Blir rett å slett GAL !

[Anonym bruker]

Må bare får det ut,

Besteforeldrene til sønnen min er so utrolig sjalue av seg.

Dei blir sure når ungen vår er hos mine foreldre ofte.

-Men det er fordi at dei bur 10 min fra oss, å foreldra til typen bur 1 time fra oss.

Ho vil ikke at vi skal bygge hus på tomta eg har fått av min bestefar, som er rett ved siden av mor å far.

Ho vil heller ha oss inn der, for om vi flytter inn til mine foreldre får vi ikke privat liv.

 

Ho skal vite ka vi tjener, ber samboeren jobbe overtid,

å når han føla for å gjør det, so må han plutselig slutte med det siden vi ikke har tida til å komme inn der på besøk.

 

Skal vite alt som skjer i livet vårt, sie vi ikke får kjøpe ting å tang.

Noe vi gir blanke F`en i.

Blir sur om mi mor kjøpe noe til Sønnen vår, blir og sur for at besteforeldrene mine er flytta hit, fra ei øy.

for da komme dei so nært Sønnen.

 

Enda surere for at Min bestefar skal gi sønnen vår en sum på konto som har får når han blir eldre.

Dei veit jo kor vi bur, koffer ikke bare komme her?

 

 

blir GAL ! får jo ikke fred!

ka kalla vi slike folk ?

Vi tørr jo ikke å si noe heller.

[Anonym bruker]

Jeg har ei datter på 1 år og har sv.foreldre på andre sida av fjøset. Det har vært kritikk for alt jeg gjør, og jeg har hatt en sterk følelse av å bli baksnakka i tillegg. Dette er nå bekreftet ved at ei tante av min sambo skjelte meg ut.

 

Det blir fulgt med på alt jeg foretar meg. Min sv.far har alt i garasjen borte hos oss og får med seg når jeg er hjemme og borte. ¨

De har fra dag 1, sida dattra mi ble født, prøvd å bestemme over meg og dattra mi.

Jeg har ikke orket å besøke dem, siste tida og får derfor skylda for at sv.foreldra ikke får se sitt barnebarn (hilsen tanta). At sv.mor som er pensjonist og ikke gjør så mye utav dagene, at hun kan komme bort hit ? Nei, det gjør hun ikke. Hun skal ha alt servert hun.

 

Jeg har flyttet fra byen og inn til dette vepsebordet på landet.

Jeg blir også GAL. Nå går de inn for å skille meg og min datter fordi de mener vi er for avhengig av hverandre og for mye sammen. At min datter er i barnehage hver dag, nei det teller ikke. Det ble stor ståhei da jeg tok med meg min datter på fjellet i bæremeis, og da vi gikk en tur ned til sjøen slik at hun fikk kjenne på vannet. Det ble ståhei da vi var i bassenget, og da jeg dro hjem til min mor 65 mil herifra. Absolutt alt jeg foretar meg blir observert, kritisert og baksnakka. Er det noe rart jeg ikke gidder å besøke?? Min samboer har fått klar beskjed om at det fra nå av er hans ansvar at foreldra hans får se dattra våres, for jeg gidder å besøke dem lenger. Jeg er fryktelig sint etter utskjellinga fra tanta.

De klager over at de ikke får vite noe. Hvorfor skal de få all info når de ikke klarer noe annet enn å kritisere etterpå???