Nå kunne jeg trenge noen oppmuntrende ord...

[Anonym bruker]

Kjenner at det røyner virkelig på her, og at jeg er kjempebekymret for mitt barns framtid :,(

Har et ADHD-barn som er satt på medisinering, og det har heldigvis gitt effekt i forhold til skolen. Men morgenen, før medisinen virker, og ettermiddagen/kvelden er helt forferdelige. Da virker det som om alt som har vært unngått av utbrudd og raseri dagen igjennom kommer. Dette har stått på over lengre tid, og nå merker jeg godt at jeg har brent mitt lys i begge ender over tid.. Kreftene mine tar slutt, og jeg er fysisk og psykisk sliten. Er virkelig redd for at jeg skal havne helt nedi kjelleren. Sliter med dårlig samvittighet overfor de andre barna mine, som ikke får all den oppmerksomhet de ønsker, fordi jeg hele tiden må løse akuttsituasjoner med ADHD-barnet. Og når jeg ser hvordan dette barnets hverdag er, ja da må jeg virkelig si at jeg bekymrer meg over hvordan fremtiden dets skal bli Elsker jo dette barnet (minst) like høyt som de andre barna mine, og ønsker det alt mulig godt i framtiden, men må si at akkurat nå synes jeg ikke det virker mye realistisk... Og det gjør virkelig vondt i et mammahjerte! Har ikke tall på hvor mange kvelder jeg har grått for dette barnet mitt.

 

Beklager, at innlegget ble så langt, men nå bare måtte jeg få ut litt av følelseskaoset inni meg.

 

Takk for at du tok deg tid til å lese!

[Anonym bruker]

Huff, det kan ikke være noe gøy det da, føler at jeg har det litt som deg jeg og, mitt barn har vært utredet for ADHD uten at han har det, men han er en utrolig krevende unge. Jeg hadde avlastning til han når jeg var alene med han.

Skulle nesten ønske min sønn kunne få en ADHD diagnose slik at vi/han hadde flere rettigheter både med tanke på ekstra ressurser på skolen, og med tanke på avlastning/støttekontakt på ettermiddagstid som nok hadde vært veldig bra for han.

 

Jeg føler i perioder at jeg ikke vil være sammen med min egen sønn, bare med det andre barnet mitt, h*n er enkel å ha med å gjøre.

[Mille**]

Huff, høres utrolig tøft ut. Har dere vurdert å ha en avlastningsfamilie til dette barnet, som kan ha barnet 1 helg i mnd? Er du alene med barna?

 

Har ikke så mye oppmuntrende å si egentlig, men du skal få en stor klem ihvertfall og gode ønsker for framtiden.

 

*klem*

[Kokkeli nyter våren:)]

Ja skjønner godt du er sliten. Er du alene med barna? Sjekk om med kommunen ang avlastningshjem. Og er sikkert ekstra stønader også å få (om du ikke alt har det), så du får gratis SFO kanskje? Hørte om noen som fikk det men vet ikke helt hva kriteriene var. Det finnes sikkert også hjelp for å planlegge framtiden for barnet ditt i kommunen din. Håper du finner deg litt hjelp Ikke godt å klare slikt alene.

[Gjest]

Det hørtes ikke greit ut nei

Har ingen personlig erfaring med dette så har dessverre ingen tips eller råd.

Håper du får noe hjelp så du ikke sliter deg fullstendig ut og at du får ladet opp energinivået ditt, til glede for alle ungene dine