dåp.... kan i grunnen være litt slitsomt.

[dritgrei hei hei!]

Vi har døpt minifisen vår.

Vi hadde bestemt oss for å ha det hjemme for å gjøre det lettvindt. Så bestemte vi oss for å ha det borte for å gjøre det enda mer lettvindt, og DET ER JEG UTROLIG GLAD FOR!

 

Fredag ettermiddag kommer svigers inn døra etter at jeg har holdt på som en kjeppjaget lemmen, for at alt skulle være i orden til de kom. Jeg har for tiden latt deres satndard styre min egen standard og det er helt umulig å forholde seg til, så da de kom var jeg helt utkjørt. Dritgreipappan kom hjem og de fikk hentet lille snuppelur i bhg som valgte å komme hjem med omgangssyke. jeg blir ikke glad av omgangssyke... jeg kan ikke forklare det på noen anen måte enn at jeg har oppkast-FOBI. Jeg blir redd og rar og fjern, så dette passet i grunnen ganske dårlig.

 

Hele lørdag gikk med til forberedelser av dåpsfesten og å være på ank hele dagen, i tilfelle noen andre og skulle bli syke....

 

Søndagen kom og jeg valgte å starte dagen med to timer med angst, og gråting og dårlig mage og redsel og gråt og tårer. Hedligvis startet jeg den leken i syvtida, så da jeg roet meg litt var klokken bare ni. Jeg rakk å sove et kvarter til og med. Så fikk jeg kledd på store ungen, smatt på den omgangssyke lille jenta en bunad, og fikk pakket oss klare til avreise....

 

men ingen taxi kom. Det hadde jo snødd må vite, og da, da virker det tydeligvis ikke å forhåndsbestille taxi en gang. de ringte klokken ti over ti (den skulle komme kvart over) og sa atden bilen de hadde sendt ikke tårlte all snøen så de måtte finne en annen??????????????????????????

 

Javel, kvart på elleve var det fortsatt ingen bil her, og dårpsgudstjenester begynner klokken elleve som alle andre gudstjenester gjør, og ja.... vi hadde jo dåpsbarnet her.

 

så kom det en taxi men den var for liten til hele familien, så da tok pappan med seg dåpsbarn og storebror i den bilen, og jeg måtte grave frem vår bil.

 

med dåpsmarsipankaken i den ene hånden og en sliten liten venn i den andre skle jeg og knelte i snøen før jeg fikk plassert oss i bilen og kommet oss avgårde.....

 

Kjære vene, vi rakk det, og jeg gråt da jeg satte meg. er det mulig å få en så utrolg dårlig oppstart på en egentlig fin dag?

 

Heldgvis var phantomet der. Hun kom med fire av gutta og mannen sin. De er faddere til vår minste fis, og det at hun var der gjorde at jeg klarte å holde fokus og klarte å se at det egentlig var en koselig dag.

 

Da gjestene var sendt avgårde i går tidlig, kjente jeg at det var helt på sin plass. Jeg var sliten, og det er jeg fremdeles. Alle sammen har vært hjemme både i går og i dag. Ingen oppkast og bare en skarve syk tur på do i løpet av dagen, men akk.... hosting og feber og forkjølelse har nok en gang inntatt heimen og avløst den fryktede omgangsdriten.

 

klarer alle å være helt kule midt i alt dette her? Jeg får det ikke til,

men jeg øver...

[Sara Rompompei]

Kjære kjære kjære kjære dritgrei

 

Hva er det for slags helvete du har hatt i helgen da???

 

Uff. Får helt vondt i magen jeg altså.

 

Samtidig må jeg innrømme at en hyggelig og avslappet dåp har jeg aldri hatt for mine 3. Stress stress stress. Men på langt nær noe sånt som du hadde det da.

Så fint at Phantomet var der for deg oppi alt dette.

 

 

Her kommer et helt lass full av klemmer, koser og trøstende ord.

 

 

[Maud]

For en masete innledning på det som skal være en fin dag. Sånn egentlig, eller er det kanskje bare i fantasien? Jeg har som kjent ikke døpt noen av mine, men navnefest er heller ikke bare en fin dag. Litt masete (veldig med Lillebror) blir det med folk i huset i flere dager, mat som skal lages, ting som skal ryddes, klær som skal passe og en liten venn som ikke vil sove når det skal soves...

 

Jeg er glad svigers har reist fra hjemmet ditt og at du nå kan finne deg selv igjen. Jeg var faktisk redd jeg hadde mistet deg, ikke bare fra telefonen, men helt fra livet mitt. Det har vært så stille fra din kant lenge. Du trenger ikke øve på å være kul midt oppi alt det der, verden tåler at du ikke er kul også. Det hjelper selvfølgelig med et rolig phantom i tilværelsen, det er som balsam på slitne nerver.

 

Det var godt det var "bare" forkjølelse og feber som kom din vei nå, omgangssyke trenger du ikke! Stor klem

[frøydis m/ 4]

Kjære verden! Høres ut som en utrolig uheldig og slitsom start på en begivenhet som skal være flott og fin og et godt minne.

 

Sender deg en god klem og håper at du får noen fine minner fra dagen etterhvert som du får dette litt på avstand.

 

- Og hurra for svigers som ikke lenger er innen daglig rekkevidde...

[Trollmora]

Når vi snakker om svigermødre fra ett visst sted er jeg glad for at jeg ikke har noen i det hele tatt. Godt at de har reist sin vei og jeg håper for din del at de ikke kommer på visitt på lengelenge.

Kjipt at dagen blir nesten ødelagt av angst for omgangssyke, svigermor fra...ja du veit og et forb£$£€ drosjeselskap som i innlandet ike klarer å levere tjenesten de reklamerer for. Godt å høre at dagen tross alt ble hyggelig med phantomets rolige påvirkning. Mine unger er ikke døpt, men det blir uansett styrete nok med navnedagsfeiring, gjester, mat og oversikt over logistikken.

Skal krysse fingre for at dere nå er friske til over jul, at du får noen rolige dager med dritgreibabyen, mens du synger julesanger og koser deg med noen juleforberedelser du har lyst til.

 

STOOOOOOR klæm fra