Til dere som har vert alene med barn, men funnet ny kjæreste.

[Anonym bruker]

Har du inntrykk av at det var vanskligere å finne seg type når du var alenemor? Med tanke på at en mann ikke vil innlede et forhold med en dame som har barn fra før?

Kanskje det bare er meg, men jeg sitter her å tror at det er vanskligere å finne en mann nå som jeg har barn. Ikke fordi jeg ikke kommer meg ut, men at menn er redd for å gå inn i forhold med kvinner som har barn fra før.

Hva tenker du om den saken? Er det jeg som er rar, eller stemmer teorien min?

[Spire i magen ツ]

Jeg selv hadde to barn har ikke hatt det problemmet.. nå har jeg samboer og venter nr to aldri fått noe neg. ang det iallfall.. heller positive. men spørs mulig på aldern? vet ikke men :-/

[Anonym bruker]

Vet du hva? Det å få sjans hos menn nå som jeg har en liten 1åring er det minste problemet jeg har. Jeg er ikke av den typen som dlyr på byn osv, men møter mange i forbindelse med skole, jobb, gjenom venner, bhg ol. Jeg føler faktisk at jeg har mer sjans nå enn før, tiltrekker meg riktig nok mer modne typer, men det er jo også det jeg er på utkikk etter. Til dags dato har jeg enda ikke funnet drømmemannen, men har enda et par år før det begynner å haste:)

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Jeg er enig med HI, har mange veninner også som er alene med barn. Og det er ikke like lett å få ny kjæreste. Blir ofte at de blir en natt eller 2 men så stikker dem. Sier de vil ikke ha noen andre sin unge og andre slemme ting..... Så jeg synes ikke det er lett.

[Anonym bruker]

ikke problem i det hele tatt Og jeg har to barn dvs har 3 nå..fått en til med min nye samboer

 

Trur ikke mannfolk er så redd å gå inn i forhold med ei med barn. Det er iallefall min erfaring og oppfatning.

[Anonym bruker]

jeg har hatt noen forhold siden jeg var alene med jenta mi i 5 år, opplevde det aldri som noe problem faktisk. Uten om at han som jeg møtte sist var litt skeptisk pga han hadde ingen erfaring med barn, var redd han ikke kunne gi meg det jeg trengte, var redd barnet mitt ikke ville like han osv. Men det gikk så fint atte, nå er vi gift og har fått et barn sammen også.

Har man et barn er det som regel ikke noe problem, men dersom det er to eller flere blir det vel vanskligere, enda flere forpliktelser. Men alder spiller jo selvfølgelig en rolle.

 

 

[Anonym bruker]

Ingen problem....jeg har fem barn. Tre tenåringer og to stk som var 3 år og 5 mnd. Han ble så forelsket i meg at han bare måtte....klart han tenkte på dette med alle ungene, men når det var meg han ville ha, så tok han alt det som fulgte med.

 

Han har selv to barn på 6 og 3 og er 32 år....jeg er 39....kjæresten min er en fantastisk person

[Anonym bruker]

Det jeg tror er viktig er at man bruker litt ekstra tid når det er barn inne i bildet. Jeg og samboeren min brukte et drøyt år før vi "offesielt" ble et par. Vi datet, lærte hverandre å kjenne på godt og vondt, han ble kjent med barnet mitt, som en kamerat av mamma og ikke som en kjæreste. Enda barnet mitt er ungt, var vi bestemte på at han ikke skulle oppleve han som kjæresten til mamma før vi var helt sikre på forholdet.

 

Dette gav også min kjære tid til å se hvordan hverdagen er med barn, og tenke over om dette er et steg han er klar for eller ikke. Jeg tror modenhet er et stikkord når det gjelder å finne nye partnere etter at man har fått barn. Det har ikke noe med alder og gjøre, finnes veldig modne gutter tidlig i tjue årene og det finnes veldig umodne mannfolk i 30-40 åra, sånn er det bare.

 

Jeg er av typen som tror på at ting skjer for en grunn og at om man er ment for hverandre så blir det slik. Jeg var heller ikke av typen som går på byen å treffer folk slik. Det blir gjennom jobb, barnehage eller venner. Har kjent samboeren min som venn gjennom fellesbekjente i flere år, men det har aldri vært noe mellom oss. Plutselig økte hyppigheten av besøkene våre, vi dro ut å spiste, vi dro på kino og en kveld bare ble det til at jeg overnattet. Da var det gjort! Men som sagt vi brukte et drøyt år før vi anså oss som par og begynte å innvolvere barnet mitt, slekt og venner. Nå har vi det veldig bra og drømmer om hus og bryllup

[Anonym bruker]

Hei hei

Jeg ble alenemor med en baby da jeg var 19. Det jeg syns var vanskelig det var å finne en kjæreste på min egen alder som var moden nok for min lille familie. Jeg hadde noen få seriøse kjæreseter. En fikk møte min datter. Det som ikke funket mellom oss var at han elsket meg, men ikke min datter. Og han ville ikke involvere seg så mye med henne, men han ville ha masse tid med meg, var nesten som hun var et irritasjonsmoment for ham. Litt vanskelig å forklare.

Forelskelsen gikk over fra min side og jeg trodde aldri jeg skulle møte en som var på min alder som var moden nok for oss.

 

Men nå er jeg 23, gravid på nytt med nr 2 med min kjære på 25. Han har stilt opp for min datter som om hun er hans barn og hun kaller han pappa (hun vet hun har en til far der ute som ikke er tilstede)

[Anonym bruker]

Det stemmer nok ikke.. I mitt tilfelle har jeg aldri fått så mange tilbud som nå.. Før var det gjerne knulle-kompis forespørsler jeg fikk, mens nå ønsker plutselig de å se om det er mulighet for om det er noe mer.. Alle som en.. Herrlighet.. Hadde virkelig ikke trodd det ville bli sånn etter jeg fikk barn..

Men er ikke på utskikk etter ny mann ennå, så tar livet med ro..

 

Ang de damene som sliter med å holde på menna.. Hvor gamle er de, og hvor gamle er guttene? Selv foretrekker jeg modne menn i aldreren 25-35+.. (kan sikkert strekke meg lang på alderen for mister right!) Kunne ikke falt meg inn å blitt sammen med en på min egen alder eller yngre.. Jeg er 22..