frøydis m/ 4 Skrevet 2. desember 2008 #1 Skrevet 2. desember 2008 herfra en stund. Grunnen er nok at jeg har hatt nok med å komme meg gjennom alle utfordringene på hjemmebane. Blant annet har vi hatt to sykehusturer med minstemann, - ble brokkoperasjon på han til slutt. Mellomste frøken har også vært noen dager innlagt for div. prøver og utredninger, uten at vi har fått noe mer svar på hva som feiler henne, men enkelte diagnoser er i ferd med å bli utelukket. I tillegg har det vært noen episoder med den største jenta igjen som tar litt av piften. Vi har vært redde og bekymret og leie oss, - og jeg kjenner litt at jeg går rundt og lurer på hva kommer nå. Det er sikkert bare dumt og unødvendig, men jeg klarer ikke helt å styre dette kjenner jeg... Men jeg kommer nok sterkere tilbake til dere siden...
Sara Rompompei Skrevet 2. desember 2008 #2 Skrevet 2. desember 2008 Det var veldig fint å se deg her i dag, men jeg skjønner veldig godt at det er andre ting som trenger tiden din ganske mye mer om dagen. Sånn er det jo bare. Får håpe at det ikke kommer noe flere dumme hendelser hos dere nå. Nok er nok liksom. Og så håper jeg veldig at dere har gjort deres med sykehusbesøk for en laaang tid fremover. Godklemmer til deg og dine fra
Trollmora Skrevet 2. desember 2008 #3 Skrevet 2. desember 2008 Bekymring tror jeg er en olympisk gren for alle mødre..... Stor stor klæm fra
selma07 og engel Skrevet 3. desember 2008 #4 Skrevet 3. desember 2008 Huff huff!! Skjønner dere så godt så godt!! Utrolig slitsomt, trist og ekkelt å bare gå å vente på hva det neste blir!! Kjenner meg veldig godt igjen!!! Det er vel bare sånn det må være, helt til man venter og venter, og det ikke kommer noe! Den dagen kan vi glede oss til begge to, og alle sammen!! Det siste her i gården er at lille skatten har fått kraftig urinveisinfeksjon pga dårlig vask fra barnehagens side!! Har sagt ifra 1000 ganger ( minst 15) om at SElma daglig har bæsj i tissen etter barnehagen, men de har ikke skjerpet seg! REsultat en uke borte fra barnehagen, 3 legebesøk før vi fant ut hva som var galt og en sykemeldt mamma!! Men frøydis: sender deg alle mine varme og trøstetanker!! og 1000 gode varme klæmma!!
Maud Skrevet 3. desember 2008 #5 Skrevet 3. desember 2008 Hei du fine flittige Frøydis. Så har altså høsten gitt deg også en tungre bør enn du ønsket for skuldrene dine :-( Dere har jammen fått deres dose med bekymringer og reelle smell i trynet. Med så lang alarmberedskap som det du har hatt, så blir det lite overskudd til andre ting. Dessuten kommer man i en klar beredskap når man flere ganger har tillatt seg å slappe av og så allikevel fått smellen. Da gjør man som du gjør nå, man ruster seg til kamp og kommer i brynje selv i fredstid. Jeg håper det finnes noen rundt deg som kan hjelpe deg å styre dine egne tanker og forventninger. Jeg kan huske at jeg har nevnt det før og da sa du at det ikke var noen der til akkurat det. Er du helt sikker på at det er riktig? Finnes det noen profesjonelle du kan tømme tanketanken hos? Det er nemlig superviktig at du fortsetter å fungere. Barna dine trenger deg og vi her i resten av verden venter på at du skal få overskuddet ditt tilbake. Stor klem
Næsningsfrua Skrevet 3. desember 2008 #6 Skrevet 3. desember 2008 Velkommen tilbake du også! Kanskje dette er dagen for å dukke fram fra gjemmestedene våre, selv bare for en liten stund? Det er noe dritt når det skjer noe ukoselig hele tida, det vet jeg av erfaring. Men om noen år, når du ser tilbake, så er det de fine stundene du husker. Kanskje det er derfor alle eldre snakker om de gode gamle dagene, for de husker bare de gode stundene? Fingrene krysses og klemmer sendes!
Graciegirl Skrevet 3. desember 2008 #7 Skrevet 3. desember 2008 Sender deg en GOD klem. Håper det går bedre for dere på hjemmebane snart.
dritgrei hei hei! Skrevet 4. desember 2008 #8 Skrevet 4. desember 2008 Hei kjære deg! så koselgi å se deg igjen! Jeg skjønner godt at du er helt klar for neste påkjenning. Jeg sover oppå madrassen for tida... alltid på vakt. Likevel velger jeg å tro at det går over... for pappa har sagt det:-) Ingenting vare evig har han sagt, og det er en trøst! Jeg syns det er deilig at du forteller hvor du er hen i løypa... for som du ser så er vi mange som holder på i den litt kronglete skogsløypa for tida... sammen finner vi frem vettu, og der kan vi drikke kakao og ha det helt lett. jeg har tenkt på dere god klem fra
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå