Mannfolk!!

[Mamman til Alida J.]

her kommer det ut litt damp!!

Jeg går hjemme med vår datter på 2mnd, jeg støvsuger,jeg vasker gulv, vasker klær og selvfølgelig passer jenta vår.

Og når han kommer hjem fra jobb er jeg heldig om han tar å skifter ei bleie!! Greit nok at han tar kvelds stellet hver kveld.

Den eneste måten jeg kan få alene tid på er i dusjen!!! Hvorfor må det være nødvendig å SPØR han om å skifte bleie liksom!!

Kan forstå at han er sliten etter jobb...hvem er ikke det!

[Gjest]

du har jo faktisk en "jobb" når du er hjemme også.. med tanke på gjøre rent å alt du nevner.

 

så når han kommer hjem så må dere faktisk dele på ting.. så du kan jo legge det opp sånn for han.. at det er ikke bare å slenge seg på sofaen hele dagen når du er hjemme.. du er aktiv hele tiden.. la han få seg en time på sofaen.. men så må han også ty til..

 

fatter ikke hvordan de bare kan ta seg så til rette å tro at det er sånn det er..

[jordbærklatten]

Skjønner deg so godt, har akkuratt det samme her heime.

Husker ikke sist han tok ei bleie frivillig, eller skifta på han.

Her ligge eg på gulvet å leiker med han menst han sitte med playstation kontrollen i handa.

 

[Mamman til Alida J.]

Jeg kan jo sove når hun sover, sier han til meg når jeg er trøtt.

Det er sant...men ikke alltid like lett.

Mannfolk er bare merkelige ass.... de tror det er så lett det her!

[første lykke]

jeg har ikke barn fra før, men er gravid i snart 3.mnd.

Samboeren min gjør sjelden ting frivillig, og han er uten jobb! sitter ved pcn sin nesten hele dagen., og når jeg spør han om han gidder å gjøre noe i huset får jeg bare en sur mine og kanskje ikke noe svar engang.. og når han først har gjort noe, så er det akkurat som om han fortjener en premie.herregud, jeg gjør da nesten alt og syter da ikke for det.. det er jo bare sånne ting som må gjøres! blir arg jeg også--

[Lebye]

Jeg hadde heller sagt:"Kvinnfolk!!"

Typisk damer å klage på mennene sine bare fordi de ikke tenker som oss og som ikke ser ting på samme måte som oss. Hvorfor vasker og støvsuger du? Jo, fordi du vil ha det rent rundt deg. Det er du som velger å løpe rundt hele dagen for å få det fint hjemme. I innlegget ditt står det ikke at han forventer seg det av deg. Men husarbeid må gjøres sier du. Ja, selvfølgelig, men dermed er det ikke gitt at det må gjøres mens mannen er på jobb. Du kan slappe av, gå tur med babyen, lade opp batterier før han kommer hjem. Etter middagen kan du spørre han om han vil rydde, støvsuge osv eller om han vil passe på baby mens du gjør det? Da blir det naturlig å dele på oppgaver isteden for å være sur fordi han ikke skifter bleier når du har stått på hele dagen. Han var på jobb en hel dag han også. Og som du skriver tar han kveldsstellet så det er ikke sånn at han ikke gjør noe. Og etter at barnet er i seng har du litt tid for deg selv. Ta et bad eller les en bok isteden for å løpe mellom oppvaskmaskin og støvsuger.

Det er også et alternativ å ta et par timer i helgen og gå en tur alene eller møte en vennine til en kopp kaffe (barnet overlever et par timer uten mamma, tross at mange av oss ikke tror det). Så slutt å sutre og gjør noe med situsjonen. Det er du som bestemmer hvor du legger opp dagen din, ikke mannen din.

[Gjest]

Jeg har øre og halsbettennelse,i dag lå jeg litt for lenge.

Lille gutt satt på fanget til pappan sin ,men hadde ikke fått noe å spise,han er 9 mnd.

Kl var 10.00.Men grunn til at han ikke har fått mat er at min kjære samboer ikke vet hvordan han skal lage grøten og ordne flaske.Han vil heller ikke lære det.ikke skifte bleie heller.Hva gjør man med sånne da??

Jeg har sagt flere ganger detta ,må du lære plutselig kan du komme i situasjonen,at du må gjøre det,men nei han blir sur og bare går.

[imoen]

Allikevel velger dere å få barn med disse mennene? Menn som ikke gadd å gjøre en skit før ungen ble unnfanget en gang? Hvorfor skulle de endre seg i det øyeblikket barnet kommer til verden?

