomp brukt, billigere enn en ny pearly og omtrent samme garanti igjen. Godt tilbud, jeg slår til. (apropo: fancy ting, utrolig masse morsomme knapper å trykke på. Jeg er et enkelt menneske - gi meg knapper så er jeg lykkelig *lol*).

 

Etter fem uker (jeg kjempestresset, jeg er ALLTID regelmessig) kommer endelig mensen tilbake, og det med et brak av de større. Hadde jeg kunnet hadde jeg ligget to dager og bare bannet, gråt og spydd av smerte. Nå, dag tre kjenner jeg fortsatt smertene, men de er bedre, bare litt murring i ryggen, det kan jeg leve med. Klart det frister å bli gravid nå. Regnestykket er slik: (ni måneder med bekkenløsning + lang, smertefull, men tidsbegrenset fødsel) - (heftige mensenssmerter to-tre dager hver 4. uke + senere graviditet & fødsel) = GJØR MEG GRAVID NÅ! Det er et enkelt regnestykke, spør du meg.

 

Men, det passer jo selvsagt ikke å bli gravid nå. Jeg studerer og planlegger at i alle fall deler av det resterende studiet skal taes i utlandet. Vi har bare vært sammen i drøye halvannet år. Vi skal til Afrika til sommeren. På den annen side, for Afrika sin del så kan det hele vente i ca 4-5 måneder, men da; vi er i et stabilt, trygt og godt forhold, økonomisk vil det gå bra, vi har praktisk, fysisk og mental støtte rundt oss, som student har jeg bedre tid til å nyte graviditeten og mye praktisk for å gjøre det lett å studere og ha småbarn, han begynner å bli "gammel" (jeg vil ikke at barna mine skal ha en gammel far og jeg vil ha tid igjen med han når vi er ferdige med barneoppdragelsen og til å være besteforeldre), jeg har ikke all verdens tid.

 

Hvis jeg skal være ærlig så håper jeg vel på et hendig lite uhell. Jeg vil ikke gjøre det med vilje, men jeg har gitt han klar beskjed om at hvis han ikke vil bli gravid så er det hans hovedansvar å kle på "lillemann" i tide. Jeg har tross alt tatt hovedansvaret for prevansjon hittil og det har ikke akkurat gjort meg til et lykkeligere menneske. Men det er klart, jeg skal gi beskjed når maskina sier jeg er fruktbar. Det skal liksom ikke være MIN feil om det skulle skje.

 

Jeg må si at jeg tror skjebnen jobber litt i mot min bedre viten; mine venninner tuller med at jeg kommer til å bli gravid (de jinxer meg), folk forsøker å prakke på oss barneutstyr (dårlig skjult hint, heldigvis hovedsaklig til sambo), jeg kan ikke bruke annen prevansjon enn kondomer (hvilket vi er møkk dårlig på å bruke), jeg skal kjøpe pearly og ender opp med babycomp, jeg ser barnevogner og gravide mager over alt.

 

Sambo vet at jeg vil ha barn. Kan ikke han på magisk vis komme om noen få måneder og foreslå at vi skal prøve å få barn?! Eller om verpesjuka kan gi seg til han er klar?!