[Miss Misantrop]

Hvor mye husarbeid som må gjøres er utvilsomt en definisjons sak. Jeg er ikke noe rydde, vaske menneske og vil han ha det gullende rent får han bidra med over 50% med dette. Vi er vår egen lykkessmed.

[b77h]

haha, må le litt av imoen....det er jo noe i det....

meeen, man kan jo elske en mann selv om han er elendig til husarbeid.

Jeg har hatt mange omganger her hjemme, og min mann syns nok jeg klager og oier for mye. og vi har enda ikke barn engang!

Men det jeg har funnet ut er at jeg må være bestemt med han, og stille krav til han - på samme måte som han også skal kunne stille krav til meg. Vi er begge ansvarlige for å ha det hyggelig og trivelig rundt oss.

En god løsning for oss ble at vi satte oss ned sammen, og diskuterte hva vi forventet av hverandre osv. Og så fordelte vi en del av de oppgavene som er i huset, som må gjøres hver uke. På den måten ble det også enklere for han, for han visste hva som var "hans oppgaver" og ansvar.

Og når man setter seg ned og diskuterer sånne ting saklig, blir det som regel bedre resultater, enn når man surmuler litt hele tiden... Menn oppfatter ikke et hint, selv om vi kvinner håper og tror det. De må ha det inn med store BOKSTAVER.

[Jolina<3]

Å jeg er så enig i det du skrev b77h! Spesielt det med at menn må ha det inn med store bokstaver, men det hjelper i alle fall.. tar kaskje en stund og en stor dose med pågangsmot, men til slutt er komunikasjon det som skal til, og ikke surmuling (noe som HELT sikkert ikke fører noen vei, men heller til krangel).

[imoen]

Takk gud for at min mann er i stand til å rydde, vaske, ta oppvask og vaske klær helt på egenhånd. UTEN at jeg behøver å si noe. Takk og lov for at jeg slipper å "oppdra" min egen mann.

[djan]

Jeg har en enkel filosofi på det der gitt : når noen sier at jeg er "heldig " som har en mann som min -så er konklusjonen klar og grei : det har ingenting med flaks og gjøre - jeg har valgt ham selv

- og det samme går desverre for dere som klager her også - dere har selv valgt og leve med og få barn med disse "udugelige mennene " (etter deres utsagn ) og de var neppe noen "racere" på dette området tidligere heller vil jeg tro så dere har på ingen måte vært "uheldige" slik jeg ser det ---..

ta et valg: hvis du ikke godtar fordelingen slik den er i dag så sørg for at du slutter å mase (fullstendig nyttesløst spør du meg ) , og sett i gang med og praktiserer det du mener er en akseptabel løsning for deg og la han ta eget ansvar for sitt bidrag

[Solstråla82]

ENDELIG!!! Jeg har gått rundt å lurt på om det er bare jeg som har det sånn Jeg er nå i uke 30 av mitt første svangerskap. Samboeren min var arbeidsledig i 3 mnd og satt stort sett forran pc og spillte hele dagen og gjorde ikke stort. Jeg fikk sympati når jeg var sengeliggende i 1 mnd, men hvem var det som måtte gjøre husarbeidet, jo jeg Tenkte at kanskje når han fikk seg jobb at han ikke ble så "giddesløs" da, men da er han jo selvfølgelig for sliten. Han sier hele tiden at han skal ta oppvasken, men når den står fra fredag til søndag blir jeg bare så provosert at jeg tar den selv i sinne og får da, slapp no av, skal gjøre det sjø...... Hm... Jeg er jo litt slik at når noen sier de skal gjøre det vil jeg gjerne gjøre det med en gang og ikke 3 dager seinere . Jeg har litt problemer med kvalme, svimmelhet og rygg og har blitt 50% sykemeldt pga stress og da blir det ikke noe bedre når jeg kommer hjem og føler at jeg eksploderer for noe som var blitt lovd gjort ikke er gjort Kaller det gjerne hormoner for jeg endre stort sett stående å grine Håper jo det blir bedre når fødselen er overstått, men er redd noe av det som kommer til å skje er at han vil kose med babyen når han kommer hjem og jeg blir stående igjen med husarbeidet også Miss forstå meg rett, vi har det utrolig godt sammen og planlegger bryllup og allting, men akkurat husarbeid er ikke noe jeg akkurat føler jeg får så mye hjelp til for tida selv om energien holder på å ta knekken på meg (føles iallefall sånn).... Puh.... Godt å få ut litt frustrasjon.